En svært lettholdt og enkel art å oppdrette. Når den først har begynt å leke og legge egg, holder de gjerne på flere ganger pr uke. Selv om ikke hvert kull med egg er særlig stort, legger de til gjengjeld egg ofte. Grådige eggspisere, så eggene må tas ut og klekkes separat. Eventuelt kan man sørge for store mengder mose (f.eks.javamose), tette plantebuskas og røtter på bunnen av karet. Da unnslipper ofte noen egg og klekker i akvariet, der yngelen kan gjemme seg i mosen i ukesvis før de kommer til syne som centimeterstore småtasser.


Arten kan forveksles med [FISHLINK=5341]C. metae[/FISHLINK] og [FISHLINK=5340]C. melini[/FISHLINK].

Denne arten (C. davidsandsi) har omtrent de samme fargene og mønsteret som C. metae og C. melini,
men C. davidsandsi har lengre og litt ”spissere” snute. Hos C. davidsandsi er det slik at den svarte ryggstripen fortsetter helt ned og ut i den nederste ”flippen” på halefinnen. Hos C. metae stopper den på haleroten og danner en liten strek på den. C. metae har brunere kroppsfarge enn C. davidsandsi.
C. davidsandsi har også tilsynelatende like kroppsfarger med C. melini, men hos C. melini deler den sorte ryggstripen seg i to rett bak ryggfinnen og fortsetter som to paralelle streker nedover bak-kroppen. I midten mellom de to sorte linjene ser man derfor en lys ”marg” nedover åsryggens topp.
Hos C. davidsandsi er det èn tykk sammenhengende sort strek nedover åsryggen, den deler seg ikke. Hos C. melini er også kroppsfargen en slags ”skitten beigehvit” med sorte små spetter her og der langs kroppen.
C. davidsandsi er lyst sandfarget uten noen sorte spetter innblandet i kroppens bunnfarge.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Corydoras

Alle corydoras-artene kommer fra Sør-Amerika og trives derfor best i surt vann med lav gh og kh. De trives best i grupper på minst 5 til 6 individer, helst flere. I naturen forekommer de ofte i enorme, store stimer på flere hundre individer. Det finnes noen få arter som er unntak på det området, og de er utelukkende blant de største og langsnutede Corydorasene. Alle artene har barter (korte skjeggtømmer) ved munnen som de bruker til å lete etter mat i bunnlaget/sanden. På grunn av denne adferden er det viktig å ha fin, avrundet sand som bunnsubstrat ellers kan fisken få skader på dette viktige følsomme organet. For å kunne lukte seg frem til føde må de ha bartene i behold. Skarp eller grov grus er derfor ikke å anbefale. Sand anbefales som bunnlag dersom man ønsker å holde Corydoras! Corydoras kan også miste bartene sine dersom vannkvaliteten er dårlig, og/eller hvis det dannes ammoniakk og usunne bakterier i bunnlaget. Dette skjer nesten alltid i akvarier med grus, ikke hvis det er sand på bunnen. Corydoras-slekten inneholder rundt 180 vitenskaplig beskrevne arter med navn, et tall som stadig øker, og i tillegg kommer C-og CW-numrene (arter som enda venter på vit. beskrivelse og navn) som er omtrent like mange. Corydoras spiser ikke rent grøntfôr, men forertrekker mere kjøttbasert føde som insekter og små krepsdyr som artemia og mygglarver. Men om det fôres med vanlige malletabletter som også inneholder noe spirulina for eksempel (en algetype) så spiser de det også.

Rio Negro - Øvre