Fiskeløs innkjøring med salmiakkmetoden
Hvorfor innkjøring og hva er det egentlig?
Statistisk sett vil så mye som 60% av all fisk solgt til nye akvarier dø I løpet av de første 30 dagene. 2 av 3 nye akvarister gir opp hobbyen innen det første året. Dataene er fra Tyskland, men vil trolig ikke være mye annerledes hos oss.
Fisk og andre dyr og i akvariet skiller ut avfallsstoffer, dels direkte i form av ammonium, NH4, dels organiske stoffer som brytes ned til ammonium som er skadelig for fisk. Hvis pH er over 7, vil ammonium gå over til ammoniakk som er svært giftig for fisk og andre levende organismer. Det oppstår skader på vev, særlig gjeller og nyrer, redusert vekst, lavere motstand mot sykdommer og til slutt død.
Planter og eventuelt annet organisk materiale som brytes ned (røtter som langsomt råtner etc.) omdannes også til ammonium/ammoniakk. Disse ammoniumstoffene omdannes til nitritt NO2, som også er svært giftig for fisk og andre dyr i akvariet. Nitrittforgiftning hemmer opptaket av oksygen i de røde blodlegemene og fører til fiskedød. I sin tur vil NO2 omdannes til nitrat, NO3, som ikke er farlig i mindre konsentrasjoner. Noe nitrat, inntil 10 -15 ppm (particles per million eller milligram pr liter) er ønskelig for planteakvarier idet nitrat er næring for plantene. (Plantene kan for øvrig også oppta ammonium som næring.)
Innkjøring av akvariet betyr at man dyrker de bakteriene som omdanner NH3/NH4 til nitritt, NO2 og videre til nitrat, NO3. Dette kalles også nitrifikasjonsprosessen og er en forutsetning for at fisk kan leve i akvarier. Denne prosessen skjer hovedsakelig i filteret, men også i bunnlaget og på alle overflater, som røtter og steiner der bakteriene kan feste seg.
Hva slags bakterier er dette, hvordan får man tak i dem og hvordan dyrker man dem?
Bakteriene som virker i denne prosessen tilhører familien Nitrosomonas som bryter ned (oksiderer) ammonium/ammoniakk til nitritt, og familien Nitrospirae som bryter ned nitritt til nitrat. Disse bakteriene er naturlig forekommende både i ferskvann og sjøvann og vil følgelig være tilstede i ethvert akvarium, men i begynnelsen i meget små mengder. Det kan vi gjøre noe med og det er det vi kaller innkjøring. (Disse bakteriene er selvsagt helt ufarlige for oss mennesker.)
Når disse bakteriene får næring, vil de øke i antall, inntil den tilførte næringen ikke lenger er tilstrekkelig til ytterligere vekst. Da har man en balanse mellom tilført næring og mengden bakterier. Når balansen forrykkes, for eksempel om man setter inn fisk for tidlig, eller et for stort antall fisk på en gang senere, vil ikke de bakteriene man har være tilstrekkelig til å bryte ned den økede mengden avfallsstoffer og ammoniakk og deretter nitritt, kan øke. Reduserer man antall fisk, blir det mindre næring for bakteriene og noen av dem vil dø. De avfallsstoffene dette gir, tar de gjenværende bakteriene seg av, slik at man ikke merker noe til en slik reduksjon i bakteriekoloniene.
En vanlig og ofte anbefalt (særlig i dyrebutikkene) metode for innkjøring av et akvarium, er å sette inn såkalt hardfør fisk. Meningen er da at disse skal skille ut avfallstoffer som gir næring til bakteriene. Problemet er at fiskene skiller ut mer avfallstoffer enn det de få bakteriene kan bryte ned i den første tiden. Altså svømmer fiskene rundt i et stadig mer giftig vann. Dette er begynnelsen på et mareritt for mange ferske akvarister. Alt ser bra ut de første dagene, vannet er klart og fiskene ser ut til å trives. Plutselig en dag (normalt ca. 14 dager) ser man dem snappe etter luft i overflaten og de viser tegn på mistrivsel og etter hvert sykdom og død.
Såkalte startpakker er normalt virkningsløse og bør unngås. Studier viser at de inneholder en type nitrifikasjonsbakterier, nitrobacter, som riktignok er en nitrifikasjonsbakterie og derfor burde være effektiv nok, men som i utførte tester ikke finnes i normalt akvarievann. Derimot finner man høye forekomster av Nitrospirae som derfor er ansett som den som er virkningsfull i akvarier (og i renseanlegg for avløpsvann og lignende), ikke nitrobacter som tidligere antatt. Kilde: University of Vienna: Institute of Ecology and Conservation Biology.
Bakteriene som omdanner nitritt til nitrat er avhengige av klor. Det er derfor ikke anbefalt å bruke vannforbedringsmidler under innkjøringen ettersom disse vil fjerne klor fra tappevannet. Kilde: 4th Annual Lagoon Operators Round Table Discussion Ashland WWTF by Wes Ripple, NHDES, lagoonsonline.com. (I dagboknotatene mine lenger ned I artikkelen fremgår at jeg har brukt Aquasafe, det var altså ikke smart, men da hadde jeg heller ikke tilstrekkelig kunnskap.)
Hvordan lykkes vi med innkjøring og unngår fiskedød?
Ved å gi bakteriene den ideelle næringen i begynnelsen, slik at de kan formere seg til å bli mange nok til å omdanne avfallstoffene fra fisk til det ufarlige stoffet nitrat. Mange bruker fiskefór til dette, men det er heller ikke den beste løsningen. Fiskefór er ikke i seg selv næring til de bakteriene vi ønsker, men må først omdannes til NH3/NH4. Gir man for mye, og det gjør man i begynnelsen, det er hele poenget, vil en del av det ligge på bunnen og mugne eller råtne. Det er dessuten vanskelig å dosere dette riktig, slik at når man omsider setter inn fisk, blir kanskje den biologiske belastningen fra fiskene større enn den mengden fór man har gitt, og da risikerer man fortsatt problemer med NH3/NH4 og NO2.
Den i mine øyne beste løsningen er derfor å tilsette den næringen bakteriene trenger uten å gå omveier. Et utmerket middel er rett og slett vanlig husholdningssalmiakk!! Selv bruker jeg Salmi fra Lilleborg fordi denne garantert ikke inneholder andre stoffer enn ammoniakk og vann. Andre merker kan inneholde for eksempel vaskemidler og det må for all del unngås.
Denne metoden er beskrevet av Chris Cow, Ph.D i organisk kjemi. Det følgende er et avsnitt hentet fra hans artikkel slik den er gjengitt på flere steder på nettet, oversatt av undertegnede:
Fordelene ved fiskeløs innkjøring.
Fordelene ved denne prosessen (bruk av salmiakk, o.a.) sammenlignet med den tradisjonelle metoden å kjøre inn et akvarium på ved bruk av noen hardføre fisker, er at mengden ammonium/ammoniakk som tilsettes er betydelig større enn det som skilles ut av et rimelig antall innkjøringsfisk. Dette resulterer i en raskere vekst av bakteriekoloniene og store kolonier når innkjøringen er komplett. I praksis betyr dette at karet ditt kjøres inn raskere, (rapporter foreligger om alt fra 10 dager til 3 uker avhengig av akvariet, sammenlignet med gjennomsnittlig 4 til 6 uker ved tradisjonell innkjøring) og at du kan sette inn all fisk du skal ha i karet med en gang akvariet er innkjørt. Dette siste poenget er spesielt interessant for dem som skal ha afrikanske ciklider eller annen aggressiv fisk. Hvis disse er satt inn i karet som ungfisk samtidig, er de mye mer tolerante overfor hverandre enn hvis de settes inn i små grupper etter ar de første har etablert sine territorier. En annen stor fordel er selvsagt at ingen fisker er utsatt for høye ammoniakk- eller nitritt konsentrasjoner, og derved elimineres ammoniakk/nitrittrelaterte sykdommer som ofte inntreffer i nye akvarier.
Litt om filtrering…
Filteret er av mange kalt pumpa, trolig fordi det er selve pumpeeffekten, dvs. vann som pumpes man ser og ikke selve hovedoppgaven, nemlig bakteriell rensing av akvarievannet. En sideeffekt er at vannet renses for partikler og fremstår klart og fint å se på. Bakteriene fester seg til overflaten i filtermaterialet, som derfor bør ha størst mulig overflate i forhold til volumet. Dessuten er de fleste filtre også utstyrt med filtervatt eller filtersvamp. Dette gir den mekaniske rensingen, men bidrar også til den biologiske effekten. Selv bruker jeg på et av filtrene mine som et eksperiment gryteskrubber i rustfritt stål, en form for grov stålull, men altså rustfrie og selvsagt helt uten såpe el. l., som filtermedium i tillegg til vattplate og blåsvamp. Dette gir en særdeles stor overflate i forhold til volumet, er uslitelig og til og med svært billig. Det har da også fungert flott i over et halvt år nå.
Det er viktig at filteret har et stort nok volum slik at bakteriekoloniene kan bli store nok samtidig som det har en gjennomstrømming som er stor nok til at alt vannet kan filtreres hyppig nok. Det er fornuftig å velge en stor beholder framfor en liten beholder med veldig stor gjennomstrømmingshastighet. Bakteriene skal helst få tid til å bryte ned avfallsstoffene før vannet forsvinner ut av filteret igjen.
...og om bakterievekst
Nitrifikasjonsbakteriene lever av svært næringsfattige stoffer. Derfor brukes størstedelen av energiinnholdet i næringen til selve nitrifikasjonen og tilsvarende lite energi blir tilgjengelig for bakterievekst. I løpet av den tiden en enkelt Nitrosomasbakterie dobler seg, vil en enkelt E. coli bakterie ha øket i antall til 35 trillioner (en million million million, altså 1 000 000 000 000 000 000!) Dette er forklaringen på at innkjøringen tar tid (og at et diaréanfall kommer brått!)
Mengden energi som kommer fra omdanning av ammonium til nitritt er mye større enn den energien som er resultat av omdanning av nitritt til nitrat. Minimum doblingstid for Nitrosomonas er 7-9 timer, mens den er 10-13 timer for Nitrospirae. Derfor gror kolonien av Nitrosomonas fortere, ammonium reduseres og nitritt øker, inntil Nitrospiraeveksten kommer ordentlig i gang.
Optimale forhold for disse bakteriene er en pH mellom 7,3 og 7,5. De gror imidlertid i pH fra 5,8 til 8,5 så det er et stort slingringsmonn. Klarer du å holde pH på litt over 7 får du raskest vekst. Temperatur på 28 grader C er best.
For å gjøre innkjøringen enda raskere kan man tilføre bakterier fra andre kilder, for eksempel slam fra et filter som er idrift, sand fra et kar i drift eller en bit filtersvamp fra et filter i drift.
Praktisk utførelse av innkjøring med salmiakk, Salmi.
Det følgende er dagboknotater gjort under innkjøring med Salmi i mitt første kar, en 530 liter Akvastabil vinteren 2009. Jeg har ikke redigert bort feil jeg gjorde, nettopp fordi jeg antar at andre kan komme til å gjøre noe tilsvarende. Min antagelse om at prosessen stopper opp ved for lav pH, er bekreftet ved studier gjort av flere som har forsket på rensing av vann i andre sammenheng enn akvarier. Dessuten vil for mye ammonium (her Salmi) og mangel på klor (ikke bruk vannforbedringsmidler som Aquasafe etc.) også bremse prosessen. For mer inngående informasjon om feltet, kan man søke på Google under nitrification. Mye av informasjonen er relatert til nitrifikasjon i landbruket (viktig for plantevekst), men det finnes også mye som gjelder vann.
30.1. 2009
Oppstart av 530 liter Akvastabil, planlagt som selskapskar. Jeg plantet og la inn næringskuler ved alle planter med røtter i sanda samt ga litt flytende gjødsel og jern. Ble litt mye, etter senere algevekst å dømme. Vannverdier: PH = 6,7, NO4 = 0,2, Kh = 1.
Jeg har funnet en del materiale om innkjøring uten fisk, men ikke så mange med detaljert beskrivelse dag for dag (kanskje jeg ikke har lett lenge nok?) så jeg tenkte jeg skulle dele mine erfaringer om noen skulle være interessert.
Det første vanskelige punktet var å finne ut av hvilken type ammoniakk jeg skulle benytte. Det endte med standard husholdningssalmiakk, Salmi, fra Lilleborg. Den inneholder kun ammoniakk og vann, ikke noe annet. Lilleborgs laboratorium oppgir ikke mer nøyaktig konsentrasjon enn mellom 5 % og 10 % ettersom blandingsforholdet den eneste fabrikasjonshemmeligheten de har.
Jeg gikk ut fra noe midt i mellom, 7,5 %. De andre oppskriftene jeg har sett, har som utgangspunkt en konsentrasjon på ca 28 %, og doser med ca 5 dråper pr 10 gallon vann. Jeg regnet ut at jeg trengte ca 20 ml Salmi til mitt kar, som netto antagelig rommer ca 490 liter (fradrag for sand, steiner og et par megarøtter, men tillegg for AM filteret). Der bommet jeg nok en del, ettersom volumet beregnes etter utvendige mål.
| 07.02.2009. | Etter at plantene hadde stått noen dager, helte jeg altså 20 ml Salmi i karet og målte etter en halv time NH4 til antagelig mellom 6 og 7, i et hvert fall utenfor skalaen til JBLs testsett. Altså for stor dose, men foreløpig har det ikke skadet noe. PH var nå 7,8 mot 6,6 tidligere. |
| 08.02.2009. | Målte NH4 til 4 og NO2 til >1. Trolig 1,2 til 1,4, pH falt til 6,8. |
| 09.02.2009. | Kl 1330 målte jeg NH4 til ca 2,5 og NO2 til langt over 1, trolig 2. PH fortsatt 6,8. CO2 måleren viste OK. |
| 09.02.2009. | Kl 2030. NH4 var nå 1,2 og jeg ga 7 ml Salmi. Målte igjen kl 2130 og fikk 3 som resultat. Ga derfor ytterligere 4 ml Salmi. Målte igjen kl 2300 og da var verdien 5. Perfekt. |
| 10.02.2009. | Kl 1830: NH4 var 2,5, og jeg foretok meg ikke noe mer enn å suge opp en del av trådalgene som nå finnes i masser, med en ca 8 millimeter Ø plastslange. |
| 11.02.2009. | Kl 1130: NH4 nede i 1,0 og jeg helte i 5 ml Salmi. Kl 1600 målte jeg igjen og fikk 2,0. |
| 12.02.2009. | Kl 1800: NH4 er nå nede i 0,8 og jeg tilsetter igjen 5 ml Salmi. Dette virker! NO2 er fortsatt langt utenfor JBL-testens område, men det er som ventet. |
| 13.02.2009. | Kl 1430: NH4 er 1,2, NO2 laangt over skalaen. PH er 5,5 til 6,0 etter JBL testsett, men ca 6,8 etter det kontinuerlige CO2/PH måleapparatet. |
| 13.02.2009. | Kl 1900: NH4 er 0,8. Tilsetter 5 ml Salmi |
| 13.02.2009. | Kl 2030: NH4 er nå tilnærmet 2,0. Færre trådalger, trolig som følge av kortere belysningstid. |
| 14.02.2009. | Kl 1800: NH4 tilnærmet 1,2. Tilsetter 4 ml Salmi. |
| 14.02.2009. | Kl 2000: NH4 = 2, pH 6,5, NO2 langt utenfor skalaen. |
| 15.02.2009. | Kl 1700: NH4 tilnærmet 1,0, NO2 fortsatt langt utenfor skalaen. Tilsetter 4 ml Salmi. |
| 15.02.2009. | Kl 1840: NH4 = 2,0. |
| 16.02.2009. | Kl 1700: NH4 = 1, NO2 som idligere, utenfor skalaen. PH 5,5!??. Fjerner igjen trådalger med heverten. Oppdager små snegler, liker det dårlig. Plukker 4 – 5 stykker, men det er sikkert mange flere som jeg ikke ser. Skifter 100 liter vann og tilsetter 4 ml Salmi. |
| 17.02.2009. | Kl 1730: NH4 = 0,6, Med god vilje kan det se ut som NO2 er på vei ned. Plukker tre - fire snegler. |
| 18.02.2009. | Kl 1830: NH4 = 0,4, NO2 = 0,8! Nå skjer det saker! Tilsetter 4 ml Salmi. |
| 18.02.2009. | Kl 2130 NH4 = 1,2, NO2 = 0,6. PO4 = 0. Tilsetter 2 ml Salmi. Plukker tre fire snegler. |
| 19.02.2009. | Kl 1930: NH4 = 0,6, NO2 = 0,025. Jeg nærmer meg! Tilsetter 5 ml Salmi. Fjerner en del trådalger samt et par stygge blad fra kjempeamazonassverdliljen og et par avleggerstilker. Fyller opp med 20 liter vann. Gjør klar 5 baljer fra CO, hver på 55 liter for vannbytte før jeg setter inn fisk. Plukker tre - fire snegler. |
| 19.02.2009. | Kl 2230: NH4 = 2. |
| 20.02.2009. | Kl 1800: NH4 = 0,8, NO2 = 0,1, pH = 5,5. Skifter reagensvæske på pH/CO2 instrumentet. Venter med mer Salmi til i morgen, håper at NH4 da er null. |
| 21.02.2009. | Kl 1030: NH4 0,4, NO2 0,05, NO4 = 0, pH = 5,3. Tilsetter 5 ml Salmi. |
| 21.02.2009. | Leste I går at nedbryting av ammoniakk kan skape syrer som nedsetter PH. Trolig det som skjer. Må sjekke om jeg bør øke hardheten noe, er nå 0. |
| 21.02.2009. | Kl 1430: NH4 = 1,2, NO2 = 0,1, pH = 6,0. |
| 22.02.2009. | Kl NH4 = 0,4, NO2 = 0,025, pH = 5. Gir 5 ml Salmi. |
| 23.02.2009. | Kl 1130: NH4 = 1,2, NO2 = 0,05, pH = 6. |
| 23.02.2009. | Kl 1845: NH4 = 0,6, NO2 = 0,025, pH = 5 |
| 24.02.2009. | Kl 1930: NH4 = 1,0, NO2 = 0,05, pH = 5,5, PO4 = 0. Gir ikke Salmi nå, men venter til måling i morgen. Skal finne ut på hvilken måte det er best å øke/stabilisere pH. |
| 25.02. 2009. | Kl 1530: Skuffende utvikling. NH4 = 0,8! NO2 = 0,05, pH = 5. |
| 25.02. 2009. | Kl 1800: Sjekker pH igjen, nå er den 6. |
| 25.02. 2009. | Kl 2130: NH4 = 0,6, pH 6. |
| 26.02.2009 | Kl 1630: NH4 = 0,3, NO2 = 0,05, pH = 5,5. Gir 5 ml Salmi. |
| 26.02.2009 | Kl 1900: NH4 = 1,2, NO2 = 0,025, pH = 6,0. |
| 27.02.2009. | Kl 1600: NH4 = 0,8, NO2 = 0,025, pH 5,0. Tilsetter tre gode teskjeer Aqua Base utrørt i et glass vann. |
| 27.02.2009. | Kl 1900: pH = 6,8. |
| 28.02.2009. | Kl 1830: NH4 = 0!, NO2 = 0,2, NO3 = 120, pH 6,5. Det hjalp å høyne pH med Aqua Base, prosessen som tydelig hadde stoppet opp, er i gang igjen. |
| 28.02.2009. | Gir 6 ml Salmi og 1,5 teskje Aqua Base. |
| 01.03.2009. | Kl 1600: NH4 = 0,4, NO2 = 0,07, NO3 = 120, pH = 6,5. Skifter 150 liter vann, tilsetter 6 ml Salmi, 30 ml Easylife, 25 ml jern, 25 ml flytende plantenæring og ½ teskje Aqua Base. |
| 01.03.2009. | Kl 2000: NH4 = 2,5, NO2 = 0,4, NO3 = 120, pH 7, KH 4. |
| 01.03.2009. | Undrer meg på om noen har erfaring med bruk avkobbermynter for å bekjempe damsnegler. Burde være mulig nå før fisk settes inn. |
| 02.03.2009. | Kl 1600: NH4 = 0,4, NO2 = 1,0, pH 6,5. Tydelig at nitrifikasjonsprosessen stoppet opp pga. for lav PH og at den nå er i gang igjen, bortsett fra at Nitrittverdiene henger igjen. Tror nok dette skal gå bra likevel. |
| 02.03.2009. | Kl 2000: NH4 = 0,2, NO2 = 0,1, pH = 6,5. Gir ½ ts Aqua Base og 6 ml Salmi. |
| 03.03.2009. | Kl 1800: NH4 = 0,0, NO2 = 0,05, pH 6,5. Gir ½ ts Aqua Base og 7 ml Salmi. |
| 04.03.2009. | Kl 2000: NH4 = 0,1, NO2 = 0, pH = 6,0. Gir 7 ml Salmi og 1 ts Aqua Base. |
| 05.03.2009. | Kjøpt to Jegersnegler for å se om de kan gjøre noe med damsneglene som øker merkbart i antall. |
| 05.03.2009. | Kl 2000: NH4 = 0, NO2 = 0, NO3 = 120, pH = 6,5. Gir 2 ml Salmi for å holde prosessen i gang, men det ser ut til at jeg nå kan sette inn fisk! Sjekker igjen fredag morgen 6.3. |
| 06.03.2009. | Kl. 1000: NH4 = 0, NO2 = 0,025, pH 6,0. Setter i gang massivt vannskifte, 375 liter vann som er temperert til ca 21 grader. (Takk til Claes O for billige plastdunker på 55 liter i matkvalitet!) |
| 06.03.2009. | Måler igjen etter vannskifte og tilsetter eventuelt litt Aqua Base. Om nitrat ikke er tilstrekkelig lav, bytter jeg mer vann. |
| 06.03.2009. | Nitritt ok, Nitrat litt høy, men inngangsverdien på tappevannet er ca 20. |
| 06.03.2009. | Vært på ”fisketur” hos Dahls dyrerike i ettermiddag. Hadde med hjem 8 Corydoras sterbai, 5 Botia histrionica, 20 Hemmigrammus bleheri - Rødmunntetraer og 24 Paracheirodon innesi - Neontetraer. Tilvenning med tilsetting av små, hyppige tilførsler av akvarievann over ca 1,5 timer. Fiskene viser fine farger og tar nesten med en gang hele karet i bruk. Virker som de trives. Forer forsiktig to ganger i dag, JBL tørrfor. |
| 07.03.2009. | NO2 = 0. PH i underkant av 7, bør noe ned. De store røttene burde klare det på egen hånd. Har bestilt nytt pH testsett for snevrere måleområde. Temperaturen må noe opp, stiller opp termostaten på nesten 28 grader. Ser ut til at Boyu varmekolbe ikke har tilstrekkelig god termostat. Fiskene virker å ha det utmerket. |
| 08.03.2009. | Kjøpt følgende fisk: 6 stk Nematobrycon palmeri - Keisertetra, 2 stk Nanochromis transvestitus, 5 Otocinclus affinis, 2 Apistogramma agassizii. Dahl hadde to fine hunner, tok dem og supplerer med en hann når han får inn. |
Innkjøringen er sluttført i løpet av fire uker. Det hadde gått fortere hvis jeg hadde hatt den kunnskapen jeg har nå, da jeg startet. Da hadde jeg holdt pH på et område mellom 7 og 8, (helt optimalt er 7,3 – 7,5), jeg hadde holdt temperaturen på ca 28 grader og jeg hadde unngått Aquasafe underveis. På den annen side fikk jeg nå en uke mer til å glede meg til å starte for alvor. Å vente på noe bra er en glede i seg selv.
Sigmund Hansen - 12.09.2010
