Akvarium for fiskenes skyld?

Hvis man ikke selv har sett det, er det vel mange som har hørt om det. Det var en tid da man holdt dyr i bur i dyrehager. Jeg husker selv min barndom i København og alle besøkene i Zoo der for eksempel rovdyrene vandret frem og tilbake i burene.
Det var selvsagt spennende å se alle dyrene, men jeg så på dem som om de var i fengsel. De var i alle tilfelle bak gitter, som jeg også oppfattet som et fengsel.

Det har skjedd mye siden den gang i 70-årene da alt begynte å endre seg. Man begynte å ta hensyn til de ulike dyrenes naturlige levevis, naturlige krav og atferd. De fleste vil sikkert være enige i at det har skjedd fantastiske fremskritt siden den gang.

I dag snakker man ikke om bur men om anlegg, og dyrene blir aktivert. De må for eksempel arbeide for å få mat. Vi kan godt se at de store anleggene er med på å gi dyrene den daglige mosjon og aktivering de trenger. Et godt eksempel er at man tidligere holdt flamingoer på fine gressplener, men med en gang man ga de mudder i området deres så begynte de å yngle!


I Amazonas oversvømmes store skogarealer, der de fiskene vi holder som akvariefisk kommer til å svømme mellom trærne.

Nå skulle dette selvsagt ikke handle om løver eller aper, men om akvarier og fisk. Hva er så meningen med denne innledningen? Jo, jeg vil gjerne at folk som har akvarium tenker på hva det er de gjør når de setter opp en akvariedekorasjon. Jeg opplever ofte at man på alle mulige måter forsøker å forhindre at fisken lager uorden, griser til, eller ganske enkelt ikke oppfører seg slik akvaristen hadde forventet

Det er ikke uvanlig at en fisk graver, og det er ikke uvanlig at akvaristen forsøker å forhindre fisken fra å grave. Akvaristen velger ofte et bunnlag ut fra at det skal være vanskelig å flytte, og det skal være mørkt, helst sort, fordi det mørke bunnlaget er med på å fremheve fargene til fisken.

Hvis vi overfører det mangeårige arbeidet som er gjort i dyrehagene til akvaristikken, betyr det at vi som akvarister ikke bør velge substrat før vi vet hvilke fisk vi ønsker å holde i akvariet. Det betyr faktisk også at om vi velger en fisk som av natur like å grave så skal vi velge et bunnlag som stimulerer fiskens lyst til å grave.

Velger man for eksempel en pansermalle som i naturen finner mat i og på bunnen vil det beste bunnlaget være fin sand. Å se en pansermalle stikke snuten langt ned i sanden for å finne mat er en opplevelse som man kun kan få tilfredsstillelse av å se. Man sitter igjen med tanken at man har gjort noe godt fordi fisken viser naturlig oppførsel.

Jeg vet godt at mange nå vil si at de ikke vil ha sand i akvariene deres, men da bør man velge en fin grustype som er avrundet. Det hjelper ikke å kjøpe en sekk med kantet, kanskje til og med skarp grus. Det er ikke morsomt å stikke snuten ned i for en fisk, og det er faktisk heller ikke det beste for plantene.

Hver gang du gjør et valg i akvariet ditt bør du først tenke på om du lager akvarium fiskens skyld. Det er ikke viktig om du bruker plastplanter eller ekte planter. Man bruker så mye teknikk i dag og man får likevel ikke den naturlige balansen som mange snakker om. I Zoo benytter man også bildekk i apehuset. Det er jo veldig praktisk og det ville også vært ganske vanskelig å passe en regnskog sammen med noen planteetende aper.

Jeg foretrekker å bygge opp en dekorasjon i akvariet mitt som gjerne skulle få den som ser på det til å tenke at det er som å stikke hodet ned i en bekk i regnskogen.
Den negative akvaristen vil nå si: "Jeg har da ikke råd til å reise til Brasil for å se hvordan jeg bør dekorere akvariet mitt!".
Den positive akvaristen begynner å tenke over hvordan ei elv ser ut og hvordan den er skapt.

Ei elv i Sør-Amerika er ikke så forskjellig fra ei elv i Norge. Den er kanskje litt større og litt varmere, og så er det ikke bøketrær eller furu som velter ned i elva, men et eksotisk regnskogtre. Bunden av ei elv består av sand, grus eller stein. Grus fra ei elv er påvirket av vannet. Vannstrømmen får grusen til å bevege seg, og disse bevegelsene sliter på grus og stein slik at de blir avrundet.

Hvis stein og grus har skarpe kanter i naturen, så kan det for eksempel være en stein som har gått i stykker ved at den har blitt slått mot en annen stein, og det kan gjerne skyldes vannbevegelse. Står man ved ei elv i Norge og prøver å finne en fisk, varer det ikke lenge før blikket faller på bestemte områder i elva. Det kan være en stor stein, ei grein eller lignende som skaper en bakevje eller noen strømvirvler. Er det en kant der det for eksempel henger noen planter ned i elva, er det også et yndet sted for en fisk å stå.

Fiskene i Sør-Amerika er ikke så mye annerledes. De har også noen steder de liker å oppholde seg på. Det er ikke vanskelig å skape et akvarium som fiskene liker, men det krever at akvaristen setter seg litt inn i hva det er fisken liker.


Elver med stor plantevekst er ikke så vanlige, men de finnes.

Har du et tomt akvarium der du setter inn fem nyinnkjøpte ciklider av en eller annen art, vil de svømme rundt og se seg litt om. De vil nok trekke over i det ene hjørnet hver gang det er noen i nærheten av akvariet. Det er mulig at du i et slikt tomt akvarium ikke får se stor fargeprakt og naturlig atferd, men legger du bare én stein ned i akvariet vil du snart se at en av hannene vil få den oppfatning at det er hans stein. Har du lagt steinen midt i akvariet vil hannen ha en god mulighet for å kontrollere hele akvariet og beboerne i det.

Legger du ytterligere en stein ved siden av den første, endrer det nok ikke mye på situasjonen. Hannen har bare en stein til. Legger du i stedet en liten haug med stein i hver ende av akvariet vil det, avhengig av akvariets størrelse og hvilke ciklider man har med å gjøre, være en mulighet for at to hanner nå har en steinhaug hver.

Skjer det så at disse hannene danner par med noen av hunnene og det ene paret legger egg i den ene steinhaugen, så vil dette paret bli veldig aggressive. Paret vil nå kreve et stort område rundt steinhaugen som deres område. Som akvarist har du nå muligheten å legge en trerot på tvers i akvariet mellom steinhaugene. Det trenger ikke være en trerot, det kan også være en stein eller en plastdykker. Denne sperringen vil av fiskene bli sett på som en naturlig territoriegrense, som et gjerde mellom to hus. Hvor kunstnerisk akvariet er oppbygd er opp til den enkelte akvarist, men ved å sette seg inn i hva fisken kan bruke, hjelper man seg selv til noen mye mer spennende opplevelser!

Man snakker ofte om at en fisk er vanskelig å oppdrette. Det er vel et spørsmål om hvordan man er interessert i å presentere saken. Fisken eksisterer bare for å spise og få yngel. Det vil si at hvis fiskene ikke får yngel er det noe man som akvarist går galt, for det er jo det eneste de er her for.

Og hvis det er det eneste de lever for er å få yngel, må det være slik at man forhindrer dem i å få yngel, snarere enn at man forsøker å oppdrette dem. Det kan vel også sies slik at det ikke er vanskelig å oppdrette fisken, men det er kanskje vanskelig å skape de forhold i akvariet som gjør at fisken lar seg oppdrette.
Har du først skapt et habitat som fisken liker, så går resten som en lek.

Blant de tingene fisken liker hører også vannet til. Man ser ofte akvarister holde forskjellige fisk sammen i akvarier. Vel å merke så forskjellige fisk at den ene kanskje foretrekker vann som inneholder en god porsjon salt, mens en annen er en regnskogsfisk fra en elv med veldig bløtt og surt vann. En tredje fisk i akvariet kan være en fisk som foretrekker kalkholdig vann. Det kan hende at disse fiskene har det utmerket sammen, og de plager sikkert ikke hverandre, men vi kjenner det fra oss selv. Kommer man fra landet liker man kanskje ikke så godt støyen og eksosen som er i byen. Det kan ofte være stressende for en person å hele tiden bli påvirket av omgivelser han ikke liker, og det er på samme måte med fiskene.

Vi vet også fra oss selv at når vi er stresset er vi lettere offer for sykdommer, og det samme skjer med fisk. Det er mest tydelig etter transport. Det er neppe noen morsom opplevelse å bi fanget opp av et akvarium hos en grossist, solgt til en annen grossist, deretter til en butikk, og til slutt til en akvarist.
Hvis ikke det skulle påvirke en fisk, så vet jeg ikke hva som skulle gjøre det.

Hvis så akvaristen til og med kommer og banker på ruta for å si hei hver morgen og aften, bygger om på dekorasjonene, og til og med fòrer fisken med mat som den ikke liker, så er det stor sannsynlighet for å få noen stressa fisker, og sannsynligvis også noen syke fisk. Det trenger ikke være noe man legger merke til før en fisk ligger død på bunnen, men det er noe som du som akvarist kan hjelpe med, for eksempel med jevnlige vannbytter.

Det viktigste ved akvariet er vannbytte. Husk at vannet som fiskene dine svømmer rundt i inneholder fiskenes avføring. Det kan også sies med kjemiske betegnelser, men de er ikke så maleriske som å snakke om å svømme i avføring.
Tilgrisingen av vannet som du for øvrig ikke kan se, er en del av naturen. I en elv vil fiskene kunne finne mat, og avføringen vil brytes ned lengre ned i elven. I ditt akvarium er det bare en mulighet til å bli kvitt avfallstoffene, nemlig vannskifte.

Faktisk er avfallstoffene også veksthemmende. Det vil si at jo mer du fòrer fiskene dine, jo flere veksthemmende stoffer produserer de. Altså er måten du får fiskene dine til å vokse hurtig på ikke å gi dem mer mat. I stedet for å øke matmengden skal du heller øke mengden av vann du bytter, både vannmengde og antallet vannbytter.

Jeg vil anbefale at man bytter minimum 25 % av vannet hver 14. dag.
Ved å fjerne avfallstoffene fra akvariet, hemmer du også algeveksten!

Når du etter hvert har blitt en erfaren akvarist vil du kunne se på fiskene dine om de oppfører seg slik de pleier å gjøre, og du vil kanskje til og med kunne forutse problemer fordi du kan se på fiskene dine at noe ikke er som det skal være.

Et typisk eksempel på noe som er galt, og som gjerne kan sees på fiskene er for høy nitritt. Det oppstår som regel i nystartede akvarier som det har blitt puttet fisk i for raskt, men det kan også oppstå etter for eksempel en medisinering. Det skyldes at nitritt er et giftig avfallsstoff fra fiskene og at bakteriene som omdanner nitritt til nitrat er blitt redusert i antall - for eksempel av den medisinen man har hatt i akvariet.

Typisk atferd er at ellers aktive fisker blir sløve og legger seg på bunnen. De kan også finne på å "henge" i overflaten og puste hurtig. Gjør du ikke noe med det, vil fiskene dø.

Et annet tegn på at noe er galt, kan være at bunnfiskene som ellers liker å ligge på bunnen og betrakte verden begynner å svømme rundt i midtsjiktet av akvariet uten å falle til ro. Da må du være på vakt og lese de signaler som kommer, og i dette tilfellet kan det hende at du for eksempel har for lite vannsirkulasjon slik at det kanskje samler seg noe langs bunnen som bunnfiskene dine ikke liker.

I dag har vi så mange hjelpemidler til rådighet at det nesten ikke finnes noen unnskyldninger for ikke å oppfylle fiskenes livsbetingelser. Det bør være et krav til alle akvarister at de setter seg inn i hvordan man best holder fiskene man ønsker å holde. Helst før man anskaffer seg dem.

Denne artikkelen er ment som en inspirasjon til å ta seg litt tid til å finne ut hva man egentlig har i akvariet. Oppsøker du mer kunnskap om fiskene dine vil du sikkert bli overrasket over hvor spennende små vesener det er du har anskaffet deg! De er ikke bare noen fargete klatter som pynter opp i en beplantet glasskasse. Det er individer med like ulike personligheter som deg og din nabo!

Artikkel hentet fra AkvarieWest.dk
Oversatt til norsk av Holger Lockertsen


Tonny Brandt Andersen - 10.10.2006