Fare for innavl?

Hei!

Bare lurer på en ting. Når man kjøper palettciklider fra butikk, er dette da paletter fra samme kull? Er det ikke en hvis fare for innavl her?

- Elise
Det kommer jo an på hvor butikken har fått dem fra. Er fisken kjøpt inn fra private er det selvfølgelig nesten garantert samme kull.

Det trenger ikke bety at yngel du får etter å ha kjøpt fisk har mange misdannelser etc. Men en økt sannsynlighet for at noen har det, er det jo. Så slikt sett lønner det seg å kjøpe forskjellige steder eller spre innkjøp ut i tid.
Ok, så det kan være lurt å spørre i butikken om det er fare for innavl? Evt kjøpe hos privat-personer?
Plussmedlem
Veldig ofte er fisk i butikk handlet fra grossist, særlig så vanlige fisker som paletter, så sannsynligheten for at de deler samme opphav er ikke så stor.
Dessuten blir sjelden innavl et problem før det har foregått i flere generasjoner hos fisk.
Så spør i butikken hvor de har kommet fra hvis du er redd for innavl.

Mange arter, og nå snakker jeg ut i fra evolusjonært ståsted, har blitt til gjennom slik konstant innavl. Naturlige hendelser som ras, jordskjelv o.l. kan separere individer fra omgivelsene og frata dem muligheten for å blande seg med artsfrender fra andre områder. Dermed har de sjelden noe valg for å videreføre arten enn å avle seg med hverandre.
Dette kan, gjennom generasjoner og med innvirkning fra andre miljøfaktorer gi opphav til en helt ny art. Så innavl er ikke utelukkende negativt, i et stort biologisk perspektiv.
Dette har selvsagt en haug med forutsetninger for at det skal lykkes, som blant annet størrelsen på populasjonen som ble avskåret, deres generelle helse, tilgangen på føde og en rekke andre.

Det mer nærliggende for en akvarist er jo da at fisk som har samme opphav avler med hverandre, hvorpå deres avkom også avler seg med hverandre.
Når slik type avl har pågått en stund, vil det bli et problem for fiskene, med økende muligheter for misdannelser, dødfødsler, genfeil og sykdomsmottakelighet.
En generasjon med innavl er neppe et problem, men hvis man som akvarist ønsker å holde samme type fisk over en lengre periode, for så å videreavle de, gjør man klokt i å introdusere nytt DNA i form av nye artsfrender i miksen.

Også vi mennesker (homo sapiens) er et resultat av tilnærmet innavl. På den tid da vår art oppstod i Afrika, var kontinentet i en periode med langvarig tørke og anslagene gjort av forskere på dette område forteller at vår art talte så få som 5000 individer før klodens klima bedret seg og Afrika etter hvert ble grønnere og livet lettere å leve for våre forfedre.
Her treffer man selvsagt på en annen evolusjonær prosess, naturlig utvalg, som i sin tur gjorde at de ca. 5000 var de mest ressurssterke og intelligente. Og med seg i sin genetiske bagasje kanskje den viktigste, og tildels mest oversette kvaliteten vi har å skilte med: Evnen til abstrakt tenking.

Det siste her er veldig på siden av det du spør om, men jeg drister meg til å slenge det med da jeg synes det på sitt vis er relevant i forhold til innavlsspørsmål og forståelsen for naturlige prosesser.
Så unaturlig det enn er å holde fisk i et så begrenset miljø som et akvarium, så slipper vi ikke unna slike prosesser.
Takk Viktor, jeg kommer til å unngå innavl så langt det er mulig Har per dags dato ikke akvarium i drift, men har planer om å sette opp 1-2-3 stk kanskje, når plassen tillater det. Derav dukket dette spørsmålet opp, siden jeg er glad i palettciklider og har planer om å skaffe dem Men takk for all infoen!
Viktor
Når slik type avl har pågått en stund, vil det bli et problem for fiskene, med økende muligheter for misdannelser, dødfødsler, genfeil og sykdomsmottakelighet. En generasjon med innavl er neppe et problem, men hvis man som akvarist ønsker å holde samme type fisk over en lengre periode, for så å videreavle de, gjør man klokt i å introdusere nytt DNA i form av nye artsfrender i miksen.


Mye bra i dette innlegget. Jeg har selv en guppystamme som til tider har vært nede i 5-6 individer, og som ikke har fått nytt blod på minst 5-6 generasjoner. Jeg nevnte dette for en jeg kjenner som er biolog, og han kommenterte at denne type innavl faktisk kan styrke genene fordi recessive sykdomsgener blir avlet ut av populasjonen (de "dårlige" genene blir mer fremtredende, og derfor vil de på lang sikt rett og slett dø ut, mens de "gode" genene vil formere seg videre og bli i populasjonen).

Selv har jeg observert at guppyene mine er langt mer homogene enn før, det ser jeg på som en bekreftelse på at innavl (linjeavl) antakelig er veien å gå for å avle fram en ny variant.

Det er også en slags ulempe med homogenitet: Når alle individene i en populasjon har tilnærmet samme gener, sitter de igjen med veldig små muligheter for å evolvere seg videre, noe som gjør populasjonen veldig utsatt for utryddelse hvis miljøet skulle forandre seg. I et akvarium er nok dette ikke noe stort problem.

En annen interessant ting, som jeg lærte av å lese Artenes opprinnelse, var at kryssing av linjeavlede (innavlede) populasjoner kan føre til enorm variabilitet i avkommet. Jeg tror balansen mellom linjeavl og kryssavl er hvor "kunsten" i kunstig avl ligger. Og så lenge vi ikke har mulighet til å lese og analysere genomene til fiskene, må vi gå etter ytre trekk og intuisjon - så for menigmann vil det nok fortsette å være en "kunst" en god stund fremover.
Det var interessant... At innavl faktisk kan være bra? Men man må vel selv ta ut de svake individene da? Og så kan man vel krysse inn nye gener av og til, for å sjekke ut om det er noe nytt å variere med
Rutta89
Er det ikke en hvis fare for innavl her?


Søk på ordet innavl på forumet kan gi deg masse tilbakemeldinger på temaet, det gir hundrevis av treff.
Jeg går utfra at vår akvariefisk består av innavl i stor grad, men prøver selv så godt jeg kan å være innavelen bevisst. F.eks har jeg kjøpt L144 fra forskjellige kanter av landet. Har beholdt én hanne fra den ene kjøperen, så skal jeg beholde alle hunnene fra den andre kjøperen (når de er så store at jeg kan skille kjønnene).

Jeg har også en VF paletthanne, han går med to paletthunner som er søstre (og deres bror) fra eget avl av et par andre paletter jeg hadde tidligere. Denne broren vil selges når han er større og mer salgbar, for å forhindre innavl.

Jeg har to L333 som er søsken. Når disse er store nok til å kjønnsbestemmes, så vil den ene byttes ut med en fra en annen selger (såfremt de er av forskjellige kjønn). Det jeg håper på, er at begge er av samme kjønn, slik at jeg heller kan kjøpe én av det motsatte kjønn på et senere tidspunkt.

Slik prøver jeg mitt beste for å ikke bidra til innavlen, selv om jeg nå leser at det ikke er noe krise
Ja, det som Kampfisk skriver er jo riktig. Ved innavl kommer flere recessive gener til uttrykk og slik kan nye egenskaper komme fram. Det er også derfor flere gen feil kommer til uttrykk. Når en da krysser ulike slike linjer får en det ferdige "levedyktige" produktet.
Men de fleste hobby akvarister vil nok helst avle fram sunne individer av den varianten / arten de allerde har. Å komme fram til nye, sunne og genetisk stabile varianter av en art er ikke gjort i en håndvendig, det krever stor tålmodighet og en god porsjon flaks. Derfor vil det nok, for de fleste, være best å velge individer som ikke er nært beslektet. Slik at en oppnår størst mulig overlevelses prosent og en mest mulig robust yngel.
Dessuten er det mitt inntrykk at ciklider, når de velger partner, foretrekker en ubeslektet partner framfor eksempelvis søsken. Vet ikke om det stemmer, men om det gjør det, vil det nok være lettere å avle ubeslektede individer.
Tilfeldig bekjentskap
© Mona Opland
Reklame for plussmedlemskap