Har vært lekstendenser på killi - paret (F. Nigerianus) mitt den siste uken. Hannen har blitt svakt/moderat lilla i grunnfargen og svømt ved siden av hunnen og inntil henne og "ristet" på seg

Det er mulig jeg bare "ønske-ser" men jeg syntes sannelig hunnen har blitt rundere om magen de siste dagene. Hannen har fortsatt leksdrakta på seg.

Det jeg lurer på er, hva er leks-substratet til killi, hvor lenge går hunnen med eggene, hvor legger hun de, hvor lenge passer hun på de osv osv..

er meget takknemlig for svar og råd

Til F. nigerianus kan du bruke torv som lekssubstrat.

Hunnen passer ikke eggene eller yngel. Du kan ta ut torven, kryste den og legge torven i en plastpose med luft i 14 dager. Torven kan så overføres til en passende plastboks på 1-3 liter med vann fra akvariet. Yngelen fores opp med nyklekket artemia.

Alternativt kan du fylle hele leksakvariet med planter og la yngelen vokse opp sammen med voksenfisken. Denne naturlige måten gir færre yngel.

For det første har jeg ikke torv. men det kan skaffes.
Paret går i et kar med andre fisker, så jeg vil ikke endre noe særlig på vannverdiene. torv vil vel forårsake dette?

Etter hunnen har lagt eggene i torven, så skal den tas ut og kystes. hva er nå det da?

lukket plastpose i 14 dager, hørtes helsefarlig ut :p

men hvis du sier det så, du har vel gjort dette selv antar jeg.
takk for svar

Nå vet jeg ikke hva slags Fundulopanchax du har, men kan det være en med lokasjon P - 82, det er en stamme som jeg har fordelt rundt om kring. Uansett dette er en meget enkel Killi å arbeide med; tåler mye og leker stort sett hele tiden, dette ligger i Killien's natur da den ikke lever så lenge som vanlige fisk.

Dersom du ikke har hatt Killi før vil jeg faktisk anbefale deg flg når det gjelder oppdrett.

Beplant akvariet hardt, jeg har ofte 2/3 av akvariet beplantet, primært med javamose og javabregner, planter som tåler svakt lys
Javamosa har også mange flotte egenskaper, Killien elsker å legge egg der, samt det er en infusorie produsent, som kommer yngel tilgode.

Du vil alltid få yngel dersom du holder arten i et artskar, foreldrene spiser lite yngel, og da får du egentlig nok yngel til å føre arten videre.
Det som er morsomt er å ta ut mosa og finkjemme den for egg, så kan du legge noen egg i en plastskål eller beger, så vil yngelen klekke etter et par uker.

Hvis du vil ha veldig mange yngel, kan du gjøre som tidligere anvist.
La fiskene gå i ei uke i en liten beholder med 1 cm torv på bunnen uten sand og stein selvfølgelig. Ingen planter eller annet utstyr.

så suger du opp torven i en finmasket hov, vrir ut vannet til et torven har en konsistens som er noe tørrere enn en "søleball" men den skal være ganske bløt.

Du legger torven i en stor plastpose, slår luft i den og strikker den, legg den mørkt et sted, og som sagt legg torven i vann etter ca. 2 uker.
Yngel tar artemia fra dag 1 eller du kan bruke Bosmidder eller cyclops, frossent fór du får i forretninger.
Svein
Svei

Jeg kjøpte et par av denne typen på auksjon i vinter. De lekte den dagen jeg fikk dem i 19literen (en del planter, enormt mye javamose). Gjorde ingenting.

Da jeg etter en liten stund oppdaget knøttesmå yngel, flyttet jeg foreldrene til en 70liter med omtrent samme vannverdier med en gjeng mollyungfisk. Dette ble for mye stress for dem, så de hoppet ut av fôringhullet.

MEN, jeg har en del yngel nå i forskjellige størrelser. Har et par av de største som tydelig blir hanner (har begynt å farge ut på finner og prikker på kropp).

For en uke siden la scalarene i selskapskaret egg, og jeg tok bladet og plasserte det i killikaret med tanke på at killiene sikkert ikke spiste de store egga der, men da det begynte å bli sprellende haler, fant killiene ut at dette var et godt matfat.

Så scalarene (kraftig redusert i antall) ble flyttet til en finkornet, stor hov som ligger på kanten av 19literen. De er nå blitt frittsvømmende, men killiene har hoppet oppi x antall ganger, og på det meste har det vært 3 smellfeite svømmende rundt oppi håven. Har 30-40 scalareyngel nå i hoven, men jeg har ikke sett makan til glupske fisk som killiyngelen!

Man skulle ikke tro så ung yngel kunne spise mat som var så stor i forhold til sin egen munn, men de er skikkelig rovfisker! Hvordan de skjønner at de kan hoppe opp i håven (kanten ligger noen centimeter over vannet) gjentatte ganger og forsyne seg så grådig, skjønner jeg ikke. Og de har vokst i et enormt tempo.