2007 - et tilbakeblikk

2007 ga oss totalt 387 nye vitenskapelige beskrivelser av fisker og 20 nye slekter. Den familien med flest nye artsbeskrivelser var Gobier (Fam. Gobiidae) med 46 nye arter og én ny familie. På andreplass var Karpefamilien (Fam. Cyprinidae) med 40 artsbeskrivelser og 2 nye slekter. Den familien med tredje flest artsbeskrivelser var Rivulidae med 24 nye arter. Familien Loricariidae fikk beskrevet 15 nye arter, noe som ga den en 6. plass med tanke på antall.

Jeg skal i denne teksten ta en titt på noe av det som jeg fant mest interessant. Hovedvekten vil bli lagt på mallene.

4 Nye Hypancistrus arter
Armbruster, Lujan og Taphorn - Four New Hypancistrus (Siluriformes: Loricariidae) from Amazonas, Venezuela. Copeia 2007 (1): 62-79.

Mange av artsbeskrivelsene som blir gjort er, for de aller fleste av oss, ganske uinteressante. Som regel er det arter og slekter vi ikke kjenner, eller som overhode ikke interesserer oss, da vi ikke kan holde de i akvarier. Til gjengjeld er det spesielt morsomt de gangene det kommer arter vi kjenner, og enda bedre er det om det er snakk om arter med l-nummer som virkelig trenger navn.

De fire artene som ble presentert i nevnte beskrivelse stammer fra Amazonasdelen av Venezuela. De fikk disse navnene:

Hypancistrus contradens L-201. Det lov å spørre om ikke L-201 er H. Inspector, hvilket den altså ikke er. H.Inspector har l-nummer 102. Det kan være ganske forvirrende at disse nesten ser like ut, nesten har samme L-nummer, og har byttet L-nummer noen ganger. Begge artene har svart grunnfarge med hvite prikker, mens prikkenes størrelse er ulik.
Contra kommer av latin og betyr "motsatt eller annerledes". Dens betyr "tann". Artens navn forteller oss derfor at den har forskjellige formede tenner.

Den gang Armbruster laget artbeskrivelsen til H.inspector i 2001, tok han med mål av h.contradens da han trodde dette var h.inspector. Først etterpå så han at det kunne være snakk om to ulike arter.

Når det gjelder disse to artene er det kanskje også lettere å bruke latinske navn, enn l-nummer.

Hypancistrus debilittera L-129 Dette er en nydelig fisk som flere ganger har blitt drettet i fangenskap. Kan fra tid til annen sees i handelen. Fisken har en gråaktig grunnfarge med et ujevnt mønster av sorte striper og prikker.
Debilis kommer av latin og betyr "svak". Littera betyr "bokstav". Dette hentyder til den utydelige E`en som man kan se på fiskens hode, om man ser den ovenfra.
 
Hypancistrus furunculus L-199 Dette er også en fisk som sees i handelen, og mange av oss har hatt denne. Fisken har svart til mørkegrå grunnfarge med lyst, bredt og ujevnt mønster.
Furunculus kommer av latin og betyr "pen tyv". Dette viser til fiskens mørke bånd mellom øynene, som er lik en banditts maske. Faktisk ble artene som ble brukt til den vitenskaplige beskrivelsen kjøpt av en grossist for akvariebransjen i området.

Hypancistrus lunaorum L-339 Denne sees ikke ofte i handelen. Arten har sort grunnfarge med små, hvite prikker fordelt jevnt over hele kroppen. Den ble navngitt til ære for familien Luna - grunnlegger av landsbyen Ventuari, som er i området fisken stammer fra.

Alle de fire ulike artene ble funnet i øvrige Orinoco-systemet i sørlige Venezuela. De ble alle funnet blant steiner og sprekker i fjellet. Alle artene antas å være omnivore etter studier av mageinnhold.

Nye Hisonotuser beskrevet

Hisonotus er en slekt Loricariidae vi ikke ser så ofte eller holder i våre akvarier. Det er egentlig litt synd, for det er fine fisker som helt klart burde fått en større plass både i våre og butikkenes akvarier. Jeg velger derfor å ta de med her. Hisonotus tilhører underfamilien Hypotopomatinae, noe som på mange måter kan sees på som de Otocinclus-aktige mallene. Med en slik sammenlikning tror jeg de fleste kan danne seg et bilde av hvordan disse sånn cirka ser ut.

Fiskene er fine algespisere som trives utmerket i et beplantet selskapskar. Temperaturen på de fleste artene er forholdsvis lav, da mange av artene kommer fra sørlige deler av Sør-Amerika. Det er også meldt om vellykket lek på noen av de andre kjente artene. Det ble i 2007 totalt beskrevet 3 nye arter i denne slekten fordelt på to arbeid.

Hisonotus hungy beskrevet av Azpelicueta, Almirón, Casciotta & Koerber i Revue suisse de Zoologie, 114 (3): 591-598. Denne arten stammer fra Argentina, nærmere bestemt Río Paraná. Arten kan skilles fra andre arter ved antall beinplater på fisken sider (20 - 22) og antall finnestråler i analfinnen (5). Jeg har ikke lyktes i å få fatt i artsbeskrivelsen.

Hisonotus chromodontus og Hisonotus luteofrenatus - begge arter er beskrevet av Britski og Garavello. Arbeidet deres heter; Description of two new sympatric species of the genus Hisonotus Eigenmann and Eigenmann, 1889, from upper Rio Tapajós, Mato Grosso state, Brazil (Pisces: Ostariophysi: Loricariidae) og er publisert i Brazilian Journal of Biology, 67 (3): 413-420.

Dette er de første artene av Hisnotus som kommer fra Rio Tapajós. De fleste andre kommer fra lenger sør.
Hisnotus chromodontus: fisken har rødlige tenner i overkjeven og det er derfor den har fått navnet sitt. Chroma betyr farge og odontos betyr tann.

Hisonotus luteofrenatus kommer av luteo som betyr "gul" og frenatus som betyr "med mellomline". Navnet hentyder til fiskens gule striper, som kan sees ovenfra på fiskens neseparti.
Artikkelen legger for øvrig stor vekt på fiskenes tenner og beinplater som unike kjennetegn. Begge artene ble funnet i områder med klart grunt vann med lav strøm, litt beplantning og sannbunn. Det antas at artene ikke blir større enn 3 cm.

To nye Pseudancistrus arter

Jeg skal ikke dvele for lenge rundt disse artene da det er lite trolig at vi kommer til å se så mye til de i akvariesammenheng. Her er det snakk om store arter. Jeg tar de allikevel med, da de er utrolig flotte fisker. Beskrivelsen er utført av Lujan, Armbruster og Sabaj. Den heter Two new species of Pseudancistrus from southern Venezuela og er publisert i Ichthyological Exploration of Freshwaters 18: 163?174.


Pseudancistrus pectegenitor (Foto: Mark Sabaj Pérez, ANSP & All Catfish Species Inventory)

Pseudancistrus pectegenitor og Pseudancistrus yekuana er navnene disse fikk. Bildene som ble presenter av P. pectegenitor var mektig imponerende: de har mildt sagt kraftig odontal vekst ved gjellene, brystfinnene og nesepartiet. Et av bildene har vi fått tillatelse av Sabaj til å bruke på akvaforum. Sjekk ut det bilde.

Det var egentlig det jeg hadde tenkt å skrive om de nye representantene i familien Loricariidae. Men det kom mange andre interessante vitenskapelige arbeid videre nedover

Revidering og nye arter i slekten Pseudoplatystoma

Et annet viktig arbeid var revidering av slekten Pseudoplatystoma. Disse blir kaldt tigerspadenese (direkte oversatt). Dessverre er disse å finne i hobbyen - i mine øyne er dette på ingen måte en egnet akvariefisk og de færreste kan gi de et verdig hjem. Men vi må nok bare innse at disse vil forbli i hobbyen og at det finnes en del mennesker som ønsker å holde såkalt monsterfisk. Identifiseringen av disse er ikke alltid like enkelt. Fra før av kjenner vi til P.faciatum, P.tigrinum og P. Corruscans. Arbeidet til Buitrago-Suárez og Burr beskrev, i tillegg til dette, 3 nye arter, og ga to andre artstatus etter at de tidligere har blitt sett på som synonym til de gamle. Dette gir oss altså totalt 8 arter i slekten Pseudoplatystoma. Arbeidet til Buitrago-Suárez og Burr heter Taxonomy of the catfish genus Pseudoplatystoma Bleeker (Siluriformes: Pimelodidae) with recognition of eight species, og er publisert i Zootaxa, 1512: 1-38

Dette er de i dag gjeldene artene med lokalisasjon

P. faciatum  Guyana, Surinam og Fransk Guiana
P. tigrinum  Amazonas-området i Brasil, Colombia, Peru og Ecuador
P. corruscans  Argentina, Paraugay, Uruguay og Brasil
P. orinocoense  Orinoco-området i Venezuela   NY ART
P. punctifer  Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador og Peru
P. metaense  Orinoco-området i Venezuela og Colombia NY ART
P. magdaleniatum Colombia     NY ART
P. reticulatum  Sentrale Amazonas i Brasil, Argentina, Paraugay og Uruguay


Pseudoplatystoma tigrinum. (Foto: H. Lockertsen)

For å skille artene fra hverandre kan man bruke mønster ved voksen alder. Dette er selvfølgelig ikke enkelt, da handelen ofte omsetter unge eksemplarer. Ofte ser vi at disse artene blir solgt under navnet P. faciatum, men grunnet dens lille utbredelsesområde er det lite sannsynlig at denne er vanlig.
Tilleggskilde. Lee Finley, 2007, Papers of note, TFH 619: 58 - 60

Et liv med sugemunn

Jeg liker denne overskriften, uten at jeg helt vet hvorfor! Sugemunnen til Loricariidae artene kan kanskje sees på som et primitivt organ, men den er utrolig teknisk og ganske imponerende. Artikkelen som heter A head with a suckermouth : a functional-morphological study of the head of the suckermouth armoured catfish Ancistrus cf. triradiatus (Loricariidae, Siluriformes).  Arbeidet er utført av Geerinckx, Brunain, Herrel, Aerts, og Adriaens er utgitt i Belgian Jornal of zoology 137 (1)47 - 66. Artikkelen er svært teknisk og tung å lese, og egner seg kun for meget spesielt interesserte. Disse fiskene med undersittende sugemunn klarer helt utmerket å suge seg fast, spise og ta inn vann med munnen på en og samme gang. I tillegg gir artikkelen en oversikt over hvordan beinstrukturen rundt kjeven fungerer.
Tilleggskilde. Lee Finley, 2007, Papers of note, TFH 619: 58 - 60

Tungt lesestoff

I mine øyne: høydepunktet og en virkelig etterlengtet artikkel. Det er snakk om Carl J. Ferraris, Jr; Checklist of catfishes, recent and fossil (Osteichthyes: Siluriformes), and catalogue of siluriform primary types utgitt i Zootaxa 1418: 628 sider.

Jeg skriver tungt, men den er ikke så veldig tung å lese. Den er tung I den forstand at den veier 3.3 kg. Ferdig printet er det faktisk 7 cm med A4 ark!  Artikkelen tar for seg alle beskrevne arter i ordenen Siluriformes og plasserer de systematisk med informasjon om lokalisasjon, holotype og hvem som har beskrevet arten. Dette gjelder alle taxa innenfor ordenen. Altså ingen nye beskrivelser, kun en total oversikt over alle beskrevne arter (to nye navn er riktignok med; et slektsnavn og et artsnavn). Totalt inkluderer arbeidet 34 familier, 467 slekter og 3117 arter (Vi må huske på at dette ikke inkluderer de artene vi bare har et L-nummer på). Han inkluderer også kun arter som var kjent frem til 2005.

Ferraris bruker navnet Panaqolus igjen, og ser da bort fra Armbrusters forsøk på å inkludere denne slekten i Panaque. Jeg håper dette blir "offentlig" anerkjent og at både vi hobbyakvarister og vitenskapen kan bruke slektsnavnet Panaqolus igjen. Det har i hvert fall vi på akvaforum gjeninnført.

I tillegg til dette ble det også litt oppstyr etter at Ferraris opererte med at slektsnavnet synodontis var et hunnkjønnsord (dette er vesentlig for artsnavnets bøyning), fra før har denne slekten flere steder feilaktig blitt håndtert som et hannkjønnsord. Derfor er endingene på totalt 32 arter forandret. F.eks så heter den arten vi kjenner som synodontis angelicus nå synodontis angelica. Dette har også utslag på noen arter i slekten Microsynodontis og Hemisynodontis.

Det skal jaggu ikke være enkelt.

Artikkelen er et utmerket referanseverk, og alle med litt interesse for maller burde ha denne tunge artikkelen.

Discus rot

På slutten av 2006 ble det publisert et verk av den kjente akvaristen Heiko Bleher om at det var tre arter av discus. Han anerkjente Symphysodon aequifasciatus , Symphysodon discus og Symphysodon haraldi som de tre artene. Nesten samtidig publiserer Dr. Sven O Kullander: Discus fishes: mitochondrial evidence for a phylogeographic barrier in the Amazonian genus Symphysodon (Teleostei: Cichlidae). Journal of Fish Biology (2006) 69 (Supplement B), 200-211.  Hvor han samtidig introduserer en ny art av Discus. Nemlig Symphysodon tarzoo. Kullander anerkjenner altså artene Symphysodon aequifasciatus , Symphysodon discus og Symphysodon tarzoo.

I 2007 har det blitt diskutert i det uendelige om hvem man skal følge. Jeg har ikke satt meg spesielt godt inn i dette, så for de som ønsker å fordype seg i dette finnes mye lesestoff. Det er i hvert fall utvilsomt to arter av dicus. Dette blir nok en "to be continued".

Jeg har tenkt å stoppe her, men for de som er interessert finnes det mange flere interessante artikler som ble publisert i 2007. Jeg kan nevne at Armbruster beskrev Hypostomus rhantos. Hypostomus chrysostiktos ble beskrevet av Birindelli. Sabaj m. flere beskrev en art i slekten Rhynchodoras. En art i slekten Corydoras har blitt beskrevet, Corydoras ortegai.

To nye arter av slangehodene er beskrevet. 4 arter av de vi kjenner som kuhiliåler er beskrevet. Til og med en nordmann (Byrkjedal) har beskrevet en dypsvannsfisk fra Atlanterhavet. Vi har også fått opprettet en morsom slekt som heter Eletrolux (etter støvsugermerket, med god grunn) dette er saltvannsrokker. Vi har også fått en nøkkel for identifisering av de afrikanske Garraartene. To nye arter i slekten Neolamprologus. En studie på de trespisende Loricariidaeartene har også blitt utført. Vi fikk også til slutt beskrevet den flotte Galaxyrasbora som Celestichthys margaritatus i 2007. Og for ikke å glemme en nøkkel på slektene i underfamilien Loricariinae. Dette er bare noe av det som skjedde.

Helt til slutt skal jeg også nevne at vi i 2007 også fikk noen nye L-nummer, det finnes overhode ikke noe vitenskap i dette, men det er fortsatt viktig for oss akvarister. 4 nye nummer har blitt publisert i DATZ i 2007. Dette er:

L-408 Chaetostoma sp. Lokalisasjon; Río Patia Colombia DATZ 01/2007
L-409 Chaetostoma sp. Lokalisasjon; Río-Cauca systemet Colombia DATZ 01/2007
L-410 Hypancistrus sp. Lokalisasjon; Rio Jari Brasil DATZ 12/2007
L-411 Hypancistrus sp" Monte Durado" Lokalisasjon; Rio Jari Brasil DATZ 12/2007

Tanker om 2008

- Jeg håper at vi får noen vitenskaplige navn på noen av de kjente L-mallene, det er alltid moro. Det har gått noen rykter om nye Hypancistrusarter.

Men om vi skal legge vekt på det som er viktig, så er det å få beskrevet de artene som er i fare for utryddelse. Artene som finnes i Rio Madeira er i fare for å bli utryddet da myndighetene i Brasil har gitt klarsignal for Santo Antonio-dammene. I tillegg til dette er mange av artene i Rio Xingu i faresonen for å bli utryddet da det finnes en viss mulighet for at myndighetene også her skal gi klarsignal for hydroelektriske dammer (Belo Monte-dammene). Derfor bør vitenskapen ha fokus på de artene som er direkte i fare for å bli utryddet.

Det er også på trappene en revidering av slekten Peckoltia, noe som også er på tide da skille mellom Hemiancistrus og Peckoltia er vanskelig å definere. Det blir heller ikke enklere at enkelte bruker slekten Ancistromus.

Fremtiden vil vise.