Jeg lurer egentlig bare på hvorfor det er så mange som er så ekstremt imot salt i ferskvannsakvariet?
Og nå snakker jeg spesielt om når det gjelder i sykdomsrelaterte tilfelles.

Salt er greit til støttebehandling og i utsatte perioder, f eks. når fisken er i butikk. Men å bruke salt til daglig ser ikke jeg hensikten med, så lenge det er ferskvannsfisk.

Jeg ser på salt som paracet, det er greit å ta om man er syk, men man skal ikke ta det hver dag som forebyggende :o)

Enig med StineMari Salt for vanlige ferskvannsfisk er poengløst, spør du meg, med mindre det er en grunn til det. Er ikke så sikker på om det er særlig bra heller, for ferskvannsfisk er ikke skapt til å leve i salt (med noen unntak, da det finnes fisk i naturen som lever i LITT salt vann...)

I en slik diskusjon er det flere paramenter som må tas med.
Stenohaline organismer tåler bare små variasjoner i salinitet (steno = trang, halin = saltvann), eks. en del maller. Euryhaline organismer tåler store svingninger i salinitet (eury = vid), eks. molly’er.

Ferskvannsfisk er fisk som lever hele eller deler av livet sitt i ferskvann, det vil si i elver og innsjøer med salinitet på under 0,05 %. Hvis saltinnholdet er større, regnes vannet som brakkvann, eller saltvann hvis voluminneholdet av salt ligger mellom 3 og 5 %. Havet er naturlig salt, med omtrent 3,5 % salt. Så er det slik at noen fisk er katadrome eller anadrome, eller bare vandere mellom ulike vannkvaliteter i løpet av døgnet, årstider eller utviklingsstadier.

Fisk som lever i ferskvann har et saltinnhold i kroppen som er langt høyere enn i vannet omkring. Dette medfører at vann trenger inn i kroppen, hovedsakelig over gjellene. Over gjellene avgis det også en del salter fra kroppen til det mindre salte ferskvannet utenfor. Overskuddet av vann skilles ut i urinen. Men i urinen transporteres det også en liten mengde salter ut av kroppen. Saltbalansen opprettholdes hovedsakelig ved aktiv transport av salter inn i kroppen over gjellene og gjennom maten fisken spiser.

Hvis en bruker dette til et bakteppe vil det da være stenohaline og euryhaline ferskvannsfisker og sykdomsorganismer. Dermed ville det f eks være veldig dumt å behandle en fisk som tåler dårlig en endring av saltnivå, spesielt hvis fisken har en parasitt som tåler store endringer av saltnivå.

Noen av de arter vi holder er tilpasset et vann med meget lave saltverdier, f eks en del maller, mens andre arter for eksempel molly’er ofte blir holdt i vann med for lave saltverdier. Begge gruppene selges som ferskvannsfisk. Så tilsetter du salt til maller risikerer du å forstyrre osmosereguleringer til fisken slik at den dør av dette, mens hos black molly vil du få en fisk som slipper å bruke masse energi osmosereguleringen og ville får det meget mye bedre.

Dermed er svaret slik jeg ser avhengig av hvilke organismer du holder i ditt ”ferskvannsakvarium”. Noen ganger er salt absolutt å anbefale, andre ganger helt fy – fy.