Ble i noen år forvekslet med og antatt å være den samme arten som [FISHLINK=15804]Corydoras albolineatus[/FISHLINK], men det er ulikheter i kroppen på disse to artene. C. xinguensis er kraftigere bygd og har dypere kropp enn den slanke C. albolineatus. De er omsider blitt vitenskaplig godkjent som to ulike arter, etter en del forvirring og sammenblanding.

Pga sin variasjon i mønsteret av prikker, har C. xinguensis blitt tildelt diverse C-nummer opp gjennom årene.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Corydoras

Alle corydoras-artene kommer fra Sør-Amerika og trives derfor best i surt vann med lav gh og kh. De trives best i grupper på minst 5 til 6 individer, helst flere. I naturen forekommer de ofte i enorme, store stimer på flere hundre individer. Det finnes noen få arter som er unntak på det området, og de er utelukkende blant de største og langsnutede Corydorasene. Alle artene har barter (korte skjeggtømmer) ved munnen som de bruker til å lete etter mat i bunnlaget/sanden. På grunn av denne adferden er det viktig å ha fin, avrundet sand som bunnsubstrat ellers kan fisken få skader på dette viktige følsomme organet. For å kunne lukte seg frem til føde må de ha bartene i behold. Skarp eller grov grus er derfor ikke å anbefale. Sand anbefales som bunnlag dersom man ønsker å holde Corydoras! Corydoras kan også miste bartene sine dersom vannkvaliteten er dårlig, og/eller hvis det dannes ammoniakk og usunne bakterier i bunnlaget. Dette skjer nesten alltid i akvarier med grus, ikke hvis det er sand på bunnen. Corydoras-slekten inneholder rundt 180 vitenskaplig beskrevne arter med navn, et tall som stadig øker, og i tillegg kommer C-og CW-numrene (arter som enda venter på vit. beskrivelse og navn) som er omtrent like mange. Corydoras spiser ikke rent grøntfôr, men forertrekker mere kjøttbasert føde som insekter og små krepsdyr som artemia og mygglarver. Men om det fôres med vanlige malletabletter som også inneholder noe spirulina for eksempel (en algetype) så spiser de det også.

	Rio Xingu
	Brasil
	Rio Xingu - øvre
	Rio Suia-Missu