Denne arten er en svært nær slektning av en allerede vitenskaplig beskrevet art; [FISHLINK=5258]Corydoras adolfoi[/FISHLINK]. Forskjellen mellom disse to ligger i et unikt særtrekk C121 har: de mangler pigment på et lite område rett bak gjellelokkene, en flekk, slik at man ser deler av de brunrosa gjellene.

Dette er en art i en stor gruppe Corydoras-arter som ligner mye på hverandre mht farger og mønster, og som foruten utseendemessige fellestrekk, alle har det til felles av de stammer fra bielvene i områdene rundt den mektige Rio Negro. Felles for alle disse er at de tåler høyere temperaturer i sommerhalvåret, da denne perioden i deres naturlige leveområder i Amazonas gjerne medfører vanntemperaturer på oppimot 30°C.

Corydoras-artene som har lignende farger og til forveksling kan ligne er [FISHLINK=5283]Corydoras burgessi[/FISHLINK], [FISHLINK=5300]Corydoras duplicareus[/FISHLINK], og som nevnt ovenfor Corydoras adolfoi. Også [FISHLINK=5348]Corydoras nijsseni [/FISHLINK] har den karakteristiske gyldenoransje flekken på toppen av hodet og mørkere ryggstripe. I tillegg kommer flere av de store og langsnutede Corydoras-artene, som f.eks. [FISHLINK=15882]C-140[/FISHLINK] og [FISHLINK=5324]C. imitator[/FISHLINK]. Den karakteristiske flekken i pannen/på toppen av hodet kan variere noe, f.eks. er den mere gulfarget hos C121, sammenlignet med f.eks. C. adolfoi der den er lysende knalloransje.

Lek og oppdrett i akvarium er relativt enkelt, men trenger surt vann og helst sortvann. Eggene mugner lett ellers, spesielt om ph er for høy. Sortvannet kan tynnes ut og fjernes i forkant av beregnet klekking, slik at yngelen klekker i klart vann. Hold ph lav, for å minske bakteriefloraen som kan skade små yngel.
C121-yngelen er født uten den brune flekken bak gjellene. Den utvikles etterhvert, og dukker først opp når de er ca 1½ cm lange.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Corydoras

Alle corydoras-artene kommer fra Sør-Amerika og trives derfor best i surt vann med lav gh og kh. De trives best i grupper på minst 5 til 6 individer, helst flere. I naturen forekommer de ofte i enorme, store stimer på flere hundre individer. Det finnes noen få arter som er unntak på det området, og de er utelukkende blant de største og langsnutede Corydorasene. Alle artene har barter (korte skjeggtømmer) ved munnen som de bruker til å lete etter mat i bunnlaget/sanden. På grunn av denne adferden er det viktig å ha fin, avrundet sand som bunnsubstrat ellers kan fisken få skader på dette viktige følsomme organet. For å kunne lukte seg frem til føde må de ha bartene i behold. Skarp eller grov grus er derfor ikke å anbefale. Sand anbefales som bunnlag dersom man ønsker å holde Corydoras! Corydoras kan også miste bartene sine dersom vannkvaliteten er dårlig, og/eller hvis det dannes ammoniakk og usunne bakterier i bunnlaget. Dette skjer nesten alltid i akvarier med grus, ikke hvis det er sand på bunnen. Corydoras-slekten inneholder rundt 180 vitenskaplig beskrevne arter med navn, et tall som stadig øker, og i tillegg kommer C-og CW-numrene (arter som enda venter på vit. beskrivelse og navn) som er omtrent like mange. Corydoras spiser ikke rent grøntfôr, men forertrekker mere kjøttbasert føde som insekter og små krepsdyr som artemia og mygglarver. Men om det fôres med vanlige malletabletter som også inneholder noe spirulina for eksempel (en algetype) så spiser de det også.