Dette er enda en art i en gruppe Corydoras-arter som ligner mye på hverandre mht farger og mønster, og som alle stammer fra bielvene i områdene rundt Rio Negro. Felles for alle disse er at de tåler høyere temperaturer, ettersom det i deres naturlige leveområde i Amazonas er relativt varmt vann - vanntemperaturer på oppimot 30°C i perioder. Både C. duplicareus og de andre Corydoras artene som lever i samme elvesystem og område ser ut til å trives best om temperaturen ligger mellom 26°C og 30°C.

C. duplicareus forveksles ofte med [FISHLINK=5258]C. adolfoi[/FISHLINK].
Disse to artene er svært like, og selv eksperter diskuterer i blant hvilken av disse to artene enkelte individer egentlig tilhører. Dette kommer av at C. adolfoi kan ha svært variabel bredde på den svarte ryggstripen. Den kan variere fra en veldig tynn til en ganske bred stripe. Det antas å være avhengig av lokasjon der de enkelte gruppene er viltfanget.
Som oftest har C. duplicareus bred stripe, men iflg. britisk Corydoras ekspert Ian Fuller kan den variere også hos C. duplicareus fra bred til relativt smal.

Den sikreste metoden for å skille disse to artene er å se på og kjenne på brystfinnene ved gjellelokkene (pectoral finnene). Hos C. adolfoi er første finnestråle i dette finneparet helt glatt, mens den hos C. duplicareus er taggete. Om man vil ha en helt sikker identifikasjon på hvilken av disse to artene man har, kan det altså hende at man må ta opp fiskene av vannet og kjenne etter med fingrene for å sjekke dette.

Begge arter deler det sorte båndet over øynene, og den oransje flekken på toppen av hodet.
Kroppens bunnfarge er helt lys, nesten hvit.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Corydoras

Alle corydoras-artene kommer fra Sør-Amerika og trives derfor best i surt vann med lav gh og kh. De trives best i grupper på minst 5 til 6 individer, helst flere. I naturen forekommer de ofte i enorme, store stimer på flere hundre individer. Det finnes noen få arter som er unntak på det området, og de er utelukkende blant de største og langsnutede Corydorasene. Alle artene har barter (korte skjeggtømmer) ved munnen som de bruker til å lete etter mat i bunnlaget/sanden. På grunn av denne adferden er det viktig å ha fin, avrundet sand som bunnsubstrat ellers kan fisken få skader på dette viktige følsomme organet. For å kunne lukte seg frem til føde må de ha bartene i behold. Skarp eller grov grus er derfor ikke å anbefale. Sand anbefales som bunnlag dersom man ønsker å holde Corydoras! Corydoras kan også miste bartene sine dersom vannkvaliteten er dårlig, og/eller hvis det dannes ammoniakk og usunne bakterier i bunnlaget. Dette skjer nesten alltid i akvarier med grus, ikke hvis det er sand på bunnen. Corydoras-slekten inneholder rundt 180 vitenskaplig beskrevne arter med navn, et tall som stadig øker, og i tillegg kommer C-og CW-numrene (arter som enda venter på vit. beskrivelse og navn) som er omtrent like mange. Corydoras spiser ikke rent grøntfôr, men forertrekker mere kjøttbasert føde som insekter og små krepsdyr som artemia og mygglarver. Men om det fôres med vanlige malletabletter som også inneholder noe spirulina for eksempel (en algetype) så spiser de det også.

Rio Negro - Øvre