Inger Annes akvarieprosjekt (side 93)

Jeg har sjekket med Krizoo, og de har inne slike kråkeboller jeg ønsker meg. Og de venter trolig flere inn om en uke. Det passer meg bra, da jeg passerer strøket om to ukers tid. Det får bli en bursdagsgave til meg selv. Jeg husker forresten at det var en skrekkvisjon i min barndom om at kråkebollene beitet ned den norske tareskogen. Det har vi ikke hørt noe om siden den gang, så det gikk tydeligvis bra likevel?

Jeg går konstant og titter i 3 av karene mine for tiden: 325-literen, der nesehornmallene bor, saltvannskaret, og karet der eigenmanniene bor. Eigenmanniene er jammen noen snåle skruer, de også. Som før nevnt, vokser de i et enormt tempo. Jeg tror det kommer av at de snuser rundt i javamosekaoset hele tiden. Det er sikkert mye snadder der, og det får de stort sett ha for seg selv. Magene deres strutter skikkelig, så det er tydeligvis mye godis å finne. Men å flytte inn i noen hule, det gjør de ikke. Jeg vil så veldig gjerne ha noen smågrener, også med fine struttemager.
Trenger de hule da? Fikk ikke Rita revestrek sine på en luftslange?
Eller suser jeg nå.
Galemor
Trenger de hule da? Fikk ikke Rita revestrek sine på en luftslange? Eller suser jeg nå. :)


Det tror jeg var farlowellaen. Siste bilde med eigenmannilek var i hvert fall i ei hule.

For den som liker å se på saltvannsfisk og andre saltvannsdyr, og som har to timer å slå i hjel, vil jeg anbefale å se på denne. Her var det mye snacksy dyr, både smått og stort. Jeg ville riktignok gjerne ha sett flere kirurger. Men kulefisk og boxfish var representert, og pinnsvinfisker, både hystrix og holocanthus. Måtte le da jeg så den lille klovnefisken angripe en stor dykker. Og jeg lærte noe nytt: jeg kan bruke pussereka mi til tannpuss. I hvert fall fikk dykkeren tannstell. Saltvann er rett og slett kult!
Jeg har nå hatt en fotoseanse og sjekkemagenseanse på nesehornene. Jeg måtte ta to runder med fotografering, da det viste seg at de kan få opp en imponerende fart hvis man mister dem. En av dem lagde rot i systemet, så jeg visste ikke hvem jeg hadde fotografert og hvem jeg ikke hadde tatt. Jeg hadde aldri trodd de kunne forflytte seg fort! En av dem fikk nok også en bra kakk i hodet, da han forsøke å riste seg løs, og dermed deljet hodet flere ganger i glasset. Nå ligger de og furter etter behandlingen.

[External Image]
[External Image]
Fisk 2:

[External Image]

[External Image]
Fisk 3:

[External Image]

[External Image]
Fisk 4:

[External Image]

[External Image]

Det er altså lov å gjette kjønn.
Juhu! Krizoo har lagt av en kråkebolle til meg!
Ting går ikke alltid som man ønsker. Jeg satte inn flere muligheter for eigenmanniene å flytte inn i: et system med flere rør satt inn til veggen, slik at de ble til huler. Der har L-144 barna fra forrige kull holdt til, og det ser ut til at det har hjulpet dem til å overleve. Det er fortsatt noen i live fra det kullet, og det gleder meg. Jeg satte også inn en keramikkhule, og der ser det ut til at L-144-hannen har flyttet inn. Jeg lyste inn der nå, og det så ut som om det var egg innenfor han. De er virkelig produktive, dette paret. Men, eigenmanniene har altså ikke flyttet inn i noen av hjemmene jeg har tilbudt dem.

Og før jeg fikk postet, tok jeg en ny titt inn til L-144-hannen, og nå syntes jeg at jeg så egg som sprellet - altså wigglers. Men, helt sikker er jeg ikke, da det er vanskelig å skille barter fra småtasser i ei lys keramikkhule som det er dårlig innsyn i.
I dag fant jeg opp en ny måte å søle vann på igjen! Jeg har tre baljer som brukes til mellomlagring av vann. For øyeblikket er det riktignok bare to av dem som er i bruk: en på noenogseksti liter, og en på 90 liter. I hver av disse baljene står det en pumpe som selvsagt brukes til å pumpe vann opp i akvariene med. En ting disse baljene har, som jeg ikke helt skjønner vitsen med, er en propp i bunnen. Det har vært helt uproblematisk i mange år, helt til i dag… Jeg hadde ei venninne på besøk, og hun fant en bitteliten sugekopp like ved baljen på noenogseksti liter. Jeg skjønte med en gang at den kom fra pumpa som stod i bunnen av balja. Jeg nappa opp pumpa, og satte sugekoppen på plass. Det jeg ikke hadde merket meg, var at pumpa tydeligvis hadde sugd seg fast på proppen, så den ble røsket ut da jeg røsket opp pumpa. Heldigvis var ikke balja full, men hadde bare litt vann i bunnen. Jeg oppdaget nemlig ikke fadesen før jeg skulle sette pumpa på plass, etter å ha satt sugekoppen fast på pumpa igjen. Da fant jeg jo et hull i bunnen, der det skulle ha vært en propp. Heldigvis var det et håndkle bare 1 ½ meter unna.
I dag var dagen da jeg skulle hente kråkebolla mi, og samtidig ble det jo dagen da jeg fikk besøkt Krizoo for første gang. Jeg fikk et godt inntrykk av butikken. På saltvannssiden hadde de 6 ikke så veldig store kar, men de var pene og rene (telte faktisk bare ei glassrose), og med et forbausende bra utvalg på saltvannsfisk, i mine øyne i hvert fall. Det var stort sett fisker som ikke blir så store, og det passer meg jo godt. De hadde også en del koraller - trolig ikke så veldig spennende, men spennende nok for meg som ikke har peiling på saken. Da jeg spurte etter kråkebolla mi, ble de litt rare i ansiktet, og litt flaue. Det viste seg at det hadde vært noen innom som skulle ha en slik kråkebolle, og de trodde det var meg. Dermed hadde de altså solgt kråkebolla som var lagt av til meg. De får nye inn på onsdag, men da er jo ikke jeg i strøket. Men, de er kjekke og greie, og de tar kontakt når de skal til Østfold, slik at vi kan treffes et eller annet sted mellom Askim og der de skal, så det ordner seg.

Den store fordelen med at jeg altså ikke fikk kjøpt kråkebolla, var at da kunne jeg jo bruke pengene på noe annet... De hadde faktisk begge typene mandarinfisk inne, og flere eksemplarer av begge artene. Jeg fant meg en liten hann. Disse er VF, og det er egentlig et problem med et akvarium av min størrelse. For VF individer trenger man ganske store akvarier, da de er veldig vanskelige å få til å ta annet enn levendefôr - man er avhengig av at det er nok levende smådyr i LS-en til at de kan overleve på det. Men, han i butikken trodde at de han hadde tok frossenfôr, og han fôret med det mens jeg var der, så vi kunne se om det stemte. Og jeg tror jeg så den tok det. Helt sikker er jeg ikke, men jeg tok sjansen på å kjøpe dette individet. Dermed har jeg nå en mandarinhann igjen. Jippi! Disse fiskene er umulige å ikke bli glad i. Jeg grubler fælt på hva jeg skal kalle han. Jeg hadde tenkt at han skulle få overta navnet Lille Mandarin etter sin forgjenger, men jeg føler mer og mer at det navnet følger det forrige individet, og at jeg ikke kan gi det til noen annen. Jeg tar gjerne imot navnetips, men det må stå i forhold til Lille Mandarin og Klementine. Jeg er forresten spent på hva Klementine sier om å endelig få seg en ny ektemann. Det var forresten en veldig fin pris på mandarinen også. 300 betalte jeg, og det er ikke ille for en VF mandarin. Generelt hadde de veldig fine priser på saltvann.

Det var flere fisker jeg siklet etter hos Krizoo. De hadde en fisk som lignet veldig på mandariner når det gjaldt kroppsformen, og også måten den beveget seg på, men denne var spettete hvit/svart. En utrolig sjarmerende skapning som jeg så absolutt hadde lyst til å snike med meg hjem. Det er mulig at det var en scooter blenny - når jeg googler får jeg opp noen bilder med den riktige fargen. De hadde også den salariasen jeg har blitt anbefalt: salarias ramosus. Denne skal være lettere å få til å spise enn fasciatusen. Men, så lenge jeg ikke er sikker på om jeg har dinoflagellater i karet eller ei, må jeg vente med en ny salarias. Dino er giftig for salariaser.

Fra Krizoo ble det også med litt frossenfôr. Mysis skulle jeg egentlig kjøpe hos Dahls på onsdag, men pga. en stengt vei og dårlig med skilting, rakk jeg ikke innom Dahls. Jeg benyttet sjansen på Krizoo i dag, og kjøpte samtidig en pakke av fôret som han ga til mandarinen mens jeg var der. Jeg husker ikke helt hva det var, men jeg tror det var noe plankton av noe slag. Det står på pakka. Men akkurat nå befinner den seg i fryseren, og jeg meg i senga... Jeg fikk også endelig kjøpt akvariesilikon. Jeg har nemlig et akvarium stående i gangen, og det har stått der i nøyaktig ett år. Det karet skal resilikoneres, og jeg har vært tom for silikon. Men, nå har jeg i det minste sjansen til å gjøre noe med saken. Eller kanskje jeg burde si sjansen til å utsette det.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med Krizoo. De hadde kunnskap og var hjelpsomme. De ga meg tips til ting jeg har problemer med å få tak i, hvor jeg kunne spørre. Synd at butikken ligger på feil side av Oslofjorden i forhold til meg. Men, det hender en sjelden gang at jeg besøker området, så det blir nok ikke siste besøk av meg til den butikken. Jeg hadde lyst til å raske med meg minst halvparten av det de hadde i saltvannskarene!
Gratulerer med ny mandarin! Synd med kråkebolla da, men håper det ordner seg...
Det så ut som om det var kjærlighet ved første blikk mellom mandarinene. Mindre enn et halvminutt etter jeg hadde sluppet ut den nye, så jeg dem spasere side om side, ganske så tett sammen. Jeg ble overraska over at hannen er mindre enn Klementine, selv om hun ikke er særlig stor heller. Altså er det et ganske lite individ jeg har kjøpt. Jeg håper han har vett til å ta til seg godt med mat framover. Han er litt for tynn, synes jeg. Men er jeg så heldig at jeg hadde rett i at jeg så at han tok frossenfôr, så skal det gå ganske raskt å fôre han opp. Forhåpentligvis lærer han kanskje litt av Klementine også, for hun er ikke særlig kresen. Jeg krysser fingrene for at han vil trives hos meg. Nå gjenstår det altså bare å finne på et navn til han.
Kumquat eller Pomelo er jo også citrusfrukter
Pomelo er jo et snasent navn på en kjekk ung mandarin, vel? Eller Lime

Gratulerer med ny mandarin, håper den lever vel og lenge hos deg.
Litt bildespamming fra saltvannskaret:
Noen skiver + litt børstemark.
[External Image]

Noen av mine fantastiske glassroser:
[External Image]

Min nyeste mandarinhann:
[External Image]
Flere bilder av mandarinen:
[External Image]

[External Image]

[External Image]
Pussereka mi:
[External Image]

Noen bilder av eigenmanniene mine:

[External Image]
[External Image]
Sterbai:
[External Image]

Denne karen døde dessverre nylig. Trolig var dama hans for tøff med han. Jeg var skikkelig lei meg da jeg oppdaget det, for denne var jeg glad i. Han var sønn av Eirik Blodøks.

[External Image]

Denne dama er helt fantastisk vakker. Dessverre kommer det dårlig fram på bildet.

[External Image]
Jeg har hatt gjester i kveld, og viste dem rundt i akvariene. Da fikk jeg meg en skikkelig overraskelse: en av de forsvunnede kampfiskene har dukket opp igjen. Jeg var helt sikker på at den var død, og den har vært borte en god stund nå. Plutselig dukket den opp bak filteret. Hvilken overraskelse! Ulempen er at jeg har puttet alle stimfiskene som skal vokse seg større oppi der. Jeg håper ikke kampfisken ser på dem som mat. Neontetraene er nemlig små nok til at en kampfisk kan greie å ta dem.

Jeg har studert den nye mandarinen, og jeg har sett han spise. Ikke mat jeg har servert, men han har i hvert fall matlyst. Jeg har nå prøvd den nye maten jeg kjøpte hos Krizoo (rød plankton), og de fleste fiskene og reka gikk fullstendig amok! Jeg så også den nye mandarinen spise noe, men jeg vet ikke om det var maten jeg serverte, eller om han fant seg noe annet.

Etter det så ut som kjærlighet ved første blikk da mandarinene møttes, har det endret seg. Lille Mandarin har blitt ei sur kjerring! Hun jager litt på den nye hannen. Kanskje det har å gjøre med at han er mindre enn henne? I tillegg jager klovene også på han. Akkurat det går nok over når han lærer seg at det er et område i akvariet som tilhører klovnene. Holder han seg unna der, burde det gå bra. Klovnene er ganske så territoriale. Faktisk har han nå fått en sånn respekt for Klementine at han fyker avgårde når hun nærmer seg. Det er utrolig hvilken fart den lille fisken kan komme opp i. Jeg håper inderlig det går seg til etterhvert.
Tilfeldig bekjentskap
© Erlend D Bertelsen