Denne Parosphromenus-arten ble funnet på sør-vestre Borneo i 1990 av Horst Linke og Norbert Neugebauer og kom til Europa ett år senere. Kottelat navnga den deretter etter Herman Linke.
P. linkei er en av de få relativt robuste artene innenfor gruppen, og er derfor et godt valg for mer uerfarne Parosphromenus-eiere. Linkei er også ganske enkel å identifisere, da ingen andre arter har slike flekker i de uparede finnene og langs kroppen. Halen ender i en spiss med en stråle på opptil 1.5cm. Selve kroppsfargen varierer fra lys beige til bronse-aktig. En lokal variant har nesten burgunderfarget kropp og går under navnet sp.Seruyan.

Holdes som i den generelle beskrivelsen. Kurtisen foregår i hodet-ned posisjon. Arten kan lage store boblereder med opptil 100 yngel.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Parosphromenus

Parosphromenus-artene er en relativt homogen gruppe av labyrintfisker som lever i Malaysia, på Borneo og Sumatra. Alle er små, de største artene blir kun 4-5cm. Alle lever i tropisk regnskog, i små bekker og kulper med med stort sett lite strøm. Dette er typiske sortvannsbiotoper, vannet er filtrert gjennom lag av torv og det finnes som regel tykke lag av nedfalne blader, røtter og grener. Vannet er ofte tefarget av humusstoffer og råtnende plantemateriale, og relativt lite lys trenger ned i vannet. pH ligger gjerne på 3.5-6, GH og KH er nærmest 0 og TDS meget lav. Temperaturen er relativt konstant på 22-26 grader gjennom året. Det finnes i dag ca. 20 beskrevne arter, pluss et utall varianter som ikke er beskrevet og/eller vitenskapelig undersøkt. Variasjonene kan ofte være meget små og dreie seg om små farge- og/eller lokasjons-forskjeller. Dette er et kaos i akvariehandelen, da fisk ofte gis lokale navn og/eller selges med feil navn og uten at man vet hvor de er fanget. Korrekt identifikasjon kan derfor være meget vanskelig. Alle artene er mer eller mindre utryddelsestruet pga. habitat-ødeleggelse og forurensning. Det er derfor viktig at de blir ivaretatt av seriøse akvarister. I akvariet bør de holdes i artskar, i par eller grupper, med forhold som nevnt over. Særlig gjelder dette om man vil de skal yngle. Er ikke vannforholdene riktige, vil eggene ikke utvikles. Enkelte av artene forøker seg villig, andre er vanskelige å få til. I lekshumør får hannen sterke, vakre farger og lager et lite boblerede i taket inne i en hule eller et annet gjemmested han forvarer og ser på som sitt". Hos de fleste arter 'frir' hannen i en posisjon med hodet ned og finnene utspilt, men noen arter også i en horisontal eller hodet-opp stilling. Hunnen inviteres inn i hulen og eggene legges under vanlige labyrintfisk-omfavnelser. Hannen passer deretter eggene. Etter 2-3 dager ser man at eggene får "haler", og etter ytterligere 4 dager er de frittsvømmende. Er akvariet innredet med mose og lag av blader i bunnen, vil yngelen finne tilflukt der og kan vokse opp sammen med foreldrene. Nyklekket artemia og annet smått levendefor er helt nødvendig for at de skal vokse opp. Parosphromenus er rolige og relativt ømfintlige fisk, som tåler lite påvirkning utenfra i form av forurensning, medisiner og andre kjemikalier, og trives dårlig sammen med raske, mer hektiske arter. De kan være kresne og behøver masse levendefor, mange tar overhode ikke frossent eller tørrfor. Par kan holdes i akvarier på 25-30 liter, mens større grupper trenger mer plass. Renslighet, regelmessige vannbytter med riktig vann og ro og fred trengs hvis man vil lykkes med Parosphromenus.

	Indonesia
	Borneo