Pestsnegler betegner vi ofte små snegler som plutselig dukker opp i hopetall i et akvarie. Vanligvis dreier det seg her om blæresnegler som tilhører Physidae-familien. Innenfor denne familien finnes det flere arter, som er nok så vanskelig å se forskjell på, om man ikke er en snegleekspert. Grunnen til dette, er at forskjellen på de forskjellige artene er meget minimale og vanskelig å se. Blæresneglen (Physidae) med underartene Aplexa, Physa og Physella er de tre artene som vi vanligvis ser i våre akvarier. Link til blæresneglen på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Butt_bl%C3%A6resnegl

(Physa fontinalis. Foto: Francisco Welter Schultes)

Blæresnegler havner vanligvis i våre akvarier via vannplanter, akvarieinnredning eller også via fòr. De kommer således sjeldnere som levende dyr i akvariet, men vanligvis via eggeklaser av blæresnegler som henger på vannplanter eller utstyr eller også i tørket form i for eks flakfôr.

Grunnen til at blæresneglen har fått det nokså negative tilnavnet ”pestsneglen”, er at de ofte kan bli veldig mange innen kort tid i et akvarie, om forholdene er de rette for sneglen. De rette ”drømmeforholdene” for blæresnegler er tilgang til mye fôrrester og andre avfallsprodukter i akvarium. Det vil si at det blir mange snegler ved overfôring eller ved at det er mye bunnslam eller mye tilgang til et annet avfallsprodukt, som f. eks råtne planter eller et råttent bunnlag. Om det er lite tilgang på disse avfallsproduktene, så vil det heller ikke bli mange blæresnegler.

Blæresneglen er således en meget nyttig snegle! Hadde ikke blæresneglene spist fôrrestene eller de andre avfallstoffene i akvariet, så ville disse råtnet og dannet nitritt, som jo er skadelig og til og med dødelig i høyere doser, for fisker og andre akvariedyr. Blæresneglene hjelper således til å holde et akvarie i balanse. Hvis ikke disse spiser opp overflødige fôrrester eller avfallstoffer, så er det fare for at akvariet ”tipper ut av balansen” pga at det danner seg giftig nitritt.

Når jeg så hører noen snakke om en ”snegleepidemi”, siden hele akvariet er fullt av ”pestsnegler”, så er dette selvforskyldt men absolutt ikke noe årsak til å få panikk. Mange blæresnegler er et tegn på overfôring eller for mye avfallstoffer.

Det finnes også en annen snegle, som ofte blir betegnet som ”pestsnegle”. Det er små og flate snegler, som kan ligne på små posthornsnegler. Disse små sneglene har ikke noe norsk populærnavn, men det latinske navnet på arten er Planorbella. Denne arten kommer på samme måte som blæresneglen i våre akvarier og man kan redusere antallet av disse på samme måte som man reduserer antallet på blæresnegler.

Likeledes som blæresneglen, angriper ikke denne sneglen friske planter og gjør ellers heller ikke noe skade i akvariet. Tvert imot er begge nyttedyr. I utlandet finnes det til og med zoologiske butikker som selger blæresnegler, mens vi her i Norge noen ganger ”forbanner” denne nyttige sneglen som ikke gjør noen skade.

Hvordan bli kvitt ”Pestsnegler”?

Når det er uvanlig mange ”Pestsnegler” (Blæresnegler) i akvariet, så burde årsaken til den raske formeringen av sneglene fjernes. For mye humus i bunnlaget eller et ”råttent” bunnlag forbedres ved slamsuging av akvariebunnen. Slik fjernes også fòrrester på eller i bunnlaget. Så gjelder det å fore ekstra sparsomt i tiden fremover. Da vil antallet blæresnegler gå ned helt av seg selv.

Blæresneglen spiser også den biologiske mikrofilmen, som danner seg på planter og utstyr i akvariet, så ved meget sparsom fôring vil nok ikke alle blæresneglene forsvinne. Men ved å spise dette belegget fra akvarieplantene og utstyret, så vil plantene se bedre ut og trives bedre, siden de uten for mye mikrofilm kan ta til seg næringen bedre og plantene ser penere ut.

Det finnes også kjemiske produkter i handelen som dreper snegler, men dette er ingen bra løsning. Middelet kan noen ganger være skadelig for noen fiskearter og i hvert fall skadelig for andre virvelløse dyr, som for eks reker. Dessuten kan mange døde snegler, som følge av kjemisk forgiftning, ødelegge vannkvaliteten siden mye sneglekjøtt ligger på bunnlaget og råtner. Dessuten har man ved å bruke en slik ”kjemisk kur” ikke fjernet årsaken til at det ble så mange snegler i akvariet. Det vil si at det etter kort tid kan bli like mange snegler igjen etter en slik ”kur”.

Ved å skaffe seg en liten gruppe av Asiatisk Jegersnegle, så vil denne sneglen sørge for at det ikke blir for mange andre snegler i akvariet. Jegersneglen spiser andre snegler og om det er mange jegersnegler, så vil de utrydde alle de andre sneglene i akvariet. Jeg har selv prøvd å ha 1 jegersnegle per 10 liter akvarievann i akvarier som jeg ønsker å ha fri for blæresnegler. Skaffer man seg derimot en gruppe med jegersnegler, så er det også viktig å tenke på at jegersneglen helst spiser andre snegler istedet for kunstig fòr. Således vil et akvarie med mange jegersnegler fort utrydde alle de andre sneglene og deretter vil de ikke få mer fòr i form av levende snegler. Ved å bruke 1 jegersnegle per 20 liter vann, så vil det vanligvis alltid være en balanse i akvariet, slik at det fødes nok blæresnegler for å ”mette” jegersneglene men jegersneglene holder antallet blæresnegler i sjakk.

Men ved å sette jegersnegler i et akvarie, så må man være klar over at jegersneglen tar alle andre sneglearter. Det vil si at den også går løs på voksne eplesnegler, som er langt større en jegersneglen. Jegersneglen går derimot ikke på andre jegersnegler. Dessuten formerer jegersneglen ser meget sakte, slik at det da ikke er fare for at det plutselig blir mange jegersnegler.

En annen sneglespiser er indisk kloreke. Den rydder effektivt hele akvariet for blæresnegler og andre små snegler. Store snegler, som voksne eplesnegler, tar den derimot ikke. Den indiske kloreken er mer effektiv enn jegersneglen og fordelen ved å bruke kloreker fremfor jegersnegler er at kloreken også spiser alt annet av fòr, mens jegersneglen helst kun spiser andre snegler. Det vil i praksis si at når for eksempel en kloreke har spist opp alle snegler i et akvarie, så spiser den velvillig også annet fòr. En jegersnegle derimot spiser i hovedsak kun andre levende snegler.

Fisker av arten Botia er også effektive sneglejegere, likeledes som kulefisk. Sistnevnte er helt avhengig av skalldyr for å få brukt ”nebbet” som vokser hele livet. Uten at den får slipt ”nebbet” på skalldyr så kan munnen i verste fall vokse igjen og kulefisken dør. Holder man kulefisker, kan det være lønnsomt å ha et lite ”oppdrettsakvarie” med blæresnegler, slik at kulefisken jevnlig kan mates med levende snegler, slik at kulefisken jevnlig får det riktige fôret. For å få mest mulig yngel av blæresnegler i et slikt oppdrettsakvarie, så bør man overfôre sneglene daglig og ikke slamsuge bunnlaget. I tillegg kan det mates med usprøytet salat, som kan kjøpes i dagligvarehandelen.

© Ivar Berge 2010