Jeg har også denen typen yngel nå Mine er 14 dager gamle Jeg oppdaget dem ikke, eggene, eller yngelen, før de en dag plutselig svømte ut av kokosnøtta jeg har i akvariet. Så de er nok 17 dager gamle kanskje. Jeg oppfatter det slik at mine ciklider ikke blir stressa av noe som helst, samme om jeg skifter vann, slamsuger eller styrer med noe i eller på akvariet. Av en eller annen grunn stoler de så på meg at de overhodet ikke blir redde eller stressa. Ikke yngelen heller. De kommer gjerne og setter seg på hånden min Jeg lurer derfor på om fiskene kanskje blir mer tamme og uredde dersom de får litt mye menneskelig kontakt fra fødselen av? Foreldrene er ikke aggressive overfor meg, men kommer det fremmede på besøk som kikker inn, så kan de fort forvandles til små søte uhyrer som forsvarer sine små. De ser ut til å være enormt stolte over babyene sine, og koser seg glugg ihjel med dem. Det er virkelig en fryd å se på.
Jeg er klar over at vi nok kan avle bort deres naturlige instinkter og væren men dette er tross alt akvariumfisk som skal leve sammen med mennesker i et akvarium og ikke ute i naturen. Man kan vel nesten sammenligne det med ulv og hund. Vi har avlet frem hunderaser som er blitt menneskets beste venn og som har gjensidig glede av kontakten.
Mine yngel får micromark som jeg dyrker selv i et par plastdunker (man må stadig sette ny kultur, hver uke) og tørket artemiapulver for yngel. De har også prøvd seg på å ta noen jafs av oksehjertet jeg forer de voksne med, men de røde mygglarvene har jeg en følelse av at jeg ikke skal fore med mens yngelen er små. Vet ikke hvorfor men slik føles det. Jeg prøver å bruke litt intuisjon
Det er fantastisk artig å studere disse fiskene og de gir meg stor glede.
Men, det jeg lurer litt på er, kan man egentlig ødelegge denne rasen dersom man driver med "innavl" eller har ikke dette noe som helst å si?
