Inger Annes akvarieprosjekt (side 90)

Plussmedlem
Ang. Septentrionalis; jeg har sett dem på Oslo City, og kjøpte nesten noen... mailet litt med samme butikk for rundt et par uker siden, og fikk høre at de hadde Septentrionalis inne fortsatt. Så du kan jo høre om de fortsatt har, om du er interessert Det er jo en kjempetøff langsnut.

Lykke til med C121 igjen, vrimling er alltid spennende. Når de først er i gang med egglegging fortsetter de jo gjerne jevnt og trutt. Det har de iallfall gjort her - flinke, flittige fisker!
Den ene hannen din synes sikkert ikke det er ille å ha tre damer for seg selv, Sissimor.

Takk for tipset, Anders. Husker du prisen også? Det gjenstår også å se om det faktisk er septentrionalis. Disse er ofte feilmerket.
Plussmedlem
Pris er jeg dessverre usikker på. Når jeg var innom sist (og så disse langsnutede skjønnhetene) var de helt nyankomne. De butikkansatte holdt på med å pakke opp fisk fra kasser mens jeg var der... så jeg tror faktisk ikke prisen var satt på ennå. Det stod ikke priser i mailen jeg fikk heller, så det beste blir vel å sende en mail/ringe og spørre

Adressen deres er oslocity@dyrego.no

Jeg ble forresten helt paff når jeg så den ene arten de skulle få inn; burgessi! Den skulle de få inn forrige uke, så kanskje svømmer de rundt der om de fikk inn riktig art, det vet jeg jo ikke Dumt jeg har blakket meg. De er nydelige, ut ifra bildene jeg har sett... burgessiene skulle koste 210,- pr. stk.

Dyrego på Oslo City er en spennende butikk. Rett og slett farlig!
Holdt nesten på å gjøre en skikkelig tabbe her. Jeg skulle fylle 90-litersstampen med vann, og det tar normalt litt tid. Heldigvis gløttet jeg oppi stampen idet jeg gikk forbi, og jeg så at det ikke øket på vannmengden. Ved nøyere ettersyn så jeg at vannslangen lå i sumpa under saltvannskaret, og den er betydelig mindre! Det kunne ha blitt både vått og salt på gulvet, og altfor lite salt i karet til saltvannsfiskene.
Kan fort bli krise med slike vanntabber, godt du oppdaget det

Hvordan går det med eigenmanni'ne da? Søsknene har formert seg i flere kar her men jeg har ikke plukket ut hulene for klekking og oppfóring og da vokser det ikke opp noen.
Eigenmanniene trives og har det bra. Jeg nyter å se dem sitte på glasset titt og ofte, med struttemagene sine. Det har ikke blitt noen lek her ennå, og nå kan jeg ikke ta kaldtvannsbytte heller, pga. at paret med L-144 nettopp har sluppet et nytt kull med småttiser. Ikke det at jeg tror noen av dem vokser opp, for av en eller annen merkelig grunn, har ikke noen av de tidligere kullene her greid å vokse opp her. Jeg har aldri hatt noe slikt problem i et annet kar, med et annet lekspar. De bare forsvinner en etter en. Jeg har kampfiskene litt mistenkt for å forsyne seg. For meg er det ikke den store krisa - L-144 har jeg nok av. Men, jeg synes jo synd på småttisene da. Jeg kan ikke se at eigenmannihannene har funnet seg noen hule eller rør heller. Jeg putta oppi en greie som jeg tenkte måtte være perfekt for dem, men der vil de ikke bo. Antakelig liker de ikke plasseringen. Den står ganske utsatt til, mest fordi jeg vil ha innsyn, for å se om noen har flyttet inn. Men jeg og fiskene er ikke alltid helt enige om sånt. Jeg får pøse på med Esha-vitaminer, og se om det får det til å løsne for dem.

Apropos kampfisk. Jeg har et mysterium på gang. En av kampfiskene mine forsvant da jeg kom hjem fra ferie. Fiskemateren min sier han var der når hun matet mens jeg var borte. Greit nok, sånt skjer. For noen dager kjøpte jeg en ny, helt nydelig kar igjen (i rødt, hvitt og blått, faktisk), og nå er han også forsvunnet sporløst. Jeg har ikke sett han ved mating, og jeg finner han ikke, uansett hvor mye jeg leter. Han bodde alene, så jeg burde i det minste finne han død i karet. Men, nei. Han og forgjengeren er helt borte vekk.

Jeg må bare nevne det geniale med vannstampen min på soverommet. Alle karene mine der er 120 eller 128 liter. Jeg tar alltid 50% vannbytte når jeg bytter vann der. Vannstampen min er så perfekt i størrelse at den går tom akkurat når karene er fulle. Det er veldig praktisk når jeg glemmer å følge med, for som en vannsøler vet: de siste literne man fyller i går alltid fortere enn de første...

Skulle tro stavekontrollen på PC-en min visste bedre på dette tidspunktet: den likte hverken lekspar, Esha eller vannbytte. Ordene er herved lagt inn i ordlista.
Snakker om å skjemme bort kampfisker: jeg har et par som bor for seg selv i en 128-liter, med Eheim eksternt filter, og gode greier... Og ja, de fikk 50 % vannbytte i kveld, de også.

Må jo le litt av akvaholikeren. Bikkja har ikke brukt vannskåla si på flere år. Hun lepjer bare i vannstampene mine. Faktisk så har hun ikke hatt vann i skåla si på noen år heller - av samme grunn. Da foreldrene mine var på besøk i høst, kommenterte min far den tomme vannskåla, og jeg måtte bare svare: se rundt deg! Her står 150 liter vann til hennes disposisjon! En gang så var faktisk alle stampene mine tomme, men Kaisa hadde vann i vannskåla si. Men det skjønte hun ikke mye av. Hun gikk i stedet og drakk av bøtta med sterkt saltvann. Det tok to dager før jeg fant ut hvorfor hun var så rar i magen, slik at jeg skjønte at jeg måtte fylle vannstampene på nytt.

Kaisa skjønner ikke helt hva det er med meg i kveld. Hun bor som vanlig i senga mi, og vil helst bo under dyna sammen med mor. Jeg bestemte meg derimot for å bytte vann på alle de 6 karene jeg har på soverommet. Det skjer veldig sjeldent at jeg tar alle karene på en gang. Vanligvis tar jeg bare ett og ett, ettersom fem av karene trenger senkning av PH. For hvert av disse fem karene har dermed aktiviteten vært: Jeg hopper ut av senga og flytter slangen jeg tapper ut med fra forrige kar. Jeg legger meg så på senga. Når innfylling i forrige kar er ferdig, spretter jeg ut av senga, og går inn på badet for å skru på vannet (slangen ligger i stampen). Jeg legger meg så på senga. Så er det opp igjen: Avhengig av hva som blir først ferdig, flytter jeg uttappingsslangen til neste kar, eller går ut på badet for å skru av vannet. Imellom disse er jeg selvsagt en ny tur innom senga. Innfyllingsslangen flyttes til nytt kar etter senkning av PH. Ny tur i senga. Gjenta for 4 kar til... Nå på det siste karet klistret Kaisa seg inntil meg under dyna, men det hjalp jo ikke. Det var jo noe vann som måtte takles igjen. Nå er jeg heldigvis ferdig, så nå kommer det vel noen fornøyde sukk fra under dyna.
Det blir visst litt spamming her i kveld, når jeg ligger på senga mi og skriver. Jeg glemte å nevne at det flytter inn noen nye fisker i helga. Før jul fikk jeg jo "lagt av" noen fisker hos Aquamanias, og det hadde jeg rett og slett helt glemt. For noen dager siden kom jeg plutselig på det. Jeg har fått sjekket at de fortsatt er i hus på Kløfta, så nå blir det tur opp dit i helga - hvilken dag blir bestemt av om det er denne helga eller neste foreldrene mine kommer til Oslo (jeg husker ikke helt). Da tar jeg jo turen innover dit selv, og sparer endel kilometere på å ta Kløfta-turen i samme slengen. Fiskene er selvsagt nesehornmallene jeg ser fram til å få i hus igjen. Jeg hadde jo en tidligere, som strøk med under varmekolbekræsjen i sommer. Nå blir det 3 eller 4 - jeg husker ikke hvor mange jeg bestilte. Har han to av hvert kjønn, blir det nok med 4 stk. hjem uansett, selv om jeg knapt har penger til mat. Prisen er forresten knall: bare 149,- pr. stk. Det klager jeg absolutt ikke over! Jeg håper forøvrig at de har vett til å leke når de kommer i hus her...
Du tuller Inger Anne: jeg har brukt opp pakkene med frossenfôr til saltvannsfiskene, kastet pakkene, og nå kan jeg ikke for mitt bare liv komme på hva jeg bruker å fôre med. Jeg har grublet i flere dager. Jeg har hatt saltvann i 2 1/2 år, og jeg husker ikke hva jeg fôrer med??? Foreløpig bruker jeg av tørrfôret, men det duger ikke i lengden pga. mandarinfisken. Pussereka mi, derimot, går totalt amok hver gang jeg drysser nedi granulat. Hvis jeg finner igjen fotoapparatet mitt (som har vært borte siden før jul - å rydde er det dummeste jeg gjør; da finner jeg ikke noe etterpå. Hmpf!), skal jeg filme seansen. Saltvannsreker er utrolig kule dyr. Forbausende mye personlighet til å finne i ei reke. Og pussereka mi konkurrerer meget vel med klovnene, som jo ikke akkurat er sjenerte heller. De sier forresten heller ikke nei takk til tørrfôr. De er ikke mye kresne.
Jeg vet jeg har nevnt det før: jeg elsker å se mandariner spise. De forsøker å stirre maten til døde før de snapper den.
Jeg kom til slutt fram til at det var mysis jeg skulle ha tak i til saltvannsfiskene. I dag har jeg vært på harrytur, og da stakk jeg samtidig innom Dyrego i Töcksfors for å spørre om de hadde. Det hadde de ikke, men ooops, det ble visst med en kampfisk hjem derfra. Jeg har tidligere hatt en helt svart CT kampfisk, Halvdan Svarte, men han er borte. I dag ble det med en ny Halvdan hjem, klin lik sin forgjenger. Valget stod mellom han og en orange CT. Ja, jeg tenkte på deg, Sissimor, da jeg så han. Men den svarte var mitt hjerte nærmest. Hvilket kar han skal få flytte inn i, er jeg ikke helt sikker på ennå. Jeg mistenker at det blir hos superarcuatusene og eigenmanniene. Ikke helt topp med kampfisk der man gjerne vil ha yngel, men det får gå. Det burde være nok gjemmeplasser der for småttiser, selv om altså L-144-yngelen forsvinner hele tiden. Foreløpig står posen i karet der det allerede har forsvunnet to kampfisker. Posen er satt der for å holde varmen noen timer, samtidig som at jeg håper på at det kan lokke fram en forsvunnet hann at han ser en konkurrent. Ikke det at jeg har mye håp om at den forsvundne kampfisken skal dukke opp igjen. Så gode til å gjemme seg er de da ikke.

Hver gang jeg er innom den dyrebutikken, må jeg bort å titte på axolotlene. I dag var det tre store beist der. Jeg gremmer meg hver gang over at de ikke er lovlige i Norge. I dag hadde de også noen nusselige frosker, som jeg gremmer meg like mye over forbudet over. Jeg digger frosker - det har jeg alltid gjort. Jeg vet ikke hvor mange små frosker jeg har fanget ved hytta vår i løpet av min barndom, men det er snakk om hundrevis. Og slik er det fortsatt: treffer jeg på en frosk når jeg går tur, må jeg plukke den opp og holde den litt i hånda. Ja, jeg vet at jeg stresser dyrene unødig, men jeg greier bare ikke å la være når det gjelder frosker. Merkelig nok har jeg aldri prøvd å kysse en. Er det derfor jeg fortsatt er single?
Du må ikke finne på å kysse froskene Inger Anne!! I verste fall ender du opp med en prins, og frosker er da mye søtere enn noen prins
Men froskene er jo ikke lov holdt i Norge... Jeg tror prins derimot er tillatt, om enn kanskje ikke i akvarium.

Det er utrolig hva som dukker opp av frossenfôr når man har arkeologisk utgravning i fryseren. I dag ble det mygglarver til coryene (og jeg frykter hver gang at kampfiskene som bor i corykar skal sprekke når jeg da fôrer) og mysis til saltvannsfiskene. I tillegg har jeg cyclops, bosmider og gammarusreker tilgjengelig. Det er ikke umulig at det også hadde dukket opp ei halv plate artemia, hvis jeg hadde gravd enda litt lengre inn i fryseren. Dermed kan jeg avblåse fôrpanikken jeg hadde tidligere. Innkjøp av mysis kan heldigvis vente til neste tur til Moss. De må jeg nemlig til Dahls for å få tak i. Mysis er typisk saltvannsfôr, så det er ikke mange dyrebutikker som har det inne. Ikke som jeg vet om i hvert fall. Og her i Askim kan jeg i hvert fall glemme det.
Jeg tigget til meg litt bensinpenger av foreldrene mine i Oslo i dag, og dermed kunne jeg ta med meg fire stk. nesehornmaller fra Hr. Amundsen på Kløfta. Kjønnsfordelingen er dessverre ukjent. Jeg hadde håpet at Hr. Amundsen var bedre trent enn meg i å se forskjell på damer og herrer, men det var jeg som måtte informere om kjønnsforskjellen. Dessverre er heller ikke jeg godt nok trent til å se forskjellen, selv om jeg vet hva den skal være; at hannen har en større leppefold enn damene, for han skal jo holde fast eggene der når de har lekt. Men, med fire individer er jeg uheldig om jeg ikke har begge kjønn. Skjønt heldig er ikke uttrykket jeg bruker om meg selv for tiden. Vi får se. Nå står de i hvert fall i poser i 325-literen, og skal få flytte inn der etterhvert. De er noen utrolig artige fisker, de der. Ikke så veldig aktive - de foretrekker å ligge nedi sanda og lure - men de liker også å spasere rundt på bunnen. Ja, de spaserer faktisk rundt! Jeg kommer nok til å bruke en del tid til å glo inn i 325-literen i tiden framover.

Jeg hadde også håpet å få plukket opp litt silikon mens jeg var der også, men han hadde akkurat gått tom. Jeg har nemlig et brukt akvarium stående i trappeoppgangen, og det akvariet bør jeg resilikonere før jeg har vann i. Og nå er jeg lei av at det står i veien der ute. Jeg gidder ikke å ta det inn før det skal brukes, nemlig. Men snart sparker jeg hull i det, er jeg sikker på. Jeg har allerede gjort noen forsøk... Heldigvis har det gått verst utover tærne, og ikke glasset.

Men, jeg var heldig med noe annet der oppe. For mens vi står og slarver (det blir alltid litt slarv der oppe. Mest positivt slarv om andre akvarister vi kjenner. Men også litt dårlige rykter om andre butikker), ser jeg en kasse med massevis av PVC-deler i. Jeg har i omtrent et år vært på jakt etter en eneste PVC-del. De har vært tom for akkurat den delen hos Dahls i evigheter, og jeg har ikke giddet å ta kontakt med Korallen, som mest trolig faktisk har slikt inne. Pga. at jeg har manglet denne ene delen, har jeg ikke fått satt i gang den mye sterkere pumpa som jeg kjøpte til sumpa for over ett år siden. Jeg har egentlig gitt litt opp. Men, Hr. Amundsen hadde nettopp bestilt inn en del nytt, og nederst i kassa lå den riktige delen. Juhu! Nå er det bare min egen treghet som hindrer meg å få satt i gang den mye bedre pumpa. Men min egen treghet er i grunnen ganske så stor, så det går sikkert et halvt år til før det blir fikset. Et eller annet sted i akvariestashet skal jeg ha PVC-lim, og forhåpentligvis er det brukbart ennå. Jeg gleder meg ordentlig til å få byttet pumpe, for den jeg har fungerer ikke altfor bra, og den har en tendens til å gå tett. Den skal kunne pumpe 1000 l/t, men det gjør den helt klart ikke. Den nye pumpa skal kunne fikse det dobbelte, mener jeg å huske. Da blir det sus i serken!
Tok et sjeldent kaldtvannsbytte i 325-literen, og brochisene fikk fullstendig hetta. Noe sier meg at dette blir det ordentlig vrimling av! Men jeg har ikke mye håp om lek.

Scalarene mine er dødsnysgjerrige på sine nye nesevise samboere. De må bort og titte på dem titt og ofte.
Sissimor
Brochiser er så søte :D

Ja, jeg elsker dem. Jeg kunne ikke tenke meg å være dem foruten. Dessverre har jeg ikke ork eller råd til å ha yndlingen min: Brochis multiradiatus, men b. splendens duger også. Jeg håper inderlig jeg greier å få lek på dem en gang, for splendensyngel skal være blant de vakreste.
De ynglene er kjempesøte! En i klubben har drettet dem, og hadde med seg småttinger på auksjon...
Jeg glemte å poste denne meldingen i går:

Svart kampfisk i mørkt akvarium = umulig å finne.

Jeg digger de nye fiskene mine. Nesehornmaller er bare fantastiske. Da jeg slapp dem ut av posen, vrikket de seg verdig ned mot bunnen. Der antar jeg at de fant seg fort til rette, for det er rolige fisker. De blir nok ikke helt fornøyde med at det er litt grovere sand her hos meg enn på Kløfta, for de liker igrunnen å grave seg ned. Man ser nesten bare den rare nesa stikke opp. Jeg gjorde et nytt forsøk på å se forskjell på kjønn, men ble ikke noe klokere denne gangen heller.

Er det noen som er PVC-eksperter her? Husker jeg riktig at jeg må pusse litt med sandpapir før jeg forsøker å lime?
I mangel av fotoapparat, har jeg bare noen dårlige mobilbilder for å vise fram mine nye yndlinger.

[External Image]

[External Image]
Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen