Her skiller vi mellom GH og KH. GH angir vannets totale hardhet og det er spesielt vannets innhold og konsentrasjoner av saltene kalsium og magnesium som avgjør om vannet er hardt eller bløtt. Lave konsentrasjoner av disse saltene gjør vannet bløtt, mens høye konsentrasjoner gjør det hardt. Totalhardheten i vannet har stor innvirkning på livsfunksjonene til alle livsformene du har i akvariet. I Norge er det særlig områder på Østlandet som opplever å ha det hardeste vannet her i landet og dette er ofte årsak i den kalkholdige berggrunnen der vannet hentes fra. Resten av Norge får stort sett vannet levert fra områder med såkalte sure bergarter som bl.a. gneis og granitt, og får da oftest bløtt vann levert gjennom vannledningsnettet.
Spesielt dH-salt er å få kjøptEnheten vi bruker for å måle GH-verdien i vannet er i odH som betyr tyske hardhetsgrader (deutsche Härtegrade). GH-verdier i akvariet på mellom 5o og 15o dH anses som gunstig for de fleste akvariefisker. For plantene betyr totalhardheten noe mindre, men bør sjekkes som en av faktorene hvis man opplever dårlig plantevekst. Plantene har tross alt sine grenser også for dette. Det kan jo være en idé å finne fram til planter som passer ditt ledningsvann med hensyn til GH-verdien i dette. Bløtt vann kan man billig gjøre hardere ved tilførsel av naturlig sjøvann som inneholder mye kalsium og magnesium. Spesielt dH-salt er å få kjøpt i akvariehandelen, men dette koster penger.
Med KH forstår vi innholdet av hydrogenkarbonater i vannet og dette kan være viktig med hensyn til en stabil pH-verdi (KH måles også i enheten odH). Hydrogenkarbonatene fungerer nemlig som en buffer i vannet med hensyn til pH. Har man lav KH-verdi i vannet kan man oppleve store eller hurtige svingninger i pH-verdien gjennom døgnet, noe som kan stresse både planter og fisk. Fisken i en slik situasjon kan lettere bli utsatt for infeksjoner og Natron er billig å kjøpe i dagligvarebutikkensykdom, mens plantene viser dette ved dårligere vekst. De fleste fisker trives med en KH-verdi i vannet på mellom 3o og 10o dH. Disse verdiene gjelder som regel også for en god plantevekst. Det meste av Norge har en lav KH-verdi i sitt ledningsvann, men denne kan høynes ved å tilføre natron (natriumbikarbonat) som en får for en billig penge i dagligvarebutikken og som vi vanligvis bruker når vi baker. Hvis man ønsker å tilføre CO2 i akvarievannet for å bedre planteveksten bør en sjekke KH-verdien først for eventuelt å heve denne. CO2 har nemlig den egenskapen at den gjør vannet noe surere og som nevnt over vil man kunne oppleve store svingninger i pH hvis KH-verdien er for lav. I det store og hele er KH-verdien i vannet mest aktuelt for den som satser på oppdrett av akvariefisk, men i denne sammenheng og de som er spesielt ivrige på rene planteakvarier hvor fisken nærmest er underordnet.
Vannets surhetsgrad - pH
Målenheten pH er et mål på forholdet mellom løste syrer (H+ ioner) og baser (OH- ioner) i vannet. Har vannet en pH-verdi på 7.0 er det nøytralt, dvs. like mye løste syrer som baser i vannet. Verdier lavere enn 7.0 gir surere vann og høyere gir mer basisk vann. De fleste akvariefisker og planter trives med en Filtrering over torv eller bruk av eikeekstrakt kan være til hjelp for en naturlig senking av pH-verdien i akvarievannetpH-verdi i området 6.0-7.5. De ulike artenes pH-toleranse sjekker du lett opp i litteraturen eller via nettet. Som nevnt tidligere kan aktiv tilførsel av CO2 senke pH-verdien i vannet. Det er også mulig å senke pH-verdien i akvariet ved hjelp av andre naturlige måter. Bl.a. kan en filtrere akvarievannet over torv da torven inneholder naturlige humussyrer som vil kunne senke pH'n noe. En annen måte å senke pH'n på er å tilføre akvarievannet eikeekstrakt. Dette bør kun tilføres i forbindelse med delvannsbytter og brukes med forsiktighet. Det må og nevnes at det er naturlig at pH-verdien svinger noe gjennom døgnet, men et varsko bør ropes hvis disse svingningene er for store. Det kan være et tegn på for lave KH-verdier.
Kilde
aquadigital
