Oppdrett på Hemiancistrus sp. L-128

 

Oppdrett på Hemiancistrus sp. L-128

Blue Phanthom blir denne mallen ofte kalt. Fisken med den intense blåfargen som nesten ingen andre fisker kan måle seg med. Dette er ingen uvanlig fisk å komme over i våre akvariebutikker. Dens utsøkte farge og litt sky personlighet gjør den til en majestetisk fisk i våre akvarier.
 
Hemiancistrus sp. L128Den er imidlertid ikke så sky som mange andre sugemaller og den er i manges øyne en flottere fisk enn sin bror Hemiancistrus subviridis, L-200. Denne artikkelen skal ta for seg litt om denne mallen, erfaringer og informasjon om et heller uvanlig oppdrett.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hemiancistrus er en vrien slekt

Vi kjenner i dag i overkant av 20 arter i slekten Hemiancistrus. En av de siste som ble beskrevet var Hemiancistrus pankimpuju av Lujan & Chamon i 2008 som for øvrig skiller seg på mange måter fra andre Hemiancistrus arter. De fleste artende som har fått benevnelsen Hemiancistrus er vitenskaplig beskrevet og vi finner egentlig få av de såkalte L-nummerene. L-128 er ett av få unntak. L-128 fikk sitt nummer i DATZ 5 i 1993.
 
Første del av slektsnavnet hemi er latin og betyr halv. Den siste delen av slektsnavnet Ancistrus er gammelgresk og kommer av ordet agkistron som betyr krok. Dette henviser til fiskens interopercular-pigger. Ancistrus er jo som vi vet en egen slekt med mange kjente arter. Så dette kan bety at vi finner en del av trekkene fra Ancistrus i slekten Hemiancistrus, altså en halv Ancistrus i Hemiancistrus!
 
I dag finnes det mange arter og slekter i familien Loricariidae og det er ikke spesielt enkelt å se hele sammenhengen. Hemiancistrus er i tillegg en slekt som har store variasjoner innenfor hver art. Det kan på mange måter sies at slekten Hemiancistrus har blitt en ”oppsamlingsslekt” hvor arter som ikke passer inn i andre slekter automatisk blir plassert. Det har de seneste årene blitt plassert arter med store variasjoner inn i denne slekten og når vi en gang får en revidering av slekten vil den bli splittet i mange nye slekter. De slektene som er mest nærliggende til Hemiancistrus er Ancistomus, Baryancistrus, Peckoltia og Sophiancistrus. Samtlige av disse slektene er også vriene å definere.
 
Slekten Hemiancistrus ble etablert i 1862 av Bleeker og Hemiancistrus medians er artseksempel for slekten. Hemiancistrus medians ble vitenskapelig beskrevet av Kner i 1854, men da først som Ancistrus medians. Det er i senere tid funnet et individ fra denne artsbeskrivelsen som utvilsomt viser en Pseudacanthicus. Dette kan i ytterste konsekvens si at den slekten vi i dag kjenner som Hemiancistrus strengt tatt skal hete

Pseudacanthicus. Dette kan igjen gi navneproblemer til slekten Pseudacanthicus. Vi får håpe at det kun er snakk om at dette eksemplaret er merket feil og at det ikke vil få noe betydning. Trolig lar man dette passere som en ren feil, men det er jo en litt morsom funfact.

 

Naturlig habitat

Hemiancistrus sp. L-128 kommer fra øvre Rio Orinoco i Venezuela. Denne elva er en av de lengste i Sør-Amerika med en lengde på 2140 km. Dette er også den samme elva som Hemiancistrus Subviridis (L-200) kommer fra. L-128 kommer fra et område litt lenger nord i elva enn hva L-200 gjør. Det er kanskje snakk om at det dreier seg om samme art, kun en fargevariant, men det blir opp til vitenskapen å avgjøre. L-128 blir fanget ved Puerto Ayacucho i delstaten Amazonas i Venezuela. Her lever den naturlig med Ancistomus cf. sabaji (L-124), Dekeyseria scaphirhyncha (Zonancistrus) og Glyptoperichthys gibbiceps. Denne delen av Rio Orinoco er en hurtigstrømmende elv, med høy temperatur og en pH mellom 6,5 og 7,0. De fanges og eksporteres i stort antall og vi kan få de fra foreksempel Colombia. Det er ingen restriksjoner av fangst og eksport på denne arten, men eksporten blir som med all annen fisk regulert av sesongen. De fleste fiskene som blir solgt er viltfanget da det ikke er så mange som har hatt oppdrett på denne arten.

Hemiancistrus sp. L-128 lever i området rundt Puerto Ayacucho i delstaten Amazonas i Venezuela

Hold av Hemiancistrus sp. L-128

Hemiancistrus sp. L-128 er en veldig enkel fisk å holde og den blir ikke så veldig stor (ca 20 cm total lengde). Fisken er også lett å fôre, mine fisker spiser alt jeg gir dem. Jeg fôrer en gang per dag rett før lyset slår seg av. Da får fiskene ofte erter, squash, mygglarver og diverse malletabletter som inneholder grønnfôr eller kjøtt. Når det gjelder vannbytte så får mine fisker friskt vann en gang per uke. Da skiftes ca 1/3 av vannet. Det er kaldt vann som blir tappet rett fra springen.

Mine fisker

Jeg kjøpte mine første Hemiancistrus sp. L-128 i juni 2007. Det var en gruppe på ni stykker. Jeg hadde et mål for øyet, nemlig å få oppdrett på denne flotte fisken. De første fiskene var ikke så veldig store så det endte opp med at jeg kjøpte seks til i desember 2007, denne gangen litt større fisker. Disse målte 144 – 179 mm total lengde. Dette var store og fargerike fisker.
 
Jeg var veldig usikker på kjønnsfordelingen på disse fiskene så de gikk lenge i et 900 liters biotopakvarie. Dette akvariet ble innredet og tilrettelagt til akkurat denne fisken. Akvariet ble satt opp med flere steinmoduler og røtter hengende nedover i vannet, slik at det skulle etterligne den naturlige biotopen. Siden denne fisken liker sirkulasjon i vannet ble det plassert 2 stykker AquaClear 110 sirkulasjonspumper på den ene kortveggen. Totalt blir dette sirkulasjon som tilsvarer 6800 liter per time. I tillegg plasserte jeg 2 stykker Fluval FX5 som filter i dette akvariet. Som bunnsubstrat valgte jeg å bruke Biltema blåsesand, som er veldig finkornet.
 
Gruppen på totalt 15 fisker ble redusert sa jeg solgte ut flere av fiskene, som jeg var sikker på var hanner og passet også på at størrelsene på de resterende fiskene var godt forhold til hverandre. Etter lang tid, nærmere bestemt høsten 2009, var gruppen nede i 10 stk.
 
Her er et bilde av min Orinoco biotop. Det var ikke veldig lenge jeg hadde Hemiancistrusene alene. I akvariet hadde jeg Mesonauta insignis, Uaru amphiacanthoides og et meget stort antall Pristella maxilaris. Det var også noen Panaque L-190 og L-191 og flere andre arter innom dette akvariet. Så oppdrett i dette akvariet viste seg dermed å bli vanskelig. Det resulterte i at jeg måtte anskaffe nye akvarier.
 
900 liter Rio Orinoco Biotop

Flytting til nytt akvarie

Høsten 2009 kom min første reol i hus, 3 x 222L-akvarier. Her bestemte jeg meg for å ha mine L-128. Jeg samlet alle de 10 fiskene i den ene 222-literen. Akvariet som fiskene fikk hadde engelsk elvegrus som bunnsubstrat. Videre inneholder det tre huler. To av hulene, som er ganske store, har jeg laget selv. I hula som er til høyre i akvariet og som er den hannen holdt seg mesteparten av tiden er 220 mm dyp åpningen er 80 mm bred og 40 mm høy. Den andre hulen jeg har laget, er i likhet med den første av stein. Denne har følgende mål: 200 mm dybde, åpning med bredde 45 mm og høyde 50 mm. Den siste hula, som er av bambus har målene; dybde 170 mm og en innvendig diameter på 60 mm. Innredningen er ellers sparsom med noen røtter som ligger oppå hulene, og et fåtall steiner.
 
Sirkulasjon er 2 stk AquaClear 70 powerheads. Den totale sirkulasjonen i dette akvariet blir da ca 3000 liter per time pluss filteret som et JBL CristalProfi 500. Som belysning valgte jeg å ha kun ett 30W T8 lysrør. Lyset er plassert langt bak i akvariet, siden dette fører til mer skygge på huleåpningene og mallene blir mindre sky ved lite belysning. Lyset er på ni timer per døgn.

Kjønnsfordeling

Etter at fiskene hadde gått en stund i det nye akvariet var det på tide å se på kjønnsfordeling. Det er ikke så lett å se kjønnsforskjell på denne fisken med mindre hannen har veldig mye odonter på brystfinnen og ved gjellelokkene. Det skal et trenet øye til for å kunne se kjønnsforskjell på fisker uten kraftige odonter. Jeg hadde med meg Håvard Støre Andresen, siden han har mer erfaring med å avgjøre kjønnsforskjeller på fisk enn hva jeg har. Vi sammenliknet blant annet bredden på hodet. Hannenes hoder er noe bredere og kraftigere enn hos hunnene.
 
Kjønnsfordelingen var avgjørende for hva som videre ble gjort. Vi kom aldri frem til noen sikker konklusjon om kjønnsfordelingen på gruppen. Men det vi fant ut, var at det trolig var to hanner for mye så disse to ble skilt ut fra gruppen og satt i et annet akvarie. Vi ble enige om å prøve å kjønnsbestemme fiskene igjen om noen måneder i håp om å gjøre gruppen enda mindre.
 
Her er bilde av både hannen og hunnen. Her ser vi også er det er tydelig forskjell på hodeformen. Hannen er mye bredere og jevnt over kraftigere. Hunnen er smal over hode og ikke så ”dråpe” formet. Hannen er i dette tilfellet 120 mm lang standard lengde. Hunnen er 115 mm standard lengde
 
Bilde av hunnen
 
Bilde av hannen
 
 
Hunnen til venstre

Noen måneder før egg

I februar 2010 kom Jørn Kåsa på besøk til Stavanger, han skulle være med på storauksjonen til den lokale akvarieklubben. Han hadde med seg en hann Hemiancistrus sp. L-128. Denne tok jeg og byttet ut med en av mine. Dette var et av de siste grepene jeg gjorde for å få til oppdrett.

Siste innsats

Dette ble, som sagt, mitt siste forsøk på å få til oppdrett på denne fisken. Jeg tenkte at en ny hann kunne gjøre susen. Temperaturen ble justert opp til 28-29oC. Jeg la i tilegg en filterpose med torv i akvariet, dette var fordi jeg ville justere ned pH-verdien til rundt 6.5. I tillegg til dette ble det tilført rikelig med oksygen i vannet gjennom en diffusor på den ene sirkulasjonspumpa. Utenom disse enkle grepene ble det byttet ut 1/3 vannet to ganger i løpet av en periode på ca to måneder. Jeg vil anslå at det var 20-25 dager før eggleggingen at jeg skiftet vann sist. Fôret bestod av røde mygglarver, erter og det vanlige tørrfôret. Jeg lot fiskene være for seg selv helt til den dagen det ble egg.

Lek

Etter at jeg fikk tak i den ”nye” hannen og justert litt på vannverdiene valgte jeg altså å la fiskene være i fred. Jeg antok at hvis det noen gang skulle komme egg så måtte jeg la fiskene være alene og uforstyrret. Denne antakelsen viste seg å ha noe for seg. Jeg observerte nemlig skikkelig lek den 15.04.10. Da hadde den ene hunnen lagt seg inni bambushula. Hannen som pleier å ligge i steinhula til høyre i akvariet hadde flyttet seg over til bambushula og sperret hunnen inne i hula. Han lå og blokkerte henne i flere timer. Begge fiskene lå med hodet innover i hulen. Jeg kunne ikke se noe annet enn at han hele tiden holdt henne inni hula. Det var heller ikke tegn til vibrasjoner på fiskene. Vibrasjon har jeg hatt et par ganger ute i akvariet, om det har vært lek eller krangling vet jeg ikke. Begge fiskene var flere timer i hula uten at det ble lagt egg. Dagen etter var det ingen fisk i hula, både hannen og hunnen hadde forsvunnet fra hula. Hannen fant jeg igjen i den samme hula som han vanligvis ligger i, så jeg tenkte da ikke mer over dette.
 
 I dette akvariet er det 8 stykker L-128, den røde pila viser hvor leken og eggleggingen fant sted

Oppdrett

Det første som ble gjort påfølgende morgen var å lyse inn i akvariet. Da oppdaget jeg noe som ikke var helt normalt. Hannen som alltid lå i hula til høyre i akvariet var ikke der. Da jeg lyste litt rundt om i akvariet oppdaget jeg at det var noe med bambushulen som jeg ikke hadde sett før. Hannen lå i bambushula og han hadde noe som han prøvde å skjule. Han blokkerte innsynet ganske godt. Jeg kunne se at det var noe inne i hulen, men jeg klarte ikke helt å se hva det var. Da slo det meg at det kanskje var egg. Jeg vurderte hva som skulle gjøres, og jeg tenkte på det som Håvard Støre Andresen brukte da han fikk egg på sine Hemiancistrus subviridis. Jeg fant fram et 45 liters akvarium, dette ble fylt med 10-12 liter vann fra akvariet. Deretter tok jeg hula med fisken inni og satte den loddrett over det lille akvariet, da så jeg eggene komme! Deretter fulgte fisken, som umiddelbart ble fanget og ført tilbake til akvariet. Dette var de første eggene jeg fikk på Hemiancistrus sp. L-128. Gleden var stor, men jeg sto foran en stor utfordring. Jeg måtte leke far for eggene!

Ta vare på egg

Siden dette var første gangen jeg har fått egg valgte jeg å ta eggene i fra hannen. Eggene ble flyttet til et 45 liters akvarium. Deretter ble det satt på skrå. Dette var fordi jeg ønsket å ha eggene i samme enden som luftpumpen blåster ut luft i akvariet og jeg ville unngå at eggene flyttet på seg rundt om i akvariet. Jeg tilførte også metylenblått for å forhindre sopp dannelse på eggene.
 
Det var en stor fin eggklase som ble lagt, eksakt antall egg er vanskelig å si. Men jeg kan anslå det til å være nærmere 65 egg. Flere av disse var ikke befruktet. Dessuten var det noen egg som sprakk før klekking. De neste dagene skiftet jeg nesten 100 % av vannet. Jeg tok 9 liter akvarievann og 1 liter nytt vann. Vannet skiftet jeg hver dag samtidig som jeg tilførte nye dråper med metylenblått. Dette ble gjort frem til klekking. Temperaturen i klekkeakvariet var det samme som i foreldrenes akvarium, 28-29oC.
 
 
 Her er 4 dager gamle egg

Klekking

Lørdag 17.04.10. Eggene ble lagt og flyttet til eget akvarium.
 
Onsdag 21.04.10 ca kl 12.00 var de første ynglene kommet ut av eggene. Da klokken var 13.53, var det klekket 53 yngel. Denne gangen valgte jeg å hjelpe til med klekkingen. Grunnen til dette var mest fordi jeg hadde tatt eggene fra hannen, så istedenfor at hannen hjalp til med å klekke eggene, ble det ansvaret nå lagt i mine hender. Å hjelpe til med klekking var forholdsvis enkelt, men det betydde også at jeg måtte være ganske forsiktig slik at eggene ikke ble knust. Alle ynglene ble flyttet over i en fødekasse i samme akvariet som foreldrene er. Fødekassen ble plassert slik at sprekkene i fødekassen var mot sirkulasjonen. Dette var for og hele tiden å få vanngjennomstrømning i fødekassen. I løpet av den perioden ynglene var i fødekassen, mistet jeg totalt 8 stykker før de ble flyttet over til oppfôringsakvariet.
 
Søndag 02.05.10 Yngelen ble flyttet til et eget oppfôringsakvarium.

Litt om Oppfôringsakvariet og fôret til yngelen

Alle ynglene ble satt i oppfôringsakvariet samtidig. I løpet av to dager mistet jeg 3 stykker som jeg vet om, men antallet kan være høyere. Eksakt antall yngel vet jeg ikke.
I akvariet på 222 liter er det sand som er hentet i naturen. Pumpa er en JBL CristalProfi 500. Lys er et 30W T8 lysrør, det er også noen røtter og mandeltreblader samt noen kvister. Vannet har en pH på ca 7, og temperaturen er 28-29oC.
Sammen med yngelen er det noen amanoreker og kirsebærreker, disse rekene er fine til algespising og som opprydningsarbeidere.
 
 
oppfôringsakvariet
 
Oppfôringen besto av avskallet artemia, Tetra PlecoMin, erter og Tetra Vegetable pro flakfôr. Jeg valgte å fôre 3 ganger i døgnet, noe som ser ut til å fungere bra.
Det ble mye mat på yngelen i starten, kanskje litt for mye, så jeg måtte slamsuge bunnen hver dag for å forsikre meg om at det ikke var matrester igjen i akvariet som kunne ødelegge vannkvaliteten. Det ble også etterfylt vann, og det ble tatt betydelig hensyn til ikke å fylle i for mye vann på en gang. Dette for å forhindre for kraftig temperaturfall i vannet. Jeg fylte heller flere ganger i mindre mengder.
           
Fram til i dag har jeg mista et lite antall yngel. Etter det jeg vet har jeg mista totalt 6 yngel, dette tallet kan selvfølgelig være høyere. Oppfôringa syntes jeg selv har vært grei, yngelen spiser det som har blitt servert. Selv om jeg ga dem begrenset type fôr. Og de vokser veldig fort. Etter 8 uker er de største ynglene 35 mm. Det kan vel sies å være en god størrelse etter såpass kort tid. Det har ikke kommet flere kull, men jeg håper selvfølgelig at det kommer flere kull i løpet av dette året.

Til slutt

Til slutt vil jeg bare si noen ord om denne nydelige mallen. Hemiancistrus sp. L-128 er en fisk som det ikke er videre vanskelig å få tak i om man ønsker å skaffe seg en, selv om prisen kan være noe høy.
 
Å få oppdrett på denne fisken, har vært målet mitt hele tiden, og det tok over 2,5 år å få dette til. Det var en lang prosess der jeg prøvde forskjellige metoder for å få denne fisken i lek.
 
En god erfaring som er bra å ta med seg her, er at det ikke alltid er størrelsen på akvariet som har størst betydning. Mine fisker gikk fra 900 liter til en 222 liter, og det var i 222-literen eggene kom. Noe av det viktigste for oppdrett er at fiskene får gå i et artsakvarie uten forstyrrende fisk. Gi fisken tid og legg alt til rette slik at fisken trives, så kan også du få til oppdrett på denne fisken om du ønsker.
 
Første yngelbilde 21.04.10 siste yngelbilde 19.05.10
 
 
Kilder:
I. Seidel, G Evers. 2005. Wels Atlas 2. Mergus verlag GmbH, Melle, Deutchland
I. Seidel, 2008. Back to nature L-malle guide, Fohrman aquastikk AB, Sweden
Carl J. Ferraris, Jr; 2007. Checklist of catfishes, recent and fossil (Osteichthyes: Siluriformes), and catalogue of siluriform primary types, Zootaxa. 1418:628. Mangolia press, Auckland, New Zealand
Internet:

 


Andreas Bjørvik og Erlend D. Bertelsen - 21.06.2010
Tilfeldig bekjentskap
© Rikke Rye-Holmboe
Reklame for plussmedlemskap