Hei, jeg har bare et spørsmål av nysgjerrighet. Jeg har elfenbenciklidyngel på 7-8 uker og noen av dem er dobbelt så store som de andre, de som er små er de som er minst frekke i matfatet og som gjerne holder seg på bunnen av akvariet hele tiden, mens de store er de som gjerne kommer opp og tigger mat og er mer uredde.

Er det hannene som er de store eller har ikke kjønn noe å si for hvem som er frekkest/mest uredd av yngel?

De er foret opp på micromark, artemis, oksehjerte, for for bunnspisende fisk, og litt flakfor. Så de har fått variert kost og de små som helst holder seg på bunnen har jo også fått rikelig med mat. Og jeg har foretatt hyppige delvannsbytter fordi jeg vet at dette vil bidra til at de vokser raskere.

Jeg er bare nysgjerrig og jeg er nybegynner med yngel og lurer på hvorfor noen vokser så mye raskere enn de andre og om det har noe me dkjønn å gjøre. Hannene blir jo mye større enn hunnen av denne rasen og hannene vokser kanskje raskere?

ja det med maten er enten de grådige eller så ser de små huner :P

Ok.. tror du kanskje at de som er frekkest og mest grådige er de som blir mest typiske for rasen da? dette er jo en revirhevdende og aggressiv rase. De som holder seg på bunnen kanskje er mer forsiktige og vil ikke være noen typiske sebraciklider? De spiser jo knapt, og de spiser kun det som faller ned på bunnen.

Jeg tenkte jo levere mesteparten av disse til dyrebutikken da de har sagt at de gjerne kjøper opp fra meg, men vil beholde noen få selv, kanskje 6 stykker.

Men, da blir det jo valgets kvaler på hvilke jeg skal beholde og ikke minst om jeg jeg skal beholde bare hanner eller bare hunner Vel, egentlig føler jeg jo mest for å beholde de tamme som spiser fra hånden nå og som er morsommere å ha med å gjøre enn de som bare ser litt passive og forsiktige ut på bunnen da...

Jeg liker hanner best da jeg føler at man får mer kontakt med dem, de virker mer bevisste og roligere også. Men, lurer litt på om de vil sloss og hevde revir osv om jeg feks kun har hanner? Hvis det ikke er andre fisk eller hunner i akvariet, vil det da gå greit å ha kun hannfisker sammen?

Du virker som du har så god greie på ciklider så derfor spør jeg deg

Hos veldig mange ciklidearter så bestemmes ikke kjønn før etter flere uker så den gjengse teorien om at det er hannene som er størst og hunnene som er minst er en sannhet med store modifikasjoner i hvertfall så lenge de er små
Hvor lang tid det tar før yngelen hos sebraciklider/elfenbenciklider ("potet / pottet") vet jeg ikke men det er flere mellomamerikanske ciklider (citrinellum bla.) hvor det er kjent at de skal ha skiftet kjønn som voksne.

Videre er det uomtvistelig tilfelle med bl. a Crenicara punctulata at de kan skifte kjønn fra hunn til hann - som voksne utvokste fisk - ved behov.
Jeg har selv hatt en hunn som fikk yngel med en stor flott hann. Etter at han døde skiftet hun kjønn og fikk yngel med den neste hunnen på rangstigen.

Har selv flere ganger sortert ut yngel etter størrelse for å se om jeg havner ut med bare hanner i ett karr og bare hunner i ett kar og har aldri fått det til.
Det finnes en del beskrivelser på fisk som utvilsomt har skiftet kjønn både fra "populærlitteraturen" og fra mer vitenskapelige beskrivelser.

Min teori er at det rett og slett er forskjell på yngelen hvor tøffe de er i trynet og matlysten. De tøffeste og glupske vokser raskest uansett kjønn.

Jeg ville derfor bare vilkårlig ha plukket ut 6-7 fisk til "eget bruk".
Sjansen for at du skal få et par ut av dem er nærmest bombesikker etter min mening.

Takk for svar. Jeg har lurt veldig på dette altså

Og veldig interessant det du forteller om at noen arter kan skifte kjønn (!) Utrolig gøy å få vite. Jeg ante ikke det.

Men, mitt spørsmål om jeg skal beholde hanner eller hunner, er dog fortsatt ubesvart Men, jeg går ut ifra at det ikke spiller så stor rolle om man har bare hanner eller bare hunner, dersom man vil velge å kun ha et kjønn for å ikke få yngel i ett sett.

Hunnen jeg har virker jo temmelig aggressiv og jager gjerne bort yngelen som nå er ca 8 uker gamle. Men, ikke tro at de lar seg jage så lett, de kommer raskt tilbake og er uredde. Ganske artig å se på. Å studere fiskenes atferd er i det hele tatt ganske interessant Det ser ut som om hunnen/moren har det svært morro, hun leker rett og slett. Og det er vel det fiskene gjør hele tiden. Ihvertfall denne rasen; for dem er alt en lek. Selv når det er blodig alvor.

Når foreldrene fikk yngel så oppfattet jeg at det for dem var en lek, selv om de aggressivt og ansvarsfullt forsvarte yngelen, så var det samtidig en lek mellom foreldrene som gikk mer ut på å fylle rollene de hadde enn å egentlig ta seg av yngelen. Jeg oppfattet det slik at det rollespillet de spilte ut seg imellom var en lek de virkelig nøt. Det var veldig fint å se på Helt til en dag da leken gikk over i drap:P Hannen prøvde å drepe moren, og moren følte seg fullstendig knust og misslykket da hun fikk skylden for at de nye eggene ble stjålet. Det hjalp ikke å ta hannen ut av akvariet heller; hennes følelse av å ha misslykkets i rollen og bli avvist av hannen var fullstendig. Samtidig så hadde hun nok en slags kjærlighetssorg og savnet hannen.

Det tok flere uker før hun sluttet å sture og begynte å "leke" igjen og trives. Og babyene brydde hun seg ikke om da, hun ville helst ikke vite av dem, bet etter dem og ønsket seg mest av alt ut av akvariet. Men, nå leker hun med yngelen, det er liksom blitt et samspill og en glede igjen for henne. Det er godt å se at hun nå føler seg vel igjen.

Hunnen har hele tiden vært sky og aldri spist av hånden min før, men nå som hun må konkurrere med nær 80 andre (yngelen) så er hun faktisk blitt så freidig at hun for første gang tar mat fra hånden min.

Jeg synes det er litt gøy å få dem "tamme" og de fleste er jo uredde og når jeg putter en hånd ned i vannet så kommer de og napper og leter etter mat. Men, om de forblir så tamme som voksne gjenstår jo å se. Jeg antar at det er noe helt annet med en flokk ivrige & grådige yngel enn fullvoksne og færre fisk.

Hele tiden spør jeg meg selv hvor mye oppfatter fisk, hvor bevisste er de, hva føler de? Er alt bare instinkter eller er de faktisk istand til å utøve en slags vilje? Men "vilje" og "trass" er to vidt forskjellige ting. Trass er det vi mennesker har som barn, og etterhvert som vi modnes får vi "vilje". Noen av oss utvikler aldri viljen, men forblir evig på trass-stadiet

Trass kan vel også kalles et slags instinkt, siden det fungerer så fullstendig ubevisst. ..

Jo Stenersen

Hos veldig mange ciklidearter så bestemmes ikke kjønn før etter flere uker så den gjengse teorien om at det er hannene som er størst og hunnene som er minst er en sannhet med store modifikasjoner i hvertfall så lenge de er små :) Hvor lang tid det tar før yngelen hos sebraciklider/elfenbenciklider ("potet / pottet") vet jeg ikke men det er flere mellomamerikanske ciklider (citrinellum bla.) hvor det er kjent at de skal ha skiftet kjønn som voksne.

Tenkte bare å komme med en utdyping til Stenersens svar.

Mange ciklider (alle?) fødes som hermafroditter, Ph og temperatur er for noen arter utslagsgivende på hvilket kjønn yngelen utvikler.
I ett forsøk med Apistogramma ble kjønn bestemt rundt 50 dager etter klekking (se for eksempel i Cichlid atlas 1 og 2 -det er vel Rømer 2000).

I forsøket Rømer henviser til her ble samme eksperiment som du har utført gjort Jo (bortsett fra at de dissekerte yngel for å se på utviklingen av kjønnsorganer underveis). Deres konklusjon ble at man må tenke bakvendt: Yngelene blir ikke store fordi de er hanner, de blir hanner fordi de er store.

Embla:
jeg vil absolutt anbefale deg å skaffe boka: "Cichlids, natures great experiment in evolution" av Barlow (2000) den er mulig å bestille ganske billig på nettbutikker.
Fantastisk bok som beskriver det meste av ciklide atferd fra et evolusjonsperspektiv og har et helt kapittel viet til kjønnsskifte.

Jeg tror du vil se at mye av den rituelle atferden i forbindelse med forplantning og yngelpleie du observerer har lite med lek å gjøre, som du selv sier: "Helt til en dag da leken gikk over i drap" Vi vil vel helst ikke at barna plutselig skal begynne å drepe hverandre på lekeplassene rundt om?
En mulig lekatferd (play behavior), som jeg for dette innlegget bare forenkler til som "å late som" er hvis foreldrefiskene signaliserer til yngelen: "FARE søk dekning" når de vet at miljøet er trygt bare for å trene yngelen i hurtig å søke dekning. Jeg har ikke observert slik atferd hos mine fisk, i hønseflokken jeg hadde før derimot........
Sebraciklider praktiserer en annen svært intressant strategi, adopsjon av andres yngler. Det er faktisk gjort norsk forskning på akkurat dette. De kan adoptere eldre yngel som kan lære deres sverm å komme hurtigere ned i sanda eller yngre yngel som blir "etterslep" ved fare og har større sjanse for å bli spist av rovdyr.

Her ble det mye tung teori tidlig på morgenen, lykke til hilsen Ola.

Takk. Jeg skjønner at jeg må skaffe meg den boken, for her er det visst meget at lære