Zoogeneticus quitzeoensis, Gulloppdrett?

Da jeg var på besøk hos Ian Sinclair i Skottland, la jeg merke til  noen goodider  som jeg aldri tidligere hadde sett. Hannen var tildels meget fargerik, blålig kropp og himmelblå  hale­finne med gulorange bånd på ryggfinne samt analfinne.

Hunnen var atskillig kjedeligere: grå med masse sorte flekker. Fiskene viste seg å være Zoogeneticus quitzeoensis - slektningen til Z. tequila som noen av medlemmene i JAK holder i sine kar. Disse to artene kan man lett se forskjell på, i og med at Z. tequila har orange farge på halefinnen, og Z. quitzeoensis har blå farge på halefinnen. Arten ble forøvrig beskrevet så tidlig som I 1898 av en person som het Bean.

Ian hadde fått frem 4 yngel fra sitt par, og som den hyggelige personen han er, fikk jeg yngelen av ham. Det viste seg at det var 2 hanner og to hunner jeg hadde fått med hjem. Da fiskene var vel hjemme ble de installert I ett 160 liters kar som er delt i to av en skillevegg .Karet er sparsommelig innredet. Kun svenskegrus som er iblandet knust kalk og, for å pynte litt, noen flyteplanter. Takket være vannverkets omstillinger har vi nå per­fekt vann til fisk som dette, så pH ligger rundt 8, og hardheten 12. Filtreringen ivaretaes av en Fluval 3 i ene delen, og Fluval 1 på andre siden av skilleveggen.

Temperaturen i vannet prøver jeg å holde  mellom 20-23 grader, da denne arten skal ha temperatur forandringer (dag/natt opplegg, samt sommer/vinter periode), og aldri over 25 grader da de ikke tåler så høye temperaturer.

Fiskene stortrives i dette karet og vokste kjapt fra de ca. 3 cm, og ble rundt 5 cm i løpet av 2 mnd. Jeg så at en av hunnene begynte og bli god og rund, og håpet selvfølgelig på noen yngel. Så det var med spenning jeg gikk ut i fiskehuset de påfølgende ukene, og en morgen fant jeg 5 yngel fresende rundt i karet. Av en eller annen grunn forsvant 1 av dem ganske kjapt, og jeg tok de resterende 4 oppi en fødekasse for å være sikker på å få beholde noen av dem, i tilfelle det var en av de voksne fiskene som anså yngelen som mat.

De 4 hadde det tydeligvis utmerket i sin fødekasse, og de har vokst godt og har nå blitt flyttet over skilleveggen til sitt eget 80 liters del, som de nå nyter tilværelsen i sammen med sine nyankomne slektninger. 7 stk av dem som hunn nr.2 kastet for ikke så lenge siden.

Det har nå blitt 2mnd.siden hunn nr.1 kastet sine yngel. Hunn er god og rund igjen, og det er vel ikke  umulig at det kommer flere yngel. Jeg håper i alle fall det, slik at denne arten blir spredd rundt til andre interesserte.


John Morten Jensen - 23.10.2005
Tilfeldig bekjentskap
© Maren Saxe
Reklame for plussmedlemskap