Sneglefabrikk (langt fra noen spøk)

for eiere av kulefisk og andre molluscivores

Oversatt av Woland

Min vanligste inspirasjon for å skrive er spørsmålene jeg som deltager i diverse akvariefora forsøker å gi svar på, og dette er et spørsmål jeg møter ofte. Jeg har allerede skrevet en artikkel om snegler, men da ut i fra å kontrollere sneglebestand i akvariet.

Akvarister som holder kulefisk (og dessuten Botia, endel maller og ciklider) er kjent for å klage over problemer med å skaffe tilstrekkelig med snegler til å fore sine venner på en anstendig måte.

De av dere som ønsker å kontrollere sneglebestand; gå til lenken ovenfor.
De av dere som ønsker å servere mer snegler til fisker som foretrekker å spise "escargot" som "sushi", vil her få informasjon om de metodene som har fungert for meg. Jeg vil likevel anbefale at man skummer artikkelen om sneglekontroll slik at vi er enige om navnene til de forskjellige typer snegler.

På Internett finnes det allerede beskrevet teknikker for oppdrett av snegler. Min personlige mening er at disse tegner et svært optimistisk bilde når det kommer til antallet snegler som kan forventes produsert i små beholdere. Hvis du ønsker å kunne servere snegler som noe annet enn en sjelden smakebit for fisk som er større enn en dverg-kulefisk, er du nødt til å bruke et akvarium, eller gjerne flere akvarier, til oppgaven.

Hva gjelder kulefisk er man nødt til å jevnlig forsyne fisken med mat som omgis av et hardt skjell. Dette er ingen luksus, men et absolutt krav for fiskens helse.

Tannstillingen til kulefisk består av fire tenner.
De har to tenner oppe og to tenner nede (Tetraodon er latin for fire tenner) og disse fire tennene er igjen sammenføyd til to tannplater. Dette gir Kulefiskene et utmerket verktøy for å knuse skallet til muslinger og snegler. Men, på samme måte som nebbet til papegøyer, vokser tannplatene på en Kulefisk kontinuerlig. Hvis de ikke slites ned ved jevnlig å spise mat med hardt skall, vil tannplatene vokse til et punkt hvor fisken ikke lenger er i stand til å ta til seg føde.

Allerede ved en relativt svak overvekst vil en del av tannplatene være utsatt for å knekke, og dermed ødelegge Kulefiskens bitt. Når bittet ikke lenger er balansert, vil veksten av tannplatene bli skjev, og dette vil ende med samme triste resultat som "vanlig" overvekst. 

Å sørge for mat med et virkelig hardt skjell er en absolutt nødvendighet for at fisken skal være i stand til å vedlikeholde et normalt og sunt bitt. Langt fra noen luksus...
Jeg er ikke i stand til å si eksakt hvor mye og hvor ofte som er nødvendig, men jeg serverer et komplett sneglemåltid 2-3 ganger i uken. Dette krever masse snegler, og jeg anbefaler eget oppdrett.

Jeg har en håndfull akvarier som jeg bruker til så mangt. For det meste fungerer de som oppdrettskar for snegler og oppvekstkar for små planter. Sneglene holder plantene fri for alger og hjelper dessuten til med å holde filterene innkjørt ettersom sneglene fores rimelig hardt.
Noen av akvariene er uten substrat, andre har grus. Alle plantene står i potter.

Disse akvariene fungerer også som karantene-akvarier, eller rett og slett hvis man skulle ha behov for å isolere en fisk. Hvis jeg trenger et karantene-akvarium flytter jeg mesteparten av sneglene og de av plantene jeg ikke vil risikere.

Så; vi starter med et akvarium, størrelsen betyr ikke stort. Mine er 30, 40 eller 60 liter.

Jeg bruker enten et innvendig filter eller et lite "powerhead" utstyrt med svampfilter (VIKTIG!) foran inntaket. Sneglene skal helst være i akvariet, ikke i filteret.

Vannet der jeg bor er ph 7.5-7.8, GH12, KH7. Hvis ditt vann er bløtt og surt bør du tilsette skjell eller knust korall. Dette er viktig for at sneglene skal utvikle et godt skall. Snegler kan ta til seg kalsium og karbonater direkte fra vannet.

Det er opp til deg hvorvidt du velger å bruke grus eller kjører uten substrat. Jeg har erfart at det har lite å si for sneglene, (med mindre du har malaysiske sandsnegler).
Hvis akvariet skal brukes til karantene/isolasjon bør man ha substrat, (refleksjoner fra bunnen i akvariet kan virke stressende på fisk). Ettersom disse akvariene fores hardt er rengjøring definitivt lettere uten substrat. Jeg renser akvariets bunn og foretar vannbytte (30-50%) ukentlig.
Innvendig glass blir aldri renset, alger er sneglemat. Hvis håralger skulle dukke opp bekjempes det lett med en liten flokk amano-reker (Caridina japonica) inntil håralgene er borte.
Det kan være nødvendig å redusere foring I denne perioden (mindre sneglevekst) for å overtale rekene til å gjøre jobben. De er mer enn villige til å spise sneglemat istedet for å rense opp i håralgene. Etter min erfaring spiser ikke snegler håralger.

Jeg forer sneglene daglig, vanligvis med kommersiellt fiskefor utgått på dato. Etter at man har åpnet en boks fiskefor vil oksydering av viktige næringsmidler starte, og av den grunn mater jeg aldri fiskene til boksen er tom. Derimot merker jeg boksen med dato for åpning, og etter 6-12 uker forvandles fiskefor til sneglefor.

Grønnsaker er også en viktig del av dietten: squash, agurk, salat etc., det samme jeg ville gitt til en planteetende fisk. Hvis jeg ikke har grønnsaker i huset forer jeg sneglene med flakfor, pellets eller algedisker.

Hvis jeg har aktivt oppdrett på fisk som hører hjemme i midtskiktet av akvariet, bruker jeg oppvekstakvariet (ikke yngelakvariet) til snegler. Disse akvariene er typisk på 100 til 150 liter.
Oppvekstakvarier fores gjerne hardt og krever hyppig rengjøring og vannskift for å fjerne overskudd av mat og avføring. Synes du at dette høres ut som det perfekte sneglefabrikk?
Det synes jeg, så disse akvariene har en tung bestand av snegler. Slike akvarier trenger uansett god filtrering/sirkulasjon for at yngelen skal trives, så det er ingen grunn til å bekymre seg for at sneglene belaster biosystemet.

På endel av akvariene jeg bruker til Kulefisk har jeg et "plantefilter" (http://www.aquasource.org/CMS/modules.php?op=modload&name=Sections&file=index&req=viewarticle&artid=36).
Rengjøring av disse sterkt beplantede filterene overlater jeg stort sett til snegler. Sneglene i plantefilteret fores ikke på langt nær så hardt som de i sneglefabrikken. Plantefilteret er jo tross alt til for å forbedre vannkvaliteten i det synlige akvariet, ikke for å bidra med ekstra nitrater og andre uønskeligheter. Disse filterene er naturligvis ikke så produktive som sneglefabrikken, men jeg kan vanligvis høste en flokk passende snegler med jevne mellomrom.
Noen av plantefilterene bruker jeg som oppvekstakvarium for Ancistrus-yngel. Her er snegler bannlyst. Yngelen trenger alle de alger de kan få.

Sneglene jeg oppdretter som for er Vanlig damsnegl og (rød) skivesnegl (Planorbis corneus).
Det finnes mange forskjellige typer damsnegl, og min erfaring er at de som kommer som haikere på akvarieplanter er uskadelige for plantene inntil de når en størrelse på 2,5 cm.
Jeg har sett litt skade utført av damsnegler på denne størrelsen men da snakker vi tross alt om en svært stor damsnegl.
Etter min erfaring forplanter damsnegler seg svært hurtig og er dermed ideell føde for mindre kulefisker som f.eks. dvergkulefisk.

På grunn av den raske forplantningen har jeg hatt problemer med å oppdrette større eksemplarer av damsnegl. Det er rett og slett for mye konkurranse i matfatet til at noen vokser seg store. Skal man drive frem større snegler er skivesnegl mer passende. Du vil lettere kunne holde mengden snegler under kontroll og dermed tillate at sneglene vokser fortere og større.
Skallet på en skivesnegl er dessuten lettere å knuse enn skallet på en damsnegl av samme størrelse.

Noen kulefisker er kresne.
De virker kun interessert i snegler av en spesiell størrelse. Er sneglene for små blir de ignorert.
Min eksemplarer av T. lineatus og T. mbu ignorerte snegler under en viss størrelse. På denne måten kunne jeg faktisk bruke akvariene som oppvekstkar for snegler, inntil fisken anså sneglen som spiselig. Damsnegler ser forøvrig ut til å starte forplantning ved en relativt liten fysisk størrelse.  Skivesnegler derimot må ha vokst endel før de forplanter seg. Dette bør man ha i bakhodet når man høster eksemplarer for mat.

Malaysiske sandsnegler er ikke anbefalt som mat til kulefisk. Formen på skallet gjør det svært hardt og vanskelig å knuse. Forsøk på å knuse skallet kan medføre skader på tannplatene. For mange år siden mistet jeg en ung Kulefisk på denne måten, og har ikke brukt disse sneglene som mat til kulefisk siden. De fungerer derimot utmerket som mat for Botia.

Fisker som ernærer seg av skalldyr kalles "molluscivores". Disse kan deles opp i to grupper; "knusere" og "slurpere". Botia er en typisk slurper i og med at den drar sneglen ut av huset uten å knuse det. Jeg foretrekker å kalle gruppen "biter/slurper" på grunn av at de trenger et sterkt bitt for å få et godt tak i sneglen og dra den ut. Noen av de mindre kulefiskene benytter samme teknikk og etterlater seg sneglehuset tomt, men intakt.

Større kulefisker er som oftest "knusere". De knuser effektivt skallet på snegler og muslinger med sine sterke kjever og sammenføyde tannplater. På en eller annen måte sorterer de kjøttet fra skallet, blåser gjerne skallbiter ut av gjellene, eller spytter ut større biter. Substratet i mine eldre kulefiskakvarier består i stor grad av grus og skjellrester. Skjellrestene skiller seg ut når du rengjør grusen og ser mildt sagt pussig ut i heverten, men er ikke en direkte synlig del av substratet til vanlig.

Malaysiske sandsnegler er selvbefruktende hunkjønn, (som kort sagt betyr at det ikke trengs to for å danse tango). De er levendefødende og legger dermed ikke egg. De har også et operculum, (en slags dør) som de kan lukke for å beskytte seg mot Botia og for eksempel sneglegift.

Eplesnegler er relativt spesialiserte og vokser seg svært store. De trenger begge kjønn tilstede og formerer seg litt annerledes enn damsnegl og skivesnegl. Formering og vekst er for langsom til at de er velegnet til bruk i sneglefabrikker, og de er dessuten kjent for å gjøre skade på planter. Hvis du har interesse av å drette opp eplesnegler for hold i akvarium finnes det utmerket informasjon tilgjengelig på Internett. Søk under Ampullaria.

Hvis du har planter i snegleakvariene må du sørge for lys etter plantens behov. Er det kun snegler tilstede er ikke lyset så viktig, men jeg foretrekker å ha endel algevekst som sneglene kan beite på. Man kan liksågodt sørge for et "levende kosttilskudd" som en naturlig konsekvens av hard foring. Du kjenner uttrykket: "Du er hva du (eller rovfisken din) spiser"? Jeg foretrekker at mine snegler er så sunne og friske som mulig, slik at kulefisken (eller hvilken som helst annen fisk) er like sunn og frisk.

Vedlikehold av akvariet beror på mengden snegler og hvor hardt det fores. Snegler er stort sett hardføre skapninger, men du trenger likevel å sørge for at akvariet ikke er forurenset - like mye av hensyn til dine sneglespisende fisk som av hensyn til sneglene selv. På grunn av hard foring vil vannskifter typisk være større og oftere i sneglefabrikken enn i mine fiske-akvarier.
På tross av hyppige vannskifter vil mengden av nitrater være større enn vanlig og bør derfor kontrolleres med jevne mellomrom. Vær også oppmerksom på at når ammoniakk omdannes til nitrit vil det utløses syrer som kan senke PH verdiene.  Lav PH kan være tøft for en snegl fordi skjellet kan gå i oppløsning. Jeg vet ikke hvor stort dette problemet er I og med at sneglen er tiltenkt som mat, men jeg sjekker nå PH jevnlig.

Den klassiske måten for snegleoppdrett er å ha et selskapsakvarium (uten Botia) som man forer knallhardt over tid. Men av en eller annen grunn kan jeg ikke få meg til å anbefale denne teknikken.


Robert T. Ricketts - 19.10.2005