Ja, du kommer ikke til å angre deg.
Jeg hadde andre fisker før og de var bare kjedelige . ..
Det morsomme er at disse bittesmå yngelen har sin medfødte personlighet selv om de er så små. Jeg forer de voksne med oksehjertebiter og de små yngelene prøver å rive løs biter til tross for at de er så bittesmå. Det ser temmelig komisk ut Tror ikke de greier å få løs noen bit heller. Men, jeg forer de små med bittesmå micromark som jeg dyrker selv + artemispulver for nyfødte, så de spiser dette og er ganske grådige. Merkelig at noe så smått kan greie å spise så mye Og det er en fryd å se foreldrene, de er sååå stolte av sine babyer og forsvarer dem med sitt liv. Og når jeg forer så spiser de ikke selv men overlater all maten til babyene. De er virkelig selvoppofrende. Og jeg har vel vært heldig med par for de ser ut til å ha et perfekt forhold, de leker og koser seg og ser så forelsket ut disse foreldrene. De er ikke så store, de er vel 5 cm . Hannen er mye større enn hunnen og jeg syns ikke hunnen har vokst i det hele tatt siden jeg kjøpte henne. Men hun har jo knapt spist noe da hun først lå inne i kokosnøtta i et par uker og ikek gikk ut for å spise, og så kom babyene og da har hun spist sparsommelig. Men, np blir jo uansett hannenmye større enn hunnen i denne rasen. Jeg synes hannen er flott å se på, veldig fin!
Greit nok at denne rasen kan formere seg veldig raskt, men, legger dem egg igjen kan man jo alltids fjerne dem hvis man ikke vil ha flere. Ellers kanskje storesøsknene kommer til å spise dem:P Slik er naturen.
Men, det å være foreldre er jo hele vitsen med deres liv; det er det de lever for og som gir dem glede. Og det er det som er det artige med å holde fisk: å se dem få små babyer og være vitne til hvordan de steller og gir disse små omsorg....
