Hattemannens akvarier (side 10)

i posen. I det minste håper jeg det. Buddy hadde i overkant med javamose i karret sitt og den eneste var 100% sikker på var dame forsvant i mosen. Men jeg tror det ble dame likevel. Knerten virker ikke nevneverdig interessert så langt men vi får se hvordan han ser på henne efter litt fritid. Det kan jo hende Knerten er en rasist-fisk også. Den nye damen er vesentlig mørkere i skjellene sine, og ikke fullt så kraftig som den forrige.
Stakkars amanoer... håper jeg.
Spennende tråd
Du får prøve å lure henne ut å ta ett bilde.

Og ja gratulerer med ekteskap og alt Bedre sent enn aldri
Takktakk!
Det beste med å ha tråd er når andre kommenterer. Da føler man seg ikke bare som en gutt med dagbok.

Har allerede fått tatt et par bilder, må bare få lagt dem ut og sjekket at de er OK. Det ble middelbart fargeskifte på begge 2 og hennes mørke cleithracara maronii-aktige brunsvarte farge ble gul omtrent fra hun kom ut av posen. Knerten på sin side fikk igjen sin skinnende lyseblå drakt. Vi får tro det er siste gang på en stund at amanoene kan fråtse i røde mygglarver i sentrum av karret.
Definitivt en dame
Aldeles ikke fordi hun er så feminin. Tvert i mot viser hun en voldsom aggresjon overfor alt som nærmer seg kokosnøtten og har et distinkt gult preg efter å ha blitt introdusert for Knerten. Tror jeg kaller henne Callahan efter Leslie Easterbrooks karakter fra Politiskolen.

Knerten holder seg på avstand for tiden. Det kan være klokt for damen terroriserer alt hun kommer over for å markere sin dominans per nu... Damn så sinna...

Bilder av nyervervelsen:


Akkurat som damer flest eller hva samt viser hvem som er sjefen og tar kontroll over det meste
Nydelig var hun uansett. Ligner litt på min ene dverg sommerfugl ciklide. Den andre jeg har, har mere sorte markeringer både på kropp og finner.
Trulsemann...

Er det kona mi du beskriver......?
Fornøyd
Hun er nok penere enn den andre hunnen ja. Men også mer "brå" og stakkars Knerten kan nok få kjørt seg her... Får kjøre på med discusgranulat og mygglarver og tro han tar henne igjen snart.

Hehe. Har aldri møtt din kone (så vidt jeg vet) Leif, men det kan jo hende. Har ikke sett denne type adferd i en fisk før. Vi har vel ikke noe godt ord på det i vårt eget språk, men våre engelskspråklige venner har noe som heter "ferocious"... Der er vi nok inne på noe. Regner dog med hun roer seg litt når hun føler at hun er dronning.
Grattis med ny hunne Truls! Ingenting bedre en medgang og tilgang på Apistoer he he he
Takktakk
Får håpe hun er amorøs også da, (som Callahan, dog ikke før i oppfølgeren) og ikke bare en bitch.
Men fanden da....
Så var han borte. Den puslete, litt fargebleke Knerten. Mens andre hanner bruste med finner og masse farger lyste han som en svært lyseblå liten lanterne aller best i mørket.
Jeg fatter farsken ikke hva som skjer i dette karret. Målte umiddelbart vannverdier og fikk utslag på 10mg/l på nitritt. Det er selvsagt ikke godt nok, men at det skal føre til at all apisto dør mens bare reker og snegler overlever (har vært sterk sneglevekst i det siste) synes jeg er merkelig. Han virket å ha litt hoved underleppe (dog ikke stort mer enn den som ligger på forsiden i fiskedatabasen) dagen i forkanten og var mindre synlig enn han pleide. Jeg innrømmer at jeg regnet med han bare var litt skremt av den dominerende Callahan... Men i dag lå han død i amanokroken. Grrrrr!

Nuvel. 50% vannbytte og for første gang så Callahan litt usikker ut. Det varte dog 30 sekunder før hun sporenstreks skambanket et par reker for å vise at intet hadde forandret seg.
Det er trist å komme hjem til slike nyheter Trulsemann. Men alt har en ende sies det. Trist er det når enden kommer, slik som nå. Ikke mist motet, men stå på videre. Du vil få nye muligheter og vil mestre utfordringer som kommer fremover.

Hva har du igjen av Apistogramma i karene dine nå?

Leif
Callahan
er faktisk den eneste jeg har igjen. Har mål GH til 2 også så det skal ikke være noe som helst i vegen med det karret for panduroer med mindre det er noe sykdom i det, men all den tid coryene var friske og amanoene er happy synes jeg det er merkelig om så skulle være tilfellet...
Dæven døtte...
For et rasende kvinnemenneske. Klarte ikke være så tålmodig som jeg sikkert burde ha vært og hentet meg en staselig hanne i dag. Han har blitt kjeppjaget fra han kom. Heldigvis skjønner han at det ikke er et tegn på kos når hun kommer med gjellene vrengt og gul som draktene til Moss i fullt firsprang. Kan ikke se hun har skadet ham, men undres meg litt på hvorfor hun er så amper på den eneste muligheten hun har til litt kos. Blir definitivt ingen yngling før hun roer nepen et par trinn.
Noen av huene kan jo være riktig så hissige har jeg hørt.
Kanskje det er en hann i kvinnedrakt eller no.
Du må jo nesten dele bilde av den nye herremannen da
Truls O. Bjørhei
For et rasende kvinnemenneske. Klarte ikke være så tålmodig som jeg sikkert burde ha vært og hentet meg en staselig hanne i dag. Han har blitt kjeppjaget fra han kom. Heldigvis skjønner han at det ikke er et tegn på kos når hun kommer med gjellene vrengt og gul som draktene til Moss i fullt firsprang. Kan ikke se hun har skadet ham, men undres meg litt på hvorfor hun er så amper på den eneste muligheten hun har til litt kos. Blir definitivt ingen yngling før hun roer nepen et par trinn.



Tror nok også fisk trenger en form for sørgeperiode, selv om det ofte er fristende å få inn en makker raskest mulig. En må tenke på at gjenværende fisk har tatt revir i karet og når da en ny makker ankommer skal det vises hvem som er sjef.

Har samme "problemet" som du har nå i karet mitt med baenschi. Hannen blir jaget uannsett hva han gjør. Med andre ord.... som kvinnfolk flest, hehe Ønsker deg lykke til Trulsemann
Kan bli tungt å ta bilde av mannen
Han får bare stå i fred i det hjørnet jeg ikke kommer til med kamera.

Sørgeperiode kan selvsagt være et tema, men de bodde ikke sammen mer enn 36 timer. Knerten døde kjapt efter at Callahan kom. Takktakk dog! Får ommøblere litt og dele karret ennu mer om dette vedvarer samt ha et strengt øye på om det dukker opp skader på ham. Slikt sett bra det er helg.
Et lurt triks er å ta ut Apistos fra karet, ominnred og sett alle tilbake i nye omgivelser. Med nye territorier, er det ingen som skal forsvare sitt revir - og det kan muligens gå litt roligere for seg. Helt til nye revirer skal etableres hehehe. Man får uansett en spennende observasjonstid i etterkant! Prøvde dette selv med med 325litern, og 2 par Apistos. Det var helt gull. Hadde jeg putta panduroene rett opp i agazissiienes verden, hadde det kjapt blitt et par igjen...

Grattis med ny fisk Truls!
Hmmmm.
Tak for tips. Det hørtes jo ganske lurt ut. Hannen har fått lov å bevege seg litt friere i dag dog, så avventer litt. Dette er et lite karr (70 liter - langt og tynt) med noen gedigne echinodorus bleheri så litt begrenset hvordan ejg kan ominnrede. Særlig fordi det står innerst i kroken ved skrivebordet mitt og om ikke apistoene har lekeplassen ytterst i karret får jeg ikke fulgt med på all ugagn som foregår.. Og det vil jeg jo.
En del kjærlighetsaction hos deg, ser jeg :o)

Hva med en dæsj champagne og en jordbær for å få opp den romantiske stemningen hos sinte damen? Føler med henne, jeg hadde også blitt SUR om det kom spradende inn en herremann her og slo seg ned sånn uten videre... Det skal ikke være enkelt, hehe.
Et godt råd
men fyren er nok mer macho og har valgt Byggmakker-versjonen med å pusse opp inne. Stadig flyr han inn i kokoshulen. Nu har han nok fått opp brystning og kanskje kjørt spotter i taket også slik at mor kan dimme. Callahan har svart på denne oppvartningen med en viss skepsis. Hun synes nok fyren er litt av en spradebass der han dygger mot henne og viser frem fargene sine med massiv finnevifting og spasmer. Hun støter fortsatt mot ham, men går efter midten av kroppen heller enn halefinnen og med vesentlig mindre aggresjon. Han, på sin side, nøyer seg nu med å flytte seg rolig litt unna i stedet for å pile av gårde som om han hadde alle zombier fra "Braindead" efter seg.
Callahan har også startet så vidt å ta seg turer inn i kokoshulen, om enn ikke så ofte og lenge av gangen som jeg kunne ønske.
Tilfeldig bekjentskap
© Birgitte Roland
Reklame for plussmedlemskap