Litt om corydoras.

Corydoras er en malletype som kommer fra Sør-amerika, og kalles på norsk Pansermalle, pga av sin "pansrede" struktur i skjellene på kroppen. Den finnes i utallige størrelser og mønster/farge varianter, alt fra små som Corydoras pygmaeus og som kun blir ca 2,5 cm i lengde til f.eks. Corydoras barbatus som blir opp til 9 cm lang.

Pr. i dag finnes det over 2000 arter av maller, som igjen består av over 30 familier, hvorav Callichthyidae er en av dem, som igjen består av 2 underfamilier som til sammen inneholder 7 arter. En av underfamiliene er Corydoradinae, hvor Corydoras tilhører. Corydoradinae består av tre arter maller, Aspidoras, Brochis og Corydoras. Aspidoras stammer fra Brasil og er for det meste mindre i størrelse enn sine slektninger Corydoras og Brochis, Aspidoras artene blir sjelden mer enn 4 cm lange. Aspidoras har en litt lavere og langstrakt kroppsfasong enn de fleste Corydoras.

Brochis er "storebroren" i Corydoradinae slekten, disse mallene stammer i hovedsak fra Brasil, Peru og Ecuador. Disse mallene blir normalt opp til 8-10 cm i størrelse, og har et veldig kort og kompakt kroppsform. Brochis har en lav, lang ryggfinne som består av normalt 10-17 finnestråler.

Så litt om Corydoras, som denne artikkelen handler om. Den første Corydorasarten som ble beskrevet var Corydoras punctatus i 1794 av Bloch. Denne ble funnet i Surinam, et lite land nordøst i Sør-Amerika.  Corydoras har pr. i dag blitt beskrevet i alle land i Sør-Amerika, hvorav de fleste er fra Brasil.



Det finnes i dag over 150 beskrevne arter innen Corydoras, og fortsatt så oppdages det stadig flere. Corydorasartene varierer en del i kroppsfasong, det finnes små slanke som f.eks. Corydoras hastatus som ofte kan minne om en Tetra for det utrente øyet. Corydoras barbatus er en av de større artene, og har en lengre og mer utstrakt kroppsfasong, og til Corydoras latus som også er en av de større, men igjen har kort og kompakt kroppsfasong. Det som er likt med alle Corydorasartene er at de har alle 6-8 finnestråler i ryggfinnen.



Litt om - kjønnsforskjeller
Å skille kjønn på Corydoras er ikke det enkleste, men er faktisk fullt mulig på de fleste artene. For at det skal være enklest mulig og sikrest mulig for og treffe rett kjønn, så bør fiskene være nesten utvokst eller voksne individer.

Hvis Corydorasene er frittsvømmende og ikke ligger i ro på bunn i karet kan det normalt skilles mellom han og hun ved og se på bukfinnen. På hannen så vil disse være spisse i tuppen mens på hunfisk vil disse være mer avrundet.

Hvis derimot fiskene skulle ligge i ro på bunnen, så heter det at hunnen skal være kraftigere rundt det tykkeste partiet på fisken. Det vil si ved det forreste festet til ryggfinnen og rundt til det forreste festet til bukfinnen.

Litt om - hvor mange
I det fri lever Corydoras i store stimer, nær elvebredder blant vissent løv og falne trær. Så anbefalingen er å ha minst 6 eksemplarer av hver art. Akvarister ønsker som regel å holde mest mulige forskjellige fisk i sitt kar, så de fleste som går til innkjøp av Corydoras kjøper oftest kanskje 2 av en art og to av en annen art. Corydorasene vil som regel reagere med tristhet og mistrivsel på dette, og gjerne ligge mer gjemt mellom planter og under røtter enn det de er fremme i "lyset", og som regel bare komme frem ved foring.

Dette er nok både på grunn av usikkerhet ovenfor andre fisk i karet og ensomhet. Som regel vil dette også føre til dårlig helse hos fisken og en tidlig død, så det første "budet" i hvordan holde Corydoras kan vel sies å være å holde flere fisk sammen. Da dette fører til trygghet og en sunnere og friskere fisk på grunn av bedre trivsel.

Fiskene bør også ha forholdsvis god plass og svømme på, gjerne med masse planter, men Corydorasene må også ha åpne felt, hvor de kan gå og rote i sanden og lete etter mat, og hvor de blir fôret. Du bør velge type Corydoras og antall etter hvor stort akvarium du har. Har du 100 liter, så er nok 6-10 stk på en 3-4 cm en bra stim på et passelig område.  Skal du holde en av de mindre artene, så går det jo med enda flere. Større fisk trenger jo selvfølgelig større plass.

Litt om - Biotop
Corydorasartene er kontinuerlig på jakt etter mat, de roter og leter i bunnlaget etter små dyr og andre ting de har på menyen. De bruker bartene sine til å søke frem maten, derfor er det veldig viktig å ikke bruke for grov og skarpkornet substrat. Da dette kan føre til at bartene til mallene blir ødelagt eller skadet og det går soppinfeksjon i sårene. Som igjen fører til at fisken ikke klarer å ta til seg nok føde eller føde i det hele tatt, dette fører til at fisken dør i løpet av kort tid. Jeg vil nok anbefale fin elvegrus eller et porøst bunnlag til Corydorasene.

Det bør også brukes godt med bunnlag i karet, slik at det går ann og forme til "landskapet". På denne måten blir det en del som er lavere enn den andre slik at det blir et litt roligere sted hvor fiskene kan slå seg til ro på natten. Selv bruker jeg et bunnlag på ca 7-13 cm, også litt på grunn av at plantene skal få et godt og riktig bunnlag.

Du bør også bruke trerøtter i karet ditt slik at det vil dannes små huler eller overheng, gjerne i sammenheng med den lavere delen av substratet, igjen for at fisken skal få sin plass hvor de kan slå seg til ro for natten, eller trekke seg vekk til hvis de skulle bli skremt.

Corydoraser har ikke noen spesielle behov innen planter, ikke spiser de planter heller. Så på plantefronten er det fritt frem for hva du setter i karet, men det er faktisk en fordel og bruke smale høytvoksende planter som foreksempel Elocharis acicularis, Echinodorus tennelus eller Echinodorus angustifolius eller lignende planter. Dette på grunn av at Corydorasen får et mye mer naturlig svømmemønster, i og med at de naturlig lever i elver og ved elvebredder.

Har du mye planter som vokser i bredden i karet ditt vil du nok merke at fisken svømmer litt mer opp og ned i karet. Flyteplanter som for eksempel vannhyacinthen Eichornia crassipes kan også brukes for og lage en "stille" del i vannet og for og dempe lyset mot bunnen litt, dette i sammenheng med at Corydoraser ønsker normalt mye strøm i karet, men må ha en plass hvor de kan få igjen pusten.

Corydoraser bør ha en vannkvalitet som er tilnærmet det som er naturlig for dem, det vil si et medium hardt vann på omkring 10-15° dH og en pH på omkring 6,5-7,5. Nitritt (No²) bør også holdes på et minimum, under 0,3 mg/l aldri mer. Temperaturen bør holdes mellom 22 og 28 °C. Det er veldig viktig med god biologisk filtrering til Corydorasartene, i og med at fisken skal fôres veldig ofte og variert, slik at det blir best mulig trivsel og mest mulig naturlig diett.

Dietten til fisken bør som sagt være mest mulig variert, den bør bestå av synkende granulert fôr, rekemiks, tabelettfôr, frossen eller levende Cyclops eller Dafnier, det kan også gis nyklekket artemia (Artemia salina), spesielt til de minste artene.
Det bør ikke brukes bunnlag eller dekorasjoner med kalk eller salter i som innredning i et akvarium hvor det er Corydoras. Det bør heller ikke tilsettes salt eller kalk av noe slag.

Litt om - oppdrett
Oppdrett av Corydoras har vist seg å være fullt mulig. Av de fleste Corydoras artene bør du holde dem i en trio under oppdrett, bestående av 2 hanner og 1 hun, men her finnes det også unntak, som foreksempel med Corydoras aeneus som kan holdes flere par samtidig og Corydoras hastatus som kan holdes 3 hanner og 2 hunner. Størrelsen på akvariet du holder Corydorasene dine i varierer selvfølgelig veldig etter hvor store de er og hvor mange du skal holde, men som regel så holder det med en tank på ca 50-60 liter, bunnlaget i akvariet bør ha en kornstørrelse på 2-3mm.

Oppdrett aldri Corydoras på bar "bakke", dette kan føre til soppinfeksjoner i mageregionen på fiskene på grunn av at fisken tilbringer mye tid på bunnen og kan risikere å skrape opp magen og få sår. Ellers så bør du bruke litt trerøtter og for eksempel litt hardføre planter som Anubias barteri eller lignende. Som renholder i karet kan du ha algespisere av typen grenmaller, som Sturisoma-artene. Kraftig filtrering bør brukes i oppdrettskar for Corydoras, pumpehoder kan brukes som som ekstra sirkulasjon.

Vannkvaliteten i akvariet bør ha en pH på 6,5-7,5 og en hardhet på 10°dH, karet bør stå en 3-4 dager før fisken settes i. Når du velger ut oppdrettsfiskene dine, så bør du passe på og velge friske og sunne fisk, av ren rase. Du må også passe på at bartene og finner ikke er ødelagte og at det ikke er sykdom på fisken. Corydorasene bør også være tykke og gode og i en bra størrelse. Direkte importert viltfanget fisk bør så langt som mulig unngås, skulle du være så heldig å få fatt i villtfanget fisk må de gå i karantene først.

Fiskene bør holdes i rent oksygenrikt vann, selv om de noen ganger lever i gjørmevann i naturen. Grunnen for dette er at Corydoras artene har en annerledes måte og puste på, de har faktisk muligheten til og gå til overflaten og puste inn atmosfærisk luft, for så og slippe ut Co² på veien ned igjen. For og holde vannet i karet mest mulig fritt for avfallstoffer og for at det skal være godt og oksygenrikt, så kan man skifte opp til 50 % av vannet annenhver dag.  Men anbefalt vannskifte er ikke mer enn ca 10 % en eller to ganger pr. uke. Dette vil normalt sett være tilstrekkelig i oppdrettsakvarier dog ikke i oppforingsakvarier hvor det fôres mye.

Fôring av yngel varier også i forhold til art, de fleste artene kan settes rett på levende artemia og fôr tabletter, men det finnes enkle arter som må fôres med infusorier den første perioden. Det finnes også mange metoder for å hjelpe i gang leken hos Corydoras, noen av dem kan foreksempel være å bruke litt kaldere vann (2-3°c) ved vannbytte, senke nattetemperaturer med noen grader(3-5°c) og for eksempel flytte akvariet i nærheten av vinduer for og få litt naturlig dagslys. Disse metodene er kun eksempler på ting som kan være med på å hjelpe i gang leken, men ingen metoder er garanterte. Som regel er det beste og la fisken få fred og ro så kommer lekelysten naturlig.

Paringen hos fisken skjer på den måten at fisken leker, ved at hannen former seg til en T-posisjon, over snuten til hunnen og rister. Så former hunnen bukfinnene til en kurv, hvor hun legger eggene først, og hvor de blir befruktet av hannen. Etter dette synker fisken til bunnen og blir liggende der en liten stund, mens hunnen finner et passende sted og legge eggene. Hvor mange egg som blir lagt avhenger av arten, Corydoras aeneus legger ca 500 egg, men Corydoras adolfoi legger ca 50 egg. Ikke alle eggene blir lagt i bukfinne kurven på en gang, Corydoras aeneus legger foreksempel ca 15 egg i kurven hver gang, mens andre legger kanskje bare 1.



Litt om - valg av fisk
Når du velger ut fiskene dine i butikken, så bør du sørge for at fiskene er friske og raske, og godt i hold. Helst bør de ha gått i butikken en stund før du kjøper dem. Viltfangede fisk bør som regel unngås, hvis du ikke har mulighet for å ha disse i et eget karanteneakvarium. Fiskene bør ha fine finner og friske barter, det bør heller ikke være tegn til sykdom på fisken. Er fisken viltfanget så bør du spør i butikken om de kan fôre fisken litt, slik at du ser at den spiser. Velg fisk etter akvariestørrelse.

Litt om - hvordan sette opp det perfekte artsakvarie

Valg av kar
Når du velger kar og utstyr så bør du velge etter hvilken art du skal holde og hvor mange fiske du ønsker. I dette oppsettet tar vi utgangspunkt i at vi skal holde 15 stk. Corydoras adolfoi. Det skal også holdes en liten stim på ca. 20 stk. Poecilia reticulata "endlers" og 6 stk. Sturisoma panamense. Her har jeg valgt et akvarium ut fra fisketyper og litt ut etter plass i rommet hvor akvariet skal stå. Karet har et mål på 140x30x60, som er 252 liter. Lengden på grunn av at Corydorasene liker å stime frem og tilbake over lengre avstander, og høyden for å skille P. Reticulata "endlers" fra C. Adolfoiene. Og bredde fordi det var det som passet best inn i hjemmet.

Bunnlag
Bunnlaget i karet består av Elos Terra medium og large, som er en form for mykt naturlig substrat. Kan minne om granulert jord. Jeg har hatt ca. 30 liter substrat i karet, som gir en tykkelse på 7cm og opp til 15 cm på det tykkeste. Det tykkeste området gi et ideelle bunnlag for plantene.

Innredning
Som innredning brukes en trerot og planter. Min trerot er satt sammen av totalt 15 små røtter og limt fast til en glassplate som plasseres under "grusen". Grunnen til at roten er satt sammen av flere små, var for og få den ønskede fasong og forsøk på å skape en litt større detaljrikhet i roten. Innredningen i akvariet skal "simulere" en elv i Sør/Mellom-Amerika, og derav en strømlinjeformet innredning.

Plantene i akvariet skal også i hovedsak være fra Amerika, med unntak av Elocharis acicularis og Elocharis "parvula" som er cosmopolitan-planter, det vil si planter som en finner flere plasser i verden. Det plantes ca. 60 planter i dette karet, av typene Echinodorus tennelus, Echinodorus angustifolius, Elocharis acicularis og Elocharis "parvula". Dette er alle planter med "gress" utførelse på som vokser med tynne blad rett oppover, som skal får Corydorasene til å stime på en naturlig måte. De plantene som blir høyest plantes lengst til høyre i karet og mot venstre. Dette for å opprettholde det strømlinjeformede utsende og for og få en rolig og naturlig oppfatning av akvariet når man ser på det.

Lys og filtrering
Som belysning er det brukt 2 x125w plantelamper for å gi et perfekt lys til plantenes vekst og for og gi et lys som minner mest om naturlig sollys. Til filtrering brukes et utvendig Eheim filter og en innvendig Aqua-Clear 301 pumpehode for å skape nok sirkulasjon i karet.

Tilsetninger
Den naturlige balansen i elver, dammer og vann kan ikke forseres. Den utvikler seg selv ved å følge rytmen i naturen. Det samme hender i et tropisk ferskvannsakvarium. Tropiske elver, dammer og vann er ofte rike på mineraler og næringsstoffer. Tilstedeværelsen av disse stoffene vedlikeholder og øker veksten hos sump- og vannplanter. Ved oppsett og vedlikehold av et naturlig biotop i akvarier, er det nødvendig å tilstrebe samme konsentrasjon av mineral- og organiske stoffer og samtidig frigjøre dem på samme måte som i tropiske områder. Det er også viktig å unngå uønskede forurensinger slik som klor og tungmetaller. Bare næringsstoffer som er nødvendig for planter og fisk skal tilsettes vannet.

Hver uke skal det tilsettes flytende gjødning i akvariet for og få en optimalisert plantevekst. Det brukes også Co² tilsetning for plantene, ca. 1-2 bobler i sekundet. Hver 4-6 måned tilsettes det også gjødningskuler i grusen for og få nok næring til plantenes røtter. Ved vannbytter brukes det også et vannbehandlingsmiddel.


Rune Evjeberg - 25.10.2005
Tilfeldig bekjentskap
© Torbjørn Marthinsen
Reklame for plussmedlemskap