Kan anbefale deg å prøve en liten flokk av denne:
En flittig algespiser er den fisken vi kaller Otto, navnet er egentlig Otocinclus. De kan dessverre være litt skjøre i starten, så man må ta seg god tid under tilvenning til akvariet (flere timer) og sørge for at de får nok mat. De spiser alger som om de fikk betalt for det, men de er nesten FOR flinke; spiser de opp alt, kan de sulte. Man må derfor følge med og fôre dem i tillegg til algene om man ser at det blir lite eller ingen alger igjen. Ellers sulter de, og sult er noe Ottoene tåler dårlig. De bukker lett under. Man bør derfor introdusere dem for et akvarium med godt med alger, og så ikke flytte på dem igjen etter det (dersom man har flere akvarier bør man unngå å flytte dem mellom akvariene), sånn at de får ro til og etablere seg. Har de først funnet seg til rette i et akvarium, kan de leve lenge. Det er mangel på mat og flytting som ser ut til å være den store bøygen for disse søte, nydelige algespiserne med sugemunn
Det finnes flere Otocincluser, og i farten er jeg noe usikker på hvilken som er den vanligste i hobbyen vår, men jeg tror det er
denne.
Ottoer er flokkfisk, selv om de ikke stimer i den forstand, så trives de best i selskap av sine egne. De holder seg sånn løselig samlet i akvariet, kan se litt spredd ut, men innenfor "rekkevidde". En gang så jeg en videosnutt på Youtube, der et par menn var på fiske-fangsttur i Amazonas med håv. De gikk ut i vannet, som var helt ertesuppegrønt av alger, senket håven rett ved en tømmerstokk og scoopet opp en nesten full håv med Ottoer i et eneste tak med håven! Så at de holder sammen og trives sammen med sine egne er det ingen tvil om.
