Inger Annes akvarieprosjekt (side 94)

Juhu! Jeg så nettopp den nye mandarinen nappe til seg litt frossenfôr! Det er nesten som å vinne i lotto: en VF mandarin som spiser frossenfôr. Jeg har allerede blitt veldig glad i den lille tassen. Jeg har spurt både på saltvannsforum og på ReefCentral om problemet med at Klementine er så aggressiv. Det viser seg at det faktisk ikke er uvanlig. I følge Saltvannsforum, kan det komme av at han er mindre enn henne - det burde ha vært omvendt. Et råd fra RC er at jeg tar dem begge ut, og så ominnreder før jeg slipper dem ut igjen. Ulempen med det er at klovnene neppe setter pris på det. De har sitt territorium, og det er de veldig fornøyde med. Jeg har bestemt meg for å se det an litt, og så forsøke å ta ut Klementine, sette henne i en fødeboks eller noe sånt, og så la den nye fisken få bli godt kjent og ta seg ordentlig til rette. Vi får se hvordan det går. Den nye mandarinen har i det minste blitt flink til å holde seg i skjul for Klementine. En ting jeg legger merke til er at den nye er mye klarere i fargene enn Klementine. Jeg vet ikke om det kommer av at han er VF, eller bare at han er mindre.

Jeg har igjen observert det som jeg synes er en smule komisk: klovnene er territoriale dyttere. De biter ikke etter mandarinene, de bare dytter dem vekk.
En liten kopi av hva jeg skrev på Saltvannsforum i går:

Det som så ut som kjærlighet ved første blikk, viste seg å være det motsatte. Klementine er et hespetre, og jager på den nye mandarinen (som har fått overta sin forgjengers navn Lille Mandarin). Lille Mandarin har blitt litt smartere, og er flinkere til å holde seg unna henne, men litt jaget blir han. Jeg håper det kan roe seg etterhvert, for jeg ønsker jo at de skal bli et lekspar. Jeg hadde en gang i tiden både phytoplankton, rotifers og copepods, men så lot jeg kulturene dø ut. Nå har jeg tenkt å sette dem i gang igjen, og har bestilt rotifers og phytoplankton på nettet. Copepods er verre å få tak i. Det finnes der ute også, men det koster skjorta å få tilsendt, da de sendes med FedEx og lignende firmaer (så de ikke skal dø på veien). Hvis noen der ute har en liten "avlegger-kultur" jeg kan få eller kjøpe billig, tar jeg imot med takk. Men først må jeg få startet opp en phytoplanktonkultur. Det er kanskje ikke verdens beste timing, da det nærmer seg påske, men jeg er ikke verdens mest tålmodige person.

Lille Mandarin er en veldig hyggelig fyr. Han er bare sånn halvsky, så jeg får se ha en del. Det hjelper selvsagt på at jeg vet hvor han veldig ofte oppholder seg. Han har sterkere og klarere farger enn Klementine har. Jeg lurer på om det har å gjøre med at han er VF eller at han er mindre. Han er utrolig pen i hvert fall. Ikke det at Klementine er stygg heller. Jeg synes forresten det ser ut som om han er rundere rundt magen nå enn for en uke siden, og det lover bra.

Jeg håper at Klovnene kan sette i gang med lek igjen. De gjorde det i begynnelsen av min saltvannskarriere. Dessverre fikk jeg ikke yngelen til å overleve. Når jeg tok dem ut, levde de toppen fire dager. Klovnene er forøvrig ganske så territorielle. Jeg har sett dem dytte unna Klementine hvis hun kommer for nær. Jeg husker det var en her på saltvannsforum som kalte det for territoriell dytting, og det synes jeg er et flott uttrykk. Det er akkurat det som skjer.

Når det gjelder belysning på karet mitt, har jeg et mildt sagt "low Tech" opplegg. Jeg har et armatur (som egentlig er for bygging av lysarmatur) som har 2 X 39W T5, pluss at jeg har et lysrørsett (sånn med ballast og bare ledninger) som også har 2 X 39 W. Både armaturet og de to "frittstående" lysrørene ligger oppå akvariet, som er en typisk Inger Anne-løsning. Begge to har også hver sin tidsbryter, slik at jeg slipper å tenke på å slå av og på. I det siste har ikke den med frittstående lysrør virket, og jeg har vært frustrert. Så jeg bestemt meg i dag for å se litt nærmere på det. Jeg fikk viklet ledningene ut av ledningskaoset (så vanvittig mange ledninger det blir til et saltvannskar!), og skulle ta ut lysrørene. Det ene lysrøret gikk av i festet, og dermed ble det litt av en jobb å få pirket ut restene. Her måtte nebbtang, lirking og krefter til! Av en eller annen merkelig grunn satte jeg inn igjen det hele lysrøret, og koblet til strøm der jeg satt. Og det lyste! Jeg flyttet det tilbake til saltvannsakvariet og koblet det til strøm der. Mørkt! Så ble det litt mer feilsøking, før jeg skjønte at det var tidsbryteren som var røket. Så mye jobb for en så enkel løsning! Heldigvis har jeg flere ledige tidsbrytere, så det ble fort fikset. Men nå mangler jeg et lysrør...
__________________

Så tilbake til ferskvann. Jeg stakk innom en av de lokale dyrebutikkene for å se om de kunne bestille peppermyntereker til meg. Det var dessverre ikke inne på lista. Men, dermed ble det visst bestilt to kulefisker i stedet. Oisann, jeg vet ikke hvordan det skjedde. Det er et lorteti-par jeg har bestilt. Jeg har hatt lorteti før, og savner dem. Det er en morsom og ganske aggressiv art. Men det gjenstå å se om jeg faktisk får lorteti, og at jeg får en av hvert kjønn. Kulefisker er kronisk feilmerket hos leverandørene, så det er alltid spennende å se hva man ender opp med. Verst blir det hvis jeg får to hanner. Da har jeg et problem, for de kan ikke bo sammen.
Jeg går mye og titter i saltvannsakvariet. Og jeg får som regel noe å le av. Klovnene er intense i sin våken over territoriet sitt. Dessverre har de territorium midt i akvariet, så det er vanskelig å ikke bli berørt av det. Heldigvis gjør ikke disse som mange andre fisker gjør når de passer på territoriet: de biter ikke. De dytter i stedet. Eller leker bulldoser er kanskje mer riktig. Klementine ble behørig flyttet på tidligere i dag. Nå er det Lille Mandarin som har et problem. Han tusler forsiktig og sakte på mandarinvis, og har tenkt seg fra den ene siden av karet til den andre. Og da må han jo passere klovnene. Og hver gang kommer Fruen som en diger bulldoser, og kjører han i en eller annen retning, men aldri den retningen han var på vei. Og så må han begynne fra begynnelsen igjen.
Klementine begynner å bli ganske så feit. Jeg mistenker at hun rett og slett er full av egg. Kunne hun bare skjønne at Lille Mandarin er et mannfolk, så hadde livet hennes blitt enklere. Vi får se om hun skjønner sitt eget beste etterhvert.

Jeg har forsøkt å ta bilder av klovnene mine, men det er ingen enkel sak. De er jo ikke et sekund i ro. De er full fart rundt stedet sitt hele tiden. Fruen er langt mer bøss enn Lillemann. Det er helt tydelig at hun er sjefen i huset, eller akvariet. Hun har blitt god og stor, mens han forblir liten. Egentlig synes jeg han er helt nydelig, men han er enda vanskeligere å få tatt bilde av en kona hans. For å gi en oppdatering på hva slags klovner det er, er det frenatuser. Herlige skapninger. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg valgte denne arten. Jeg liker litt aggressive fisker, så lenge jeg vet hva jeg tar på meg. Det visste jeg for så vidt ikke den gangen jeg kjøpte dem - de på Dahls påstod at dette var fredelige klovner. Det tok ikke mange linjene å lese før jeg forstod at dette ikke var sant. Men, jeg synes det er helt greit. De biter eller napper ikke, bare dytter eller skyver, som før nevnt.

At jeg fikk i gang en kraftigere returpumpe har hatt en virkning som jeg ikke setter pris på. Jeg er av typen som slipper frosne terninger med fôr nedi - jeg gidder ikke å tine dem først. Jeg slipper fôret i motsatt ende av akvariet i forhold til overrenningsboksen. Klovnene kommer som vanlig i full fart (noen skikkelige matvrak!), og begynner å nappe. De trekker i terningen så den kommer i strømmen fra returpumpa, og ganske snart sitter fôret i rista til overrenningsboksen i den andre enden av akvariet. Hvis jeg ikke kjapper meg å fiske den opp igjen, forsvinner altså maten ned sumpa. Det var ikke noe jeg plagdes med før. I dag måtte jeg flytte maten flere ganger fra overrenninga til andre enden av karet.

Jeg har vært i Töcksfors i dag, og var innom Dyrego...igjen! Vi har snart hatt denne dansen i et halvt år nå. Men nå skal de endelig bestille kula jeg vil ha. Eller rettere sagt: jeg vet ikke hva slags kule det blir, for jeg blir veldig, veldig overrasket om det er den som oppgis i bestillingslista. Men det gjør meg ingenting at jeg får ei anna kule enn jeg bestiller, for jeg ønsker meg stort sett alle kulene som kan forveksles med denne. Så får vi se når og om dette fikses snart...
Hahaha! Klovnene er ekstra territorielle for tiden. De har utvidet territoriet til å gjelde nesten hele karet. Jeg mistenker veldig sterkt at de har noe på gang. Det er ikke urimelig da jeg økte litt på fôringen, samt gikk helt over til frossenfôr da Lille Mandarin kom i hus. Det jeg ler av nå, er en ny bortkjøring av Klementine. Fruen la henne over nesen og kjørte henne inn under steinen og igjennom hullet der. Det er ikke så god plass igjennom hullet, men hun ble altså grundig kjørt bort igjennom der. Klovnene mine er så utrolig artige skapninger!

Lille Mandarin har vært veldig grei i dag. Han har stilt opp til fotografering flere ganger. Bildene blir dessverre ikke så veldig bra, da det er rusk på glasset, samt luftbobler i vannet. Men bilder ble det uansett. Så er her en liten fotoseanse fra saltvannskaret.

Her er fruen:
[External Image]

Lille Mandarin:
[External Image]

[External Image]
Lille Mandarin:

[External Image]

Her ser man faktisk Klementine i bakgrunnen:

[External Image]
Dundra Klementine:

[External Image]

Lille Mandarin:

[External Image]

Lille Mandarin og en morsk Fruen i bakgrunnen. Klovner ser alltid så innmari grinete ut.

[External Image]
Lille Mandarin:

[External Image]
Mandariner er en av grunnene til at jeg ville begynt med saltvann. Små, fargerike og utrolig sjarmerende..
Ja, de er utrolig herlige skapninger. De har blitt mine absolutte favorittfisker. For meg var det salariasen som fikk meg til å starte med saltvann. Men da jeg så en mandarin for første gang, ble jeg helt oppslukt. Jeg trodde aldri jeg skulle få noen selv, da det normalt krever ganske stort akvarium, pga. at de VF (og de aller fleste mandariner er VF) sjelden tar frossenfôr. Dermed er man avhengig av et kar som er stort nok til å inneholde og opprettholde nok levende mat til mandarinene. Men så fikk jeg vite på Saltvannsforum at det er mulig å holde oppdrettsmandariner i mindre kar, og da visste jeg at jeg bare måtte ha. Lille Mandarin er riktignok VF, men i følge butikken tar han frossenfôr. I tillegg skal jeg starte opp kultur av copepods så snart jeg har fått i gang phytoplanktonkultur (phytoplankton er mat for copepods), og ikke minst fått tak i copepods selvsagt. Holder jeg copepods, har jeg påfyll av levendefôr til Lille Mandarin.
Jeg må le litt av meg selv. Jeg har hatt et akvarium stående i den ytterste gangen i ett år. Der har det stått etter at det ble tatt i hus (men altså ikke helt inn), fordi det må resilikoneres. Og det har tatt meg ett år å komme så langt å få kjøpt meg silikon. Nå har jeg det i hus, og akvariet har blitt bært inn i stua. Nå er jeg i gang med en annen lek: på dagen: i kveld skal jeg sette i gang med akvariet. På kvelden: Det må vente til dagtid og dagslys. På dagen: I kveld skal jeg sette i gang...

Jeg har som nevnt vært innom en dyrebutikk i dag, og det slår meg i dag som det har gjort meg hver gang jeg har vært innom en dyrebutikk i det siste: ancistruser er utrolig overpriset i butikker. Jeg skal ha tak i vanlig ancistrus og albino ancistrus, men jeg betaler ikke 70 for et vanlig lite knøtt og 130 for et albino lite knøtt!
Skivene mine syntes ikke noe om at jeg har fått i gang et lysrør til. Den/de har spasert halvveis under steinen den/de sitter på. Det er fascinerende det der, at de kan flytte på seg.
Jeg var innom Buster Zoo i dag, for å kjøpe to planter. En ting skal de ha: de har som regel flotte planter! Jeg måtte le litt av eieren i dag. Da jeg pekte ut den første planten jeg ville ha, sa hun: DEN planten? Det var ingen tvil om hva hun syntes om planten jeg ville ha. Hun var heldigvis litt mer fornøyd med mitt plantevalg nr. 2.
Pussereka mi greide å forvirre meg igjen i dag. Jeg var ute noen timer, og da jeg kom tilbake så jeg den satt i et annet hjørne enn den normalt sitter. Endelig har den forstått at jeg har flyttet stedet jeg slipper ned maten på. Hmm...to pussereker? Neida! Atter en gang har den lurt meg med skallskifte. Hmpf! Den greier alltid å forvirre meg når den bytter skall. Jeg burde snart ha lært...Det snodige er at den brukte det samme stedet sist den byttet skall også. Jeg er fascinert av skallet den legger/setter fra seg. Selv de ekstremt lange, tynne følehorna sitter igjen på det gamle skallet. Utrolig at den greier å trekke ut de "nye" følehorna uten å brekke noe. Reker er kule dyr!
Da jeg skifta vann på 325-literen i dag, måtte jeg samtidig replante noen planter. Da tok jeg samtidig en liten sjekk på en av nesehornmallene. Jeg fatter ikke hvordan disse fiskene rekker å spise noe som helst, når de bor sammen med den feite sjokolademalla, scalarer, brochiser og SAE. Men de greier det tydeligvis, for nesehornmalla var rund og fin i buken, men ikke helt fornøyd med å bli plukket opp. Godt å se, da jeg altså bekymrer meg litt for dem.
Jeg har bestemt meg for et saltvannsinnkjøp til, når jeg en gang har både penger og passerer en butikk med greie priser (passerer Krizoo igjen en uke etter påske, så da kan det bli?). Jeg har siklet etter en Cryptocentrus cinctus siden jeg startet med saltvann, men har ikke turt å kjøpe en pga. at det kan bli krangel mellom gobier og blennies (som f.eks. salariaser, og mine salariaser har vært noen kranglefanter). Men nå har jeg ingen salarias, så jeg trenger ikke å ta hensyn til det. Og med en slik i hus, varer det nok ikke så veldig lenge før det dukker opp en pistolreke hos meg også. De liker nemlig å bo sammen.

Det endte med at jeg sjekka magen til tre av nesehornmallene mine i dag (den fjerde fant jeg ikke - men det er helt normalt ), og alle var fine og runde i magen. Jeg grubler fortsatt på hvordan de greier å få til seg mat, for ikke nok med at de er utrolig treige - de har det også med å stikke av når maten blir servert. Mulig at scalarene er så opptatt av å slåss seg imellom, så de glemmer å spise. Men sjokolademalla glemmer definitivt ikke å spise, og brochisene kommer jo svinsende med en gang også - riktignok etter sjokolademalla, men ingen rekker matfatet før den støvsugeren. Det er i grunnen et under at noen som helst andre enn sjokolademalla får mat i det karet.

Jeg merker jeg blir mer og mer nevøs for at en av sebraplecoene skal ende sitt liv under en stein. De graver store huler under steinene i karet, og før eller senere får de taket i hodet. Men det er ikke så mye jeg kan gjøre med saken; vil de grave, må de bare få lov til å holde på med det. De liker ikke hulene de har fått av meg, og vil helst lage sine egne hjem. De har alltid elsket å ligge mellom skifersteinene i karet - det er en stabel med tre skiferstein oppå hverandre, og fiskene er små nok til å klemme seg imellom steinene. Det har gitt meg mange grå hår i løpet av årene. Men nå graver de også som gale. Hver dag krysser jeg fingrene for at gravingen skal bety noe mer, men så langt har de ikke produsert noe - jeg vet jo ikke om jeg har begge kjønn engang.

I morgen ankommer det forhåpentligvis to kuler hit - og enda mer forhåpentligvis er de en av hvert kjønn. Butikken kunne ikke love at leverandøren greide å se forskjellen. Kulene som er bestilt er carinotetraodon lorteti. Bildet jeg har linket til i fiskebasen er faktisk min forrige lorteti. Det gjenstår selvsagt å se om jeg faktisk får det jeg har bestilt - kulefisk er kronisk feilmerket fra leverandøren. Lorteti er heldigvis ikke den mest feilmerkede, så det er større sannsynlighet for at jeg får det jeg har bestilt enn ikke. Dette er faktisk en ganske aggressiv, liten sak, og det er ingen selvfølge at jeg kan holde dem som par. Det krever et godt beplantet akvarium (noe som er en sjeldenhet hos meg - jeg har ikke grønne akvariefingre), og det kommer an på temperamentet på de enkelte individene. Akkurat det siste er typisk kulefisk. Kulefisk leser ikke "bruksanvisningen", så det kommer alltid an på individet, om de er som det du har lest deg fram til. Enda mer gleder jeg meg til det skal ankomme en kulefisk til Dyrego i Töcksfors. Men, når det skjer, vet jeg ikke. Denne føljetongen har vart i et halvt år, så der tar jeg ingenting for gitt. Kula jeg bestilte der var oppgitt til 8-10 cm, så det er en av de større klumpene. Selvfølgelig ingenting i nærheten av fahaka eller mbu - de blir digre - men en grei kulestørrelse synes jeg. Jeg liker kulene fra the target-group. De og carinotetraodonene er min spesialtitet blant akvariefisker.

Apropos kulefisk: jeg lurer på hva palembangensisen min ville i kveld. De eneste gangene den kommer fram og titter på meg, er når den vil ha mat. Men den fikk mat i går kveld, og har ingen grunn til å være sulten i kveld. Likevel stod den der i hjørnet, og tittet ned på meg i senga. Mulig at den likevel er sulten, da det må ha vært en uke mellom de to siste fôringene. Den får mat bare når den ber om det, og det gjør den ikke ofte. Ikke vanlig for en kulefisk i det hele tatt, normalt tigger de hele tiden, men denne er spesiell. I grunnen tror jeg det er hele den arten som er spesiell. De har i det hele tatt et merkelig temperament, disse fiskene. Min vante fiskepasser fortalte i dag at han/hun hadde et raserianfall sist hun fôret fiskene mine (i juleferien). Det som er normalen for denne, er at den ligger i ro til maten kommer dalende, og så styrter den fram og hogger innpå. Men da hun slapp nedi reka, blåste den i maten, og føk rasende rundt i karet, tydelig sinna.
To nye kuler er i hus, men hva jeg har fått, er jeg jammen ikke sikker på. De var bestilt som lorteti, men jeg er ikke sikker. Hunnen var i hvert fall en hunn, enten lorteti eller irrubesco - de er umulige å se forskjell på. Hannen ser ut som en blanding av en irrubesco og en hunn, men det betyr ikke at det ikke er en lorteti. Jeg husker at den forrige lortetien min så ut som en irrubesco lenge, før den skiftet farger og "ble" til en lorteti. Så det ser altså ut som om jeg må smøre meg med tålmodighet, og se hva den blir når den vokser. Jeg krysser fingrene for en lorteti, og krysser fingrene for at mangelen på rødt i halen betyr at det ikke er en irrubesco. Jeg mener å huske at det var det som skilte de to artene sist jeg fikk en lorteti i hus også. Det som gleder meg er at de i hvert fall er i god form. Runde og gode mager, og ikke tegn på innvollsorm som veldig mange har når de kommer i butikken. De skal likevel få en kur av meg, for kulefisker er notoriske når det gjelder innvollsorm. Dette er forresten en av kulene som skal ha snegler i kosten, så nå må jeg begynne å plukke snegler igjen - jeg som nesten har utryddet det jeg har av pestsnegler. Jeg får glede meg over den ene jeg oppdaget hos sebraene her en dag. Jeg bannet inni meg over at det på ny har kommet snegler dit - den kom trolig med de nye plantene, men nå kan den altså komme til nytte, stakkars liten.

Jeg skal se om jeg får tatt bilde av de nye kulene mine i kveld. Nå står de til tilvenning, og da skal de få være i fred for nysgjerrige blikk.
Grattis med nye kuler ,venter spent på bilder av de
Jeg skulle ta bilder av kulene mine dag, og måtte lete lenge etter hannen. Da jeg endelig fant han, var det dårlige nyheter. Jeg trodde først han var død, men da jeg tok han i hånda, viste det seg at han fortsatt var i live. Men, det er ikke mye håp om at han står det over. Jeg har medisinert med Esha 2000, men det er virkelig, virkelig et mirakel om det går bra. Hunnen er derimot i fin form. Hun er en meget pen, liten frøken, selv om hun er skeptisk til matmor ennå. Så å få tatt bilder av henne, er ikke enkelt. Når hun ser meg utenfor karet, siger hun sakte i skjul. Det er som om hun ikke vil at jeg skal se henne gjemme seg, for det er liksom sånn tilfeldigvis at hun siger i skjul bak noe, som om det ikke var planen i utgangspunktet.
Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen