Corydoras weitzmani

Corydoras weitzmani
(Nijssen, 1971)
Familie: Callichtyidae
Underfamilie: Corydoradinae
Størrelse: 50 mm (hanner) og 55 mm (hunner), muligens noen mm større under gode akvarieforhold
Anbefalt vann: surt, bløtt vann, pH mellom 6.0 og 7.2, lav gH og kH, ca 24-26°C (kan også gå i litt lavere temperaturer)
Akvariet; sandbunn, relativt dunkel belysning, skyggefulle partier med røtter og f.eks. tett med sverdplanter. Gjerne javamose lagt over røttene her og der og dyttet litt fast i sprekker. Eikeløv fremmer trivselen.

Navneopprinnelse: Corydoras weitzmani er oppkalt etter amerikaneren dr. Stanley Weitzman. Han jobber som kurator ved National Museum of Natural History, Division of Fishes, The Smithsonian Institution, Washington.


  
Da Corydoras weitzmani ble gjenoppdaget i Peru i 2004 og dukket opp i akvariehobbyen året etter, forårsaket den mye oppstuss. Mange hadde forsøkt å finne den, men ingen lyktes. Det ble en Corydoras alle Corydoras-interesserte ville ha, og den mest omtalte. Den var omspunnet både av misforståelser og myter. De tidlige eksemplarene som kom inn i hobbyen ble solgt for store summer, spesielt på det dyre japanske markedet der Corydoras er umåtelig populære. Det ble solgt små eksemplarer på bare et par cm for hele 1000$ i Japan. Man hadde jo trodd den var utryddet, ettersom ingen flere eksemplarer hadde blitt funnet på mange år. Arten ble egentlig funnet første gang av C. Kalinowski i 1949, som brakte med seg en håndfull eksemplarer tilbake til sivilisasjonen. Da arten ble vitenskaplig beskrevet av Nijssen mange år senere i 1971, hadde han kun et eksemplar å jobbe med, som ble funnet i 1969. Deretter ble det stille rundt arten, lenge.

Vi må huske på at dette var fremdeles i akvariehobbyens "barndom", og det var ikke så vanlig å ha akvarium som i dag. Ikke var datamaskiner vanlige i private hjem, og internett som i dag sprer en nyhet verden rundt på sekunder, fantes heller ikke. Man måtte pent gjennom vitenskapens tunge kvernhjul for å publisere nye funn i et begrenset omfang tidskrifter.
 
Så i mange år fantes kun noen innskrumpede museumseksemplarer som bevis på at denne arten i det hele tatt eksisterte. Mange forsøkte å finne den, og ekspedisjoner forsøkte forgjeves å finne arten i årevis. Det viste seg at alle lette på feil sted. Det hele bunnet i at feil lokasjon var oppgitt om stedet de var funnet. Det oppgitte stedet lå mange meter høyt over havet, hele 3350 m, høyere enn noen annen Corydoras-art inntil da, og veldig utilgjengelig for mennesker å komme til. Dette satte fart i pris-spekulasjonene, og mye ble skrevet og sagt. Mange trodde jo at det ikke ville komme flere viltfangede eksemplarer på markedet siden funnstedet var så utilgjengelig. Corydoras weitzmani ble en svært kostbar fisk, noe som ikke akkurat gjorde at de få menneskene som visste noe eksakt om lokasjonen var villige til å avsløre hvor gullgruven deres fantes.
 
Til slutt viste det seg at opplysningene om funnstedet var helt feil. Det var langt, langt unna stedet de faktisk var fanget. Men da var allerede den gale lokasjonen spredd over hele det ganske internett, og en myte var født.
 
Det finnes dessverre fremdeles nettsider som opplyser lokasjon som det stedet høyt til fjells, men det er altså galt. Den ble gjenfunnet sent i 2004 av en ekspedisjon ledet av en japaner ved navn Shigezo Kamihata i et område av elver som heter Rio Madre de Dios, sør i Peru. Han sørget for å sende et lass hjem til Japan med fly, og de første Corydoras weitzmani ankom Japan i november 2004. Tidlig året etter, i februar 2005, kunne verden beskue de første bildene av det japanerne begeistret kalte "The Dream Corydoras" i det japanske akvariemagasinet "Aqualife". Jeg har ikke sjekket det opp, men i et land der man var villige til å betale tusen dollar stykket for C. weitzmani antar jeg at den utgaven av bladet ble revet ut av kioskhyllene før morgenkaffen... :-) C. weitzmani en ble en umiddelbar suksess, og ble samtaleemne over hele verden. Det ble den Corydoras-arten hele verden nå ville og måtte ha.
 
Selv hørte jeg nyss om Corydoras weitzmani for første gang tidlig i desember 2005. På det tidspunktet hadde jeg bare en tegning av den tilgjengelig i en bok, men det var nok... Jeg ble forelsket! Raskt ble det sporet opp noen bilder på en asiatisk nettside som de første heldige eierne av arten hadde lagt ut på internett. Mitt ønske om arten ble ikke akkurat mindre av det! I min egen gruppe på 15 stk Corydoras weitzmani har jeg 5 store viltfangede kjøpt i butikk, og 10 yngre fisk (F1-oppdrett) som jeg kjøpte av den britiske Corydoras-ekspterten Ian Fuller i november 2006. Om tilgjengelige opplysninger stemmer, var det Corydoras-veteranen Ian Fuller i England som klarte å oppdrette den for første gang i fangenskap.
 
Corydoras weitzmani er likevel relativt sjelden fremdeles, og enda ikke "allemannseie" i hobbyen. De er noe dyrere enn vanlige arter, men prisen har kommet ned på et mere akseptabelt nivå. I butikk har jeg sett dem til mellom 250 og 400 kr stk. På privatmarkedet og i akvarieklubber selges imidlertid oppdrettsfisk kanskje for rundt 100-150 kr stykket eller litt mer, dersom det er små og unge eksemplarer. Prisen har altså sunket og dette er takket være at arten viste seg å være enkle og oppdrette, og de første F1 avkom (første generasjon drettet i fangenskap etter viltfangede foreldre) dukket snart opp på markedet. Takket være sitt attraktive og vakre kontrastfyllte fargemønster, er dette en art som er kommet for å bli og vil nok alltid være populær.



Tre hanner er på leting etter en ledig hunn.
 
Som alle Corydoras, bør man holde Corydoras weitzmani i akvarium med sandbunn. Best farger viser de om det ikke er for sterk belysning i karet. Flyteplanter kan hjelpe på det. I tillegg må man sørge for at de har et sted, helst flere, der de kan trekke seg tilbake og hvile i skyggen. Som Corydoras flest, føler de seg instinktivt tryggere og mindre truet om de ikke har det åpent over seg på hvileplassen, slik at de ikke kan bli sett ovenfra. Et par røtter, strategisk plassert i akvariet slik at det blir noen cm hulrom under dem, gir Corydorasene mulighet til å gjemme seg om de føler for det. Huler er ikke nødvendig, det kan virke som de føler det blir for innestengt å oppholde seg i slike.

Dette er en svært vakker Corydoras-art når de viser seg fra sitt beste; beksvart kroppsmønster på varm beige bunnfarge med et rosa skjær. Fargen intensiviseres når det bygges opp til lek, og under selve leken blir de nesten gråspettede i tillegg. Dette ser man tydelig på hannen på det øverste bildet i denne artikkelen. Dette mener jeg er et tydelig bevis på at denne arten bruker fargemønsteret sitt til å signalisere seg i mellom, og vise de andre hvilket humør de er i.
 
Hvis vannkvaliteten er dårlig, eller belysningen er for sterk og lite skygge er å finne, kan man oppleve at de blir blasse i fargen og det vakre sorte mønsteret blir grått og blekt. I mitt akvarium har det vist seg svært vellykket å tilsette eikeløv på bunnen for å øke trivselen. De farger nydelig ut når det er et dekke av eikeløv over sanden. Løvet brukes også som skjulesteder, og dette i sin tur øker jo trygghetsfølelsen slik at de viser seg fra sin beste side med fargene sine.
 
Lek og egglegging hos Corydoras Weitzmani
 
Corydoras weitzmani er ikke spesielt kravstor med hensyn til pH, og heller ikke på fòret. Med tanke på oppdrett er det bare et spørsmål om tid. Steller man dem på vanlig, godt Corydoras-vis, vil man før eller siden få dem i lek og oppleve at de legger egg. Det hjelper også betraktelig på lekslysten om man har dem i et rent arts-kar, altså ingen andre fiskearter.
 
Som alle Corydoras setter de pris på fòr basert på insekter, ispedd diverse annet allround-fòr for variasjonens skyld. Frosne røde mygglarver er alltid en klassiker, og dette spiser de med stor appetitt. Annet de gjerne spiser er rekepellets, oppkuttede meitemark i små, små biter, diverse fòr-tabletter beregnet på Corydoras og kanskje noe flakfòr med høyt innslag av krill eller artemia. Når man ønsker å kondisjonere fisken til lek, kan man gi dem frysetørket tubifex en periode. Frysetørket tubifex flyter som kork, så man må få det til å synke på et eller annet vis. Jeg bruker å ta en stor, litt tung klype i plast og knipe fast i terningen, og så slenger jeg den oppi akvariet. Da synker terningen ned til bunnen der Corydorasene kan få tak i det. Tubifex er en lekkerbisken for corydoras, de elsker det, men det har et protein-innhold på ca 60% så det er naturlig nok svært fetende. Det bør derfor ikke gis altfor ofte året rundt, kanskje bare som en ukentlig snacks eller i perioder på et par uker der man vil fete opp hunnene så de danner masse modne og fine egg i buken. God tilgang på proteinrikt fòr har denne effekten på hunnene.
 
Hvis man har en gruppe med viltfangede fisk som er litt trege å få i gang med lek og egglegging, kan det i blant være en god idè å sette inn noen akvariumsdrettede eksemplarer i gruppen, for eksempel F1. Disse er nesten alltid mye lettere å få i lek enn viltfangede fisk. Og når oppdrettsfisken begynner å leke, har det lett for at de viltfangede fiskene lar seg rive med og blir med på leken. Hos meg var det F1 hannene som fikk overtalt de store viltfangede hunnene til å legge egg.

Og jeg husker datoen enda, for det var en merkedag når mine "Dream Corydoras" la egg for første gang. Det var midt på sommeren, 1. juli 2007. Siden man ofte ser at Corydoras tar pause i egglegginger om sommeren, var det veldig overraskende at det skjedde for første gang akkurat på den tiden.



Så langt ned borer Corydoras snuten for å lete etter mat i sanden. Sanden når helt opp til øynene :-) Det er lett å forstå hvorfor man bør ha sandbunn i akvariet, ikke grus, når man ser dette. Det er en instinktiv atferd man burde la dem få muligheten til å utføre.

Arten legger ikke så store kull, men de leker gjerne hyppig når de først har begynt. Min egen gruppe på 15 voksne legger gjerne egg en til to ganger pr uke. Men siden jeg holder dem i et innredet kar med mye innredning og det ikke er så mange egg, er de vanskelige å finne igjen. Derfor plukker jeg sjelden ut egg fra tanken deres, men et par ganger har jeg gjort det og flyttet eggene til separat klekketank. Der bor yngelen de første par ukene mens jeg fòrer dem med tilpasset mat og kort sagt; får dem i gang. Når de er to til tre uker gamle, slipper jeg dem ut i oppvekstkaret mitt. Da er de for store til å bli spist av større yngel, og har bevist at de er "liv laga". Det er gjerne de første to til tre ukene som er sårbare for Corydoras-yngel og de svake individene faller gjerne fra i denne perioden. Yngelen er heldigvis lette å ha med å gjøre, de er ikke kresne og spiser det de blir tilbudt bare det er finknust nok og pulverisert. Likevel bør man satse på spesielt næringsrikt yngel-fôr, ikke vanlig flakfôr for voksne selskapsfisk. Da får de små en best mulig start på livet.

Microorm og levende nyklekt artemia er det beste. Det er mye brukt av både amatører og "proffene", og slett ikke vanskelig å få til. Jeg lover; det er noe alle og enhver kan klare, garantert. Det krever minimalt med kunnskaper å lage det til hjemme, så det er bare å ta mot til seg og begynne. Likevel, for de som av ulike grunner ikke vil eller kan gi levende fôr, så er det ingen grunn til å få dårlig samvittighet. Jeg har også fostret opp Corydoras-yngel utelukkende på ferdigprodusert fôr fra boks eller pose. Et bra fôr er tørre, avskallede artemiaegg fra pose. Lett å kjenne igjen, det er helt rust-oransje av farge. Det er næringsrikt, tørt fôr man kan bløte opp og gi dem den første tiden. Jeg synes det er litt trøblete å få det til å synke med en gang, men det går til slutt. Jeg pleier å piske det litt hardt rundt i en kopp vann først så det begynner å suge til seg vann og dermed synker, og så serverer jeg det til yngelen.
  
Corydoras weitzmani legger eggene ett og ett, ikke flere om gangen. Hos meg pleier hunnene å legge dem overalt på plantene i akvariet. Eggene er store til å være Corydoras-egg, og det er enkelt å plukke dem løs med fingrene. Man bare tar pekefingeren borti egget, "ruller" det forsiktig av underlaget så det fester seg på fingeren istedet, og flytter det så over til en klekketank. Egget rulles av fingeren igjen på samme måte som man plukket det opp; trykk svært forsiktig mot f.eks. glasset i klekketanken og egget fester seg der istedet. Det kan ta noen treningsrunder før man får det til, men det er ganske enkelt når man har fått teknikken på det.

Når jeg jakter på egg i akvariet til C. weitzmani, tar jeg det mens de holder på med lek og egglegging. Det lønner seg å være raskt ute, for venter man for lenge er eggene spist. Jeg sjekker alltid på undersiden av bladene til sverdplantene, og der finner jeg en hel del av dem. Ett og ett egg, spredd over hele akvariet... det tar tid, som man skjønner. Mange egg legges også i mosen på den store trerota. Jeg har også funnet egg i de lange rot-trådene på flyteplantene i karet. Hos meg legger Corydoras weitzmani sjelden eller aldri egg på glasset, noe som er litt rart siden dette vanligvis ofte skjer under en del andre Corydoras-arters egglegging. Det anbefales å ha så mye mose som mulig, egentlig, for ikke bare liker de å legge eggene i den, men den skjuler også eggene for eggrøvere etterpå. De spiser gjerne sine egne egg, og da er mye mose ypperlig som beskyttelse. Dessuten vil eventuelle yngel finne suverene gjemmesteder i mosen, og den byr også på et yrende liv av ørsmå microorganismer de kan spise i begynnelsen. Noen akvarister velger rett og slett å løfte ut hele mosekladden når eggleggingen er over, og flytter mosen med egg og det hele til et separat klekke-akvarium. På den måten får man med alle de viktige små microorganismene yngelen kan spise som nyklekte. De første dagene av sitt liv er de nyklekte små ynglene også i fare for å bli spist av de voksne Corydorasene om de kommer over dem. Om man ønsker høyest mulig overlevelsesrate er det altså best om man tar eggene ut.
 
Lek og egglegging starter gjerne med at det er hannene som innleder til lek ved å forfølge hunnene. Til å begynne med er det ikke alltid hunnene er særlig villige, men etter en stunds forfølgelse og overtalelseskunster fra hannene pleier de å la seg overtale.

Hannene følger etter, tett klistret til hunnen, og man kan se at de beføler henne på ryggen og på hodet med bartene sine. Når hunnen stanser opp og ligger i ro, prøver hannen å plassere seg selv rett foran snuten hennes, med langsiden mot henne. Så "vibrerer" han litt, og på den måten signaliserer han til hunnen hva han ønsker. Ofte må han gjenta disse kunstene mange ganger før hunnen gir seg og går med på lek.

Til å begynne med har gjerne hunnen mange friere som alle forsøker å overtale henne til å velge akkurat dem til partner. Det pågår en stund, inntil hunnen gjør sitt valg, og en hann går seirende ut av kampen om hunnens gunst. Hannen som vant, passer nøye på hunnen fra da av, slik at ingen andre hanner senere kommer til og kaprer henne fra han. De vil forsøke, men den seirende hannen blokkerer dem fra å nå hunnen ved å plassere seg selv i mellom dem og hunnen. Dette skjer i et forrykende tempo. Utifra hva jeg har observert, ser det ut til at det er samme hunn og samme hann under hele leken. I blant kan flere par leke samtidig, men ofte er det bare et eller to par.
 
Bildene som nå vises videre nedover i artikkelen, er alle tatt som en løpende serie en kveld jeg satt med kameraet foran akvariet da C. weitzmani gruppen lekte og la egg. Jeg lyktes i å få med alle deler av Corydorasenes interessante lek. 



Dette er starten på det hele. En hel flokk hanner samler seg ivrig rundt en hunn, som tydeligvis har en uimotståelig tiltrekningskraft. Det skjer på forbløffende kort tid, fra ingen "action" i det hele tatt og til fullt kaos som dette bildet viser. Jeg tror ingen vet helt sikkert hva som gjør at alle hannene plutselig vet at en bestemt hunn er klar til å legge egg, men at de vet det er helt tydelig...! Min egen, personlige teori er at hun endrer lukt på en måte.



Denne hannen ser ut til å ha vunnet hunnens gunst, og de andre har trukket seg litt tilbake. Hvordan utvelgelsen foregår, er usikkert, men de andre får på en eller annen måte signal om at hunnen har gjort sitt valg og at "det er kåret en vinner" :-)



Hannen gjør seg klar til å innta riktig posisjon, der han stiller seg på tvers midt foran hunnens snute og de får kroppskontakt. Hunnen foran på bildet, hannen bak.



Hannen har kommet i riktig stilling, og med sin ene pectoral-finne klemmer han hunnens munn fast til riktig sted.



Litt justeringer må til, og han legger seg over på siden slik at hunnen kommer til ordentlig. Hun skal ta i mot melken han sprøyter ut mellom sine ventral-finner.



Nå skjer det! Her ser man at hunnen suger til seg melken hannen sprøyter ut, mens han har munnen hennes låst fast - det er viktig at dråpene ikke bommer! :-) Bildet viser det ikke, men hunnen vibrerer litt når hun gjør dette. Og legg merke til gjellene hennes på bildet, de viser at hun suger opp og fyller munnhulen med det.



Da var selve overføringen av melke over, og hannen løsner litt på grepet mens de legger seg i litt mere komfortabel hvileposisjon et øyeblikk. Hunnen har nå en jobb å gjøre; melken skal passere gjennom kroppen hennes og ned til eggleggingskanalen, der den blander seg med egget som hun så presser ut i mellom sine to sammenklemte ventral-finner slik at de danner en pung. Dette tar noen sekunder.



Der var egget ute, ferdig befruktet. Hun holder det godt fast mellom ventralfinnene. De rører seg ikke nå, både hunnen og hannen ligger i ro og hviler noen sekunder etter anstrengelsene. Den eneste bevegelsen er at de kanskje retter seg opp litt om de faller over på siden.



Begge to begynner nå å rette seg opp og hannen løsner helt på grepet så hunnen kan bli fri.



Hunnen er helt fri, og hannen gjør seg klar til å følge etter henne, han vet at hun skal avgårde. Stor aktivitet til venstre i bildet, der ser man at flere hanner plutselig er dukket opp igjen. De er tydeligvis også klar over at hunnen nå er fri, og de samler seg i håp om å kapre henne mens hun er ute på jakt etter et sted å klistre fast egget. Det er deres sjanse til å bryte inn og kapre henne. Det kan jo hende at vinner-hannen mister henne av syne, eller at de er så heldige at hun ombestemmer seg mht valget av hanne og tar en av dem istedet til neste egg...



Her er hun i aktivitet, og med egget godt klemt mellom bukfinnene starter nå jakten på et sted å feste egget. Hannen passer på henne og følger etter overalt. Samme hvor lang tid hunnen bruker på å lete etter et sted å klistre egget, så henger han tett etter henne og slipper henne ikke av syne. Om han gjorde det, kunne det i så fall bety at han mistet henne til en av rivalene.



Jakten er i gang - det perfekte sted for egget skal finnes. Denne hunnen foretrekker planter, så hun vil bort til plantene. Det varierer hvor lenge en hunn kan lete etter et sted å legge fra seg et egg, men jeg har målt tiden til alt fra noen sekunder og opptil 20 minutter (!). Og "det perfekte stedet" kan være så mye rart, og varierer fra gang til gang. Det er utrolig hvor mye inventar hunnen kan undersøke og pusse, før hun endelig sier seg fornøyd og kan ende opp med å feste egget til helt merkelige steder. Jeg har sett eplesnegler med Corydoras-egg på toppen skallet sitt... :-)



Hun svømmer over i den delen av akvariet som er beplantet, og velger helst et blad eller noen plantedeler lignende å feste det på. Legg merke til egget nede til høyre i bildet, som er festet på en rot-tråd fra en flyteplante. Det er festet der tidligere. Jeg har enda ikke funnet egg fra C. weitzmani på akvarieglasset, bare på planter og i javamosen.
Hunnen er fisken i midten på bildet. To hanner følger etter henne. Den ene er hannen som var med på leken, den andre hannen er en som bare  forsøker å bryte inn så han kan kapre hunnen til neste runde...



Hunnen undersøker om silikonstripen i hjørnet er et passende sted å feste egget hun bærer. Men nei.... ikke godkjent...


.... hun velger å feste det blant planter, som alltid. Her er det flyteplantene i overflaten som er stedet hun har valgt for dette egget.



Når egget er vel plassert, er hunnen klar for en ny runde. Ofte vender hun tilbake til samme stedet hun brukte tidligere sammen med hannen. Men nå har hun fått selskap! Flere hanner merker at hun nå er klar for en ny runde, og alle håper hun kanskje vil bytte hann og velge en av dem istedet. Den første hannen må kjempe aktivt for å hindre at de kaprer hunnen fra han. Han bruker kroppen sin for å blokkere de andres kontakt med hunnen. Han er den som er nærmest henne på bildet, og med bartene sine berører han hodet hennes.



Her er et bilde fra en tidligere lek hos samme C. weitzmani gruppe. Dette bildet viser tydelig hvorfor det kalles T-posisjonen. Snu bildet oppned, og du ser at de to fiskene danner en T.
 
Av alle Corydoras-artene jeg har i dag, er nok Corydoras weitzmani en av de jeg aldri ville skilt meg av med. De er rett og slett for vakre! Vil du ha dine drømmers Corydoras, og enda ikke har eid denne arten, prøv en gruppe med Corydoras weitzmani! :) Anbefales!

Det kan ta litt tid og energi å lete opp noen, men de er verdt innsatsen og pengene de koster. 
 
Alle foto: Mona Opland ©
 
Linker til internettsider med Corydoras weitzmani:
http://www.planetcatfish.com/catelog/species.php?species_id=1527
http://www.planetcatfish.com/shanesworld/shanesworld.php?article_id=318
http://www.scotcat.com/callichthyidae/c_weitzmani.htm
 
Wikipedia om lokasjonsområdet:
http://en.wikipedia.org/wiki/Madre_de_Dios_Region
 
KILDER:
Foruten internettsidene nevnt ovenfor;
http://www.petfrd.com/forum/showthread.php?t=15450
http://www.tfhmagazine.com ; artikkelen "Success with a Holy Grail: Corydoras weitzmani" av Dr. Karel Zahrádka
Boken "Identifying Corydoradinae catfish" av Ian Fuller og Hans-Georg Evers (http://www.amazon.com/Identifying-Corydoradinae-Catfish-Ian-Fuller/dp/3936027803)

Tilrettelagt for www.akvaforum.no :Geir Kristiansen