Som nevnt over, bør salt ikke brukes i annet enn medisinsk formål. Faktisk er det en hel del fisk og snegler som ikke tåler salt i vannet i annet enn korte perioder (f.eks. L-maller og corydoras (pansermaller)). Dessverre blir man veldig ofte feilinformert om dette fra dyrebutikker. Denne myten om salt er en etterlevning fra tidligere tider, da filtrering i karet ikke var sett på som viktig, og man dermed slet med ammoniakk og nitritt i vannet. Salt hjelper ikke mot de to stoffene, men kan hjelpe fisken noe i akutte tilfeller med ammoniakk- og nitrittforgiftning.
Når det gjelder innkjøring av filter, tar dette ca 4-5 uker, og man skal i den perioden ikke ha fisk i karet (dette blir dessverre også feilinformert fra butikker, og de selger i tillegg middel som skal "sette i gang filteret" og som i beste fall fungerer minimalt). I løpet av de 4-5 første ukene, skal man likevel gi litt fôr til vannet, selv om det ikke er fisk der. Det som skjer i denne innkjøringsperioden er dette: Fôret som ligger i vannet, gjør at det dannes ammoniakk. Ammoniakk er giftig. Etterhvert som dagene går, vil det dannes en koloni av bakterier i filteret som omdanner ammoniakk til nitritt. Nitritt er også giftig. Men etterhvert som nitrittnivået stiger i vannet, vil det også danne seg en koloni av bakterier i filteret som omdanner nitritt til nitrat, og nitrat er betydelig mindre giftig. Disse to periodene tar i overkant av 4 uker tilsammen. Grunnen til at man trenger disse to typene bakterier i filteret er at når man setter fisk inn i karet, vil man få ammoniakk pga. matrester og avfall fra fiskene. Ettersom dette er giftig, må man ha disse bakteriene som omdanner ammoniakk til nitritt, og deretter nitritt til nitrat. Gjennom filteringen blir man altså kvitt de to giftige stoffene, og ender opp med det betydelig mindre giftige nitrat. Nitrat fjernes gjennom vannbytter, samt at planter også tar opp stoffet. Jeg håper ting ble litt klarere, selv om jeg føler at svaret mitt kanskje ble litt rotete.
