Vi varsler, vi rapporterer og vi prøver stadig å komme gjennom oppover i systemet med saker. Dyrebeskyttelsen er en ideell organisasjon som ikke får økonomisk støtte, alt vi driver med går på selvkost og gaver. Man får ikke betalt for å drive med dette, det koster penger. Det sier seg selv at vi må prioritere hardt. Veldig hardt. Det vi driver med er å øse tom havet med teskje. Og det er stort sett kattene som får vår oppmerksomhet. I hvertfall i lokalavdelingene rundt om i landet. Det er et hav av hjemløse katter der ute - det er norges største dyretragedie. Vi er få frivillige å fordele arbeidet på, har lite eller ingen penger, og går stadig med en følelse av at vi i tillegg til å jobbe oss nærmest ihjel ikke får kreditt for det vi gjør. Men sånn går nå dagene. Dyrebeskyttelsen Norge sentralt, de jobber mer med de store tingene. Og jeg vet faktisk at de har vært innom et par saker i akvarieverdenen også. Uten at jeg har noe særlig kjennskap til hva dette var. Jeg driver med kattene mine, sentralt driver de og prøver å skaffe oss sliterne penger, de prøver å forandre samfunnet på mange måter når det gjelder dyrevern, om det gjelder hest eller mink eller høner eller fisk. Men de er nok for få mennesker på for mange ting å ta tak i. Erfaringen har vi, og jeg tror ikke det mange som tviler på det. Allikevel er det sjelden vi blir hørt. Dessverre.
Men nå føler jeg at jeg kupper en tråd som egentlig handler om noe annet. Hvis det er interesse for å høre mer om vår hverdag i dyrebeskyttelsen så åpner jeg gjerne en tråd et annet sted.
