Guppy - Poecilia reticulata

Guppy er en av de vanligste fiskene i akvariet. Det er nok fordi det er en ganske enkel fisk å ha, og fordi Guppy er en nydelig fisk! Guppy formerer seg lett og føder levende unger. Man bør ha 2-3 jenter per gutt for at jentene skal slippe å bli jaget rundt hele tiden og til slutt dø av utmattelse.

Guppy kan bli 6 cm. Det er framavlet noen "kjempevarianter" som blir 50-60% større enn dette. Hannen har mye større, finere og mer fargerik hale enn hunnen. Hannen har også gonopodium (spiss finne under magen der hunnen har sin gattfinne). Hunnene er større enn hannene.

Bilde av Guppyhan (Foto: Mona Opland)
Bilde av Guppyhan (Foto: Mona Opland)
Guppy liker 18-28 grader C, 7,0 - 8,0 Ph, og 9 - 19 Gh.

Guppyen lever i Sør-Amerika, Sentral-Amerika og Mellom-Amerika.

Det finnes mange avlsvarianter av guppy. En av de mest oppsiktsvekkende er den såkalte slørhaleguppyen, som har fått navnet på grunn av sin store halefinne, som kan ha mange forskjellige fargesprakende mønstre. Endlers levendeføder - Poecilia wingei er en egen art.

Fôr
Guppy spiser det meste. Flakfôr, artemia, mygglarver. Yngel spiser flakfôr som er knust til pulver, de spiser også artemia.

Gravid Guppy
Når en Guppy er gravid får de en svart flekk (som etter hvert øker i størrelse) ved roten av halen. Også kalt gattåpning. Fiskens endetarmsåpning. De kan føde ca. hver 28 dag ved optimale forhold, og trenger ikke å bli befruktet hver gang, da de kan lagre sperm over lengre tid i magen. Drektighetstid kan vare helt opp til 72 dager dersom temperaturen på vannet er lav, eller dersom hunnen er stresset. Tegn på at fødsel er nærstående:
1. Buken er stor, og virker nærmest som en firkant.
2. En frisk, drektig guppy har glupende appetitt, men siste døgnet før hun yngler, vil hun vanligvis ikke spise særlig.
3. Hun kan også begynne å oppføre seg unormalt, som f.eks. svømme med hodet ned og halen opp, gjemme seg, eller bare hvile nede på bunnen.
Dersom punkt 2 eller 3 pågår over flere døgn, så er det mulig at det har oppstått komplikasjoner.

Bilde av drektig Guppy (Foto: Mona Opland)
Bilde av drektig Guppy (Foto: Mona Opland)
Hvis du har lav temperatur i karet, fødsel lar vente på seg, og hunnen nekter å spise i mer enn to døgn, så kan man gradvis øke temperaturen til 26 grader. Men ikke øk temperaturen mer enn én grad per døgn. Hunnen vil da mest sannsynlig føde i løpet av et par dager. Når du har en gravid guppy, har du 3 muligheter:

1. La fisken være så den føder i akvariet, eller
2. putte den i en flytende fødekasse/nett i akvariet (men hun kan bli veldig stresset og kan dø av å være i det for lenge), eller
3. putte den i ett eget yngelakvarie.

Husk også at det stresser fisken veldig å bli flyttet rundt fra akvarie til fødeboks for så å flytte tilbake til akvariet!

Yngel
Yngel kan ikke leve for lenge i fødekassa, og i hvert fall ikke til de blir voksne! Selvfølgelig går det greit at de er i fødekassa en uke eller to, men etter det må de flyttes. Sørg også for å flytte moren når hun er ferdig med å føde, ellers kan hun spise opp sine egne unger.

Guppy-yngel, noen timer etter fødsel (Foto: Torjus Knutsen)
Guppy-yngel, noen timer etter fødsel (Foto: Torjus Knutsen)
Hvis du lar hunnen føde uti akvariet så må du sørge for å ha masse gjemmesteder for yngelen. Dette ordner du ved å ha masse planter, røtter og aller helst flyteplanter som de kan gjemme seg inne i.

Man kan begynne å fôre yngelen med engang, enten med vanlig flakfôr som man knuser til støv, bruke nyklekt artemia eller kjøpe yngelfôr i en dyrebutikk. Mates 1 til 2 ganger daglig.

Yngelen er fargeløs ved fødsel, men begynner å få farge fra 3-8 ukers alder.
Noen yngel kan være rød, andre kan være blå, mens noen er kanskje gule og grønne. Blir som regel en god miks.

Guppy-yngel, ca. 5 uker gammel (Foto: Natalie Jansen)
Guppy-yngel, ca. 5 uker gammel (Foto: Natalie Jansen)
Å bytte vann når du har yngel er som regel ikke noe problem. Rent vann skader aldri fisken. Men om det er vesentlig forskjell i vannet i karet og byttevannet, er det klart at det kan bli ett sjokk for fiskene. Man bør alltid sørge for at vannet man bytter til ikke avviker så mye verken i Ph, Gh eller temperatur.

Yngelen kan flyttes tilbake til akvariet der foreldrene er når de er litt under halvparten av de voksnes størrelse.


Guppy og sykdommer
Guppy er en fisk som opp gjennom flere ti-år, har blitt utsatt for mye selektiv avl, og liten kontroll på innavl. Dette har dessverre svekket fisken på mange måter, og fisk av denne arten, samt mange andre, er derfor meget mottakelige for diverse sykdommer.
Mest vanlig er det med ulike parasitter, og enkelte bakterier/sopp.
For å ta det siste først; de store, flotte slørene til guppy kan fort bli infisert med bakterier, spesielt om dette fristende sløret nappes av annen fisk. Skader er noe sopp igjen setter seg i. Unngå derfor å ha fisk som er kjent for å nappe finner sammen med guppy.

Når det gjelder parasitter, er guppy sjelden mer utsatt for hvitprikk/oodinium (fløyelssyke) enn annen fisk. Men, dessverre er arten meget utsatt for andre hud og gjelleparasitter som er verre å hanskes med. Spesielt parasitter i slektene Gyrodactylus og Dactylogyrus er meget vanlig på guppy. Kjennetegnet på at fiskene har dette, er vanligvis at finnene klistrer seg sammen. Med klistre, mener jeg klistre, og ikke bare nervøs klemming. Også parasittene i gruppen Chiodonella er meget vanlig, symptomene er meget lik Gyrodactylus/Dactylogyrus. Den størrste forskjellen er at Chiodonella er en mer aggressiv parasitt, og kan diagnostiseres med at fisken får ett blåhvitt belegg, spesielt mellom hode og ryggfinne.

Guppy er også utsatt for tarmparasitter. Enkelte påstår, at det er større sjangs for at fisken bærer disse parasittene, enn at de ikke gjør det. Denne påstanden støtter jeg helt og holdent.
Den berømmelige "ryggknekken" en del guppyer får, skyldes i en del tilfeller nettopp denne parasitten.

Les mer om behandlingen av sykdommene i sykdomsartikkelen.

Slik jeg ser det, er Guppy en fisk som bør settes i karantene. Der bør en observere nøye, samt vurdere å behandle med bredspektrete parasittmedisiner, slik som f.eks Flubenol 15, eller Prazi pro. En bør også sørge for ett optimalt miljø hele veien for fiskene, slik at de er best mulig rustet for å motstå presset fra smittestoffene.

For å få best mulig miljø for guppy, bør du tenke på:
-Sørg for at det er tilstrekkelig mange hunfisk på hver hanfisk, slik at unødig stress unngås.
-Innred akvariet slik at hunfisk kan gjemme seg unna innpåslitende hanfisk, og for å føde.
-Gi variert fôr. Noe av dette skal være i form av grønnfôr.
-Tilsett gjerne vitaminer i vannet av og til.
-Sørg for riktig filtrering, og gode vannbytterutiner.

Om du sørger for at fiskene har det så bra som de kan ha det, og har liggende medisiner på lur, er det ikke noe problem å ha denne fisken i akvariet. Du kan da ha glede av dine guppyer over lang tid.


Takk til Alexander M. Høyer for bidrag med stoff til artikkelen.

(Guppy og sykdommer er skrevet av Frank Angell)


Malin F. Pedersen - 13.05.2007
Tilfeldig bekjentskap
© Andreas Fredly
Reklame for plussmedlemskap