Ubeskrevet Tropheusart som holder til i den nordligste delen av sjøen. Som navnet indikerer har fisk fra denne arten sort grunnfarge på kroppen. Sp.black variantene er kjent for å være en av de mest agressive tropheus artene. Sp. black variantene har også en tendens til å dominere andre tropheus arter når de blir holdt i samme akvarie.

En liten beskrivelse av de mest populære variantene.

Kiriza
"Kaiser II"
Fanges ved Ubwari halvøyen, Congo.

Kjennetegnes med et gult\orange bånd som går igjennom ryggfinnen. Hanner har en tendens til å ha en mer orange farge på båndet. Kan forveksles med sp.ikola varianten, forskjellen er at båndet til kirizaen går igjennom ryggfinnen, mens hos sp.ikola stopper båndet ved roten av ryggfinnen. Munnen til hanner av denne varienten blir hvite etter "dueller" med hverandre.

Viltfangede eksemplarer er idag en sjeldenhet pga urolighetene nord i sjøen. Sist kjente import i skandinavia ble gjort av Aquarium Malawi AB høsten 2005.

Bemba
"Pemba, orange-moori, bemba flame"
Fanges ved den nordvestlige delen av Congo.

Kjenntegnes med et orange-rødt bånd. Fargene varierer meget, alt fra lys orange til blod rød. Båndene varierer mer i denne varianten enn hos kiriza. Noen bånd går ut i ryggfinnen mens hos andre stopper det under ryggfinnen. Båndene kan også være brytt opp av sorte partier. En meget populær variant som tidlig ble eksportert fra Tanganyikasjøen. Viltfangede eksemplarer er også her en skjeldenhet i dag. Munnen til hanner av denne varienten blir også hvite etter "dueller" med hverandre.

Bulu point
"Kirsebær, cherry spots, kirschfleck"
Fanges i Mahale nationalpark, Tanzania.

Kjenntegnes med to røde flekker på størrelse med et kirsebær, en på midten av kroppen mens den andre er ved roten av halefinnen. Fargen og formen på disse flekkene varierer veldig. Noen eksemplarer har mye gult, mens andre har sterk rød farge som ligner veldig på fargen på et krisebær. Dominante hanner får en grå tone på kroppen. En populær variant som ble eksportert fra begynnelsen av åttitallet. Viltfangede eksemplarer er mulig å få tak i, men kvaliteten på flekkene varierer veldig. Det anbefales heller å gå for Brichards sjøodlede eksemplarer da disse har flekker og farge som er meget attraktive.

Caramba
"Bloodspots"
Fanges ved Ubwari halvøyen, Congo.

En variant som kjennetegnes med knallrøde flekker spredt rundt på kroppen. Mengden av disse flekkene varierer veldig. Dominante hanner får en grå tone på kroppen. Så å si alle eksemplarer man ser i dag kommer fra Brichards damanlegg i Burundi. Denne varianten er kjent for å være en av de hissigste sp. black.

Rutunga
"Timeglass-moorii, brabant"
Fanges i burundi, helt nord i sjøen.

Kjenntegnes med et timeglass lignende bånd over bukfinnen. Fargen på dette timeglasset varierer fra gult til rødt. En variant som ikke sees så ofte, da den minner mye om den mer fargesterke og populære bamba varianten. Det sies at denne varianten var det første som ble eksportert til akvariehold.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Tropheus

Alle Tropheus-artene er endemisk til Tanganyikasjøen. Deres naturlige føde er alger som vokser på steiner i sjøen. I mellom algene er det også krepsdyr som Tropheus'ene spiser. Tropheus, og da spesielt viltfanget tropheus er følsom ovenfor endringer. Dette gjelder både vannverdier, innredning i akvariet men spesielt ovenfor endringer i fôret. Fiskene kan reagere med å utvikle en type bukvassot, omtales ofte som "blot" eller "sot". Det er ikke uvanlig at tropheuseiere kan miste hele gruppen med disse vakre og spesielle fiskene i denne sykdommen. Den den andre måten å miste en gruppe, at at "maktbalansen" endres og at en ny dominerendefisk "spiser" seg igjennom en gruppe og du finner stadige nye mobbeoffer som er stygt skadet eller død. Når denne fisken er fjernet forsetter mobbingen av en nye tropheus, og slik blir gruppen stadig mindre. Tropheus holdes enklest i grupper der tettheten er så stor at alfahannen ikke får dannet seg eget revir. I utgangspunktet har en tropheushann et revir med en radius på ca 1 m. Her vil han med stor iver jage bort alle rivaler, og eventuelt ta livet av dem. Dette betyr at du enten kan holde en liten gruppe med en hann og 2-4 hunner i et innredet akvarium på 2-300 liter, eller gå til den andre ytterligheten å plassere en gruppe på 15 og oppover i et akvarium på 325-500 liter eller større. Tanken bak å plassere ei så stor gruppe i et såpass begrenset volum er å fordele jagingen og mobbingen på flere individer. Hannene vil hele tidene vise sin hengivenhet til hunnene, og dette er en stor belastning for hunnene som spiser lite eller ingenting mens de går med egg eller yngle i munnen. Hunnen "tygger" i ca 5 uker. Du bør ikke forta noen endringer i en fungerende tropheus gruppe . Det kan være vanskelig å sette inn nye fisk i en gruppe, og tar du en fisk ut av gruppen er det ikke sikkert at det går bra å sette den inn igjen senere. På grunn av Tropehusen sine spesielle matvaner og aggressivitet bør tank kammerater velges med omhu. Disse bør ikke være carinvore eller kreve mye proteiner i kosten, tåle jaging av tropheusene og ikke se på tropheus som fôr. Når dette er sagt, må det også sies at det er et utrolig vakkert syn å se en fungerende gruppe med tropheus, som leker, spiser og der det skjer noe nytt hele tiden.

Tanganyikasjøen - nordvest