Sykdom i akvariet.

Før eller siden, stifter de aller fleste akvarister kjennskap med syke fisker. Mest vanlig er dette i oppstarten. Jeg vil i denne artikkelen belyse noen av de mest vanlige sykdommene hos akvariefisk, og ikke minst, hvordan du får bukt med dem. Også årsaksforholdet vil belyses litt.

Sykdom oppstår oftest på fisk som er svekket. Svekkelsen kan komme av en rekke forhold, som: Stress, feil\ ustabile vannverdier, feil ernæring, forgiftninger, og etter skader.
Stress kan komme av mange ulike grunner. Det kan være etter flytting mellom akvarier, i forbindelse med lek, etter at du har ommøblert i akvariet, eller ved feil sammensetting av fiskene. Stresset setter ned immunforsvaret til fisken, og den blir derfor mer mottakelig for smitte. Og smitte finnes det i de aller fleste akvarier.
For å unngå stress, bør man være varsom med fisken. Det vil si at man ikke flytter den fra ett akvarie til ett annet uten å la fisken tilpasse seg vannet, spesielt temperaturen.
Sammensetningen av fisk bør man også tenke nøye gjennom, finnenappere bør f. eks aldri gå sammen med fisker med store finner\ trådete finner. Fiskene bør også ha noenlunde like krav til vannverdi og temperatur.

Fiskene setter sjelden pris på at du daglig er med hendene i akvariet og roter med planter etc., dette stresser ganske mye. Dette i kombinasjon med andre stressfaktore kan være dråpen som skal til for at begeret renner over.
Stress ved lek er ikke til å unngå, men man bør tenke seg om noen ganger om hvilke fisk man har. Det er ikke noen fordel å ha for mange fisker som hevder revir i samme akvarie.

Vannverdiene har også en del å si for fiskenes helse. Fisk som går i svært feil Ph, eller alt for høy\ lav temperatur, er mer utsatt for sykdommer enn fisker som går i optimale verdier.
Men de vannverdiene som oftest får sykdommer til å bryte ut er forurensinger, som ammoniakk og nitritt. Gode vannbytterutiner, moderat foring, og ikke minst; tålmodighet ved oppstart er det lille som skal til for å hindre sykdommer av denne grunnen.

Skader oppstår av og til i akvariet, oftest som følge av slossing mellom enkeltfisker. Dette kan være i forbindelse med lek, eller rett og slett uenighet om hvem som er "boss". Skader kan også komme av skarpe gjenstander du har satt i akvariet, eller om fisken feilberegner hvor mye plass det er mellom steiner etc.
Jeg har selv kommet hjem, og funnet en gullgurami trykket fast mellom glass og en større rot. Såret på siden var ikke pent, men fisken lever i beste velgående den dag i dag.
Vanligste sykdommer etter skader er bakteriell finneråte og sopp. Mer om disse kommer etter hvert.

Feilernæring er dessverre ganske vanlig, og skyldes at ikke alle setter seg inn i fiskens behov.
Enkelte fisker trenger kost med mye grønnfôr, andre mer proteinrik mat. Sørg for at dine fisker får det foret dem trenger. Mer om for og foring finner du i denne artikkelen.


Hvitprikk:
Hvitprikk (Ichthyophthirius multifiliis), er den mest vanlige parasitten i akvarier. Denne gjenkjennes ved hvite, små (maks 1mm) prikker på fisken. Dette kommer gjerne først på finnene til fisken, for så å angripe mer kjøttfulle områder.
Hardt angrepne fisk puster betydelig fortere enn vanlig. De kan også klø seg voldsomt mot planter, røtter, steiner og grus. Parasitten sprer seg svært raskt, og kan i løpet av kort tid ha infisert alle fiskene i akvariet. Dette er en svekkelsesparasitt, som vil drepe fisken om den ikke drepes.

Parasitten lever i tre stadier, der det er det tredje stadiet vi ser på fisken. Første stadie er parasitten gjemt i grusen, og andre stadie er den frittsvømmende, på jakt etter en vert. Tredje stadie lever den på fisken, for etter ca 48 timer, sprekke og strø ut masse "babyparasitter". Skallet fra den døde parasitten kan bli hengende på fisken noen dager etter at den har sluppet avkommet. Det er kun i andre stadie at parasitten er mulig å drepe.

Behandlingsforslag: Parasitten kureres oftest meget lett med temperaturkuren. Dette er en behandling som er skånsom, og ikke koster masse penger. Les mer om gjennomføringen av denne nederst i artikkelen. Merk at enkelte arter ikke tåler den høye temperaturen, se på forhånd hvordan temperatur som er oppført som makstemperatur i fiskebasen. Fisk som maksimalt skal ha 26°r;C bør behandles med medisiner. Her anbefaler jeg eSHa Exit - denne har vist seg usedvanlig effektiv, og skånsom, så vel mot fisk, som planter og ikke minst filterbakteriene.


Oodinium (fløyelssyke):
Oodinium (O.pillularis, eller O. limneticum), er også en ganske vanlig parasitt, som gir fiskene ett gyllent, fløyelsaktig lag på hele eller deler av kroppen. Parasittstørrelsen er opp til 0,5mm, vanligvis en del mindre. Begynnende Oodinum feildiagnostiseres ofte som hvitprikk.

Hardt angrepne fisk puster betydelig fortere enn vanlig. De kan også klø seg voldsomt mot planter, røtter, steiner og grus.

Behandlingsforslag: Parasitten kureres oftest meget lett med temperaturkuren. Dette er en behandling som er skånsom, og ikke koster masse penger. Les mer om gjennomføringen av denne nederst i artikkelen. Merk at enkelte arter ikke tåler den høye temperaturen, se på forhånd hvordan temperatur som er oppført som makstemperatur i fiskebasen. Fisk som maksimalt skal ha 26°r;C bør behandles med medisiner. Her anbefaler jeg eSHa Exit - denne har vist seg usedvanlig effektiv, og skånsom, så vel mot fisk, som planter og ikke minst filterbakteriene.


Karpelus:
Karpelus (argulus foliaceus) er relativt uvanlig i akvarier, men finnes fra tid til annen.
Parasitten er 3-9mm stor, og kan henge på hele fiskens kropp. Men ett yndet område er nær ryggfinnen. Farge på parasitten er enten gråaktig eller glassklar. Angrepne fisk klør voldsomt, samtidig som dem får en voldsom rykkvis svømming.

Parasitten kan fjernes med pinsett. Legg da fisken på et vått håndklede, og fjern parasittene en etter en. La fisken gå i rent vann etter dette, for å hindre sekundære infeksjoner. Les gjerne om sopp også, dette infiserer lett sårene etter lusa.


Ankerorm:
Ankerorm (lernaea), er en parasitt nær beslektet cyclops, som vi gjerne forer små yngel med.
Gjenkjennes ved at det henger rødlige, eller grågrønne, gaffeldelte haler på 0,5-1 cm fra fisken. Området rundt parasitten er gjerne sterkt rødt, og kan blø litt.

Normalt sett dør denne parasitten ut av seg selv i akvariet, men, kan allikevel ta livet av fisker. Angrepne fisker bør derfor enten isoleres eller behandles. Også denne parasitten kan fjernes med pinsett. Faren for sekundære infeksjoner er stor, da denne parasitten sitter dypt.



Endetarmsorm (Camallanus sp, m.fl). Parasitten henger ut fra tarmåpningen til smittede fisker, og er rødgrå. Vil trekke seg inn i tarmen igjen så snart fisken begynner å bevege seg. Smittede fisk er gjerne avmagret. Parasitten må ikke forsøkes fjernet med pinsett, da dette vil skade tarmen til fisken. I tilfeller med store mengder orm i tarmsystemet til fisken, vil fisken kunne få en knekk i ryggen etter hvert. Spesielt Guppy er utsatt for denne parasitten, men alle fisk kan rammes.

Har du først fått endetarmsorm i akvariet, bør du behandle all fisk. Denne parasitten smitter lett.
Parasitten innføres oftest med ny fisk, eller med for fra fiskeholdige vann\ tjern. Sank derfor levendeforet ditt i fiskeløse områder.

Forslag til behandling: Det er flere muligheter for å behandle denne. Vanlige preparater mot orm hos andre dyr kan benyttes, men dette er ofte tungvindt.
Fremgangsmåte: Knus to tabletter, bland dette med 10 ml vann. La dette løse seg opp i ca 10 minutter.
Det foret du skal fore med, legger du i bløtt i denne oppløsningen i ett par timer. Ny blanding lages hver dag. Syke fisk fores med dette en gang om dagen i 2-3 uker.
Det er 50\50 sjangs for at dette funker.
Amerikanske Rocky Mountain Discus, har ett ypperlig for til å behandle fisk med slike problemer. Firmaet sender omgående, selv til Norske akvarister. De fører både ferdig medisinert for mot innvoldsorm, og ren medisin, som du selv blander med foret til fiskene.

Selv ville jeg uten tvil valgt en dewormer-kur om mine fisk hadde slike parasitter.

Chilodonella:
Dette er en svekkelsesparasitt, som er en såkalt fiskedreper. Denne gjenkjennes ved at fisken får et melkeaktig trekk over kropp og finner, og fisken svømmer urolig. Etter hvert vil dette gå over i mer apatisk og slapp adferd, og finneklemming. Om parasitten får leve lenge nok på fisken, vil den løse opp huden, slik at den blir hengende i filler.

Behandlingsforslag: eSHa Exit, gjerne i kombinasjon med eSHa 2000.

Gyrodactylus
Også dette er en svekkelsesparasitter. Det er en temmelig stor gruppe parasitter det her er snakk om.
Gyro gir ganske like symptomer som Chilodonella. Overføres til akvariet med for\ nye fisk. Særlig vanlig på guppy. Dersom man studerer fisken med lupe, kan man se ett stort antall med parasitter som er ca 0,5mm lange. Det er svært vanlig at finnene klemmer, og spesielt halefinnen til Guppy kan bli "spiss".

Behandlingsforslag: Prazi Pro fra Rocky Mountain Discus


Dactylogyrus:
Om det er gjelleparasitter som har infisert fisken din, vil pustefrekvensen øke krafig. Fiskene vil oftest puste med en gjelle, og klemmer gjerne finnene til kroppen. Det er heller ikke uvanlig å se at fisken "vrir" på hodet.

Behandlingsforslag: Prazi Pro fra Rocky Mountain Discus


Mark i øyet:
Det finnes flere parasitter som utelukkende angriper øynene til fisken, og fester seg der. Enkelte av disse kan bli opptil 0,5mm lange. Sykdommen smitter kun fra snegle til fisk; det er derfor grunn til å være forsiktig med introdusering av snegler man selv har funnet.
Syke fisk bør avlives, det finnes ingen effektiv kur mot dette.


Finneråte:
Finneråte forårsakes av ulike bakterier, oftest bakterier i familien Aeromonas. Gjenkjennes ved at finnene faller fra hverandre, og "forsvinner". Gråaktig belegg over finnere er også vanlig. Finneråte smitter kraftig gjennom vannet.

Behandling  av finneråte:
Lett finneråte kan behandles ved å tilføre 0,2 % salt (maks for alle malletyper), er det hardfør fisk, kan dette økes til 0,4 %. Hyppige vannbytter på +/- 25 % daglig har også god effekt. Stress bør selvfølgelig unngås. Dossering over 0,25% må gjøres utenom selve akvariet, da dette vil drepe filterbakteriene\ bakteriene i bunnlaget
Om dette ikke hjelper, eller om fisken er hardt rammet, bør du medisinere. Anbefaler eSHa 2000 til kurering av denne bakterien, siden denne medisinen er en av de mer effektive, uten å ødelegge filterkulturen.

Sopp:
Sopp (saprolegina\ achyla) er en ganske vanlig sekundær infeksjon etter parasitter. Soppen gjenkjennes ved hvite, vattlignende "dotter" på fisken. Ofte vil lette infeksjoner forsvinne av seg selv, dersom du bytter litt ekstra vann. Har selv til gode å måtte behandle mot sopp-infeksjoner.

Sopp kan behandles med: Salt, samme dosseringer som ved finneråte. Om dette ikke har effekt i løpet av 3-4 dager, anbefaler jeg medisinering med eSHa 2000


Virus:
Det finnes svært mange virus som kan ramme fiskene. Mange av disse finnes det svært lite informasjon om, blant annet på grunn av virusenes evne til å endre arvestoffene sine. Det vanligste viruset er imidlertid Lymphocystis. Viruset kjennetegnes ved at fisken får eggklumplignende utvekster på finner, hode og kropp, uten andre allmennsymptomer. Smitter direkte gjennom vannet. Angrepne fisk bør avlives, da det ikke finnes noen kjent behandling for dette.


Neonsyke:
Neonsyke (plistophora hyphessobryconis) rammer vanligvis neontetra, men kan også ramme andre fisker, spesielt i tetrafamilien. Sykdommen gjenkjennes ved at fisken mister fargene i halen, og siden fremover kroppen. Fisken(e) vil miste mye av bevegeligheten etter hvert, siden dette er en infeksjon i musklaturen.

Behandling: eSHa 2000 stanser videre utbrudd, men infiserte fisk kan man ikke berge. Disse bør avlives så humant som mulig.

Fisketuberkulose:
Fisketuberkulose forårsakes vanligvis av bakteriene Mycobacterium piscium og M. marinum . Denne er nært beslektet bakterien som gir mennesker Tuberkulose. Bakterien kan smitte til mennesker, dersom man har åpne sår på armer og hender, og holder på i akvariet. Det vil da kunne gå en smertefull infeksjon i sårene.
Fisketuberkulose gjenkjennes ved at fisken får mørkfargede områder på kroppen, svekket allmenntilstand, treg svømming og nedsatt matlyst. Avmagring er heller ikke uvanlig ved lengre sykdom. Etter hvert vil fisken kunne få åpne sår eller byller på kroppen, frynsete finner og problemer med likevekten. Rykkvis svømming forekommer iblant. Behandles med sterke antibiotikapreparater, foreskreven av veterinær.


Ichthyosporidium hofferi:
Dette er en sopptype, som angriper fisken innvendig. Infeksjonen gir svært like symptomer som fisketuberkulose. Den kan også få fiskens buk til å svelle, med lett skjellreising, men kun på mer lokale områder. Sår er heller ikke uvanlig. Soppen smitter ved at døde fisker blir spist på av resten av flokken. Dette er en svært vanlig dødsårsak og smittede fisker bør derfor isoleres \ avlives.

Ingen effektiv behandling er kjent.

Hullsyke / Hull-i-hodet-syke:
Hullsyke forårsakes av tarmflagantellene hexamita og Spironucles og er mest vanlig på ciklider, spesielt på diskus. Hullsyken kjennetegnes ved at fisken får kraterformede huller i øye og nakkeregionen, som det gjerne kan sive melkeaktig veske fra. Svekket allmenntilstand er svært vanlig. Det er en del stridigheter om hvorvidt denne sykdommen skyldes disse flagantellene, eller ren mangel på mineraler og vitaminer. Det er da mest sannsynlig at det er mangel på vitamin D, fosfor og kalsium.
Bilder og beskrivelser av fisk der det påstås at det er kostrelatert, har disse hullene i forbindelse med "neseborene". På grunn av dette er det grunn til å tro at hullsyke kan komme av begge deler.
Hullsyke forårsaket av mangel på vitaminer og mineraler kan kureres ved forbedret kost, og gode vannbytter. Tilfør gjerne flytende vitaminer som eSHa Minaroll i vannet.

Hullsyke forårsaket av tarmflaganteller kan forsøksvis medisineres med blant annet eSHa Hexamita.

Utstående øyne (Pop-eye):
Dette er mer ett symptom, enn en sykdom i seg selv. Dette kan komme av en rekke bakterier, og gjerne som ett tegn på at vannkvaliteten ikke er bra. Slossing kan også gi dette symptomet. Forbedring av vannkvaliteten, gjerne med større vannbytter daglig, har oftest god effekt på dette.

Behandlingsforslag: det er i svært sjeldne tilfeller behov for å behandle pop-eye med medisiner. Men om ikke vannbytter\ korrigering av vannverdier har hatt effekt i løpet av en ukes tid, er det verdt å forsøke en kur med eSHa 2000.

Bukvannsott:
Bukvannsott forårsakes vanligvis av bakterien pseudomonas, eller virus. Også tarmflagellater kan gi sykdommen.  Sykdommen er mest vanlig på ciklider. Bukvannsott opptrer i fire stadier, men de fleste fisker dør før de kommer til 4 stadie.

1. stadie: Fisken trenger seg ikke på for å spise, overser oftest maten. Om den tar mat, spyttes denne ut igjen. Fisken blir fort sky og gjemmer seg.
2. stadie: Fisken ser ut til å hoste, som om den prøver å få ut noe som sitter i munnen\ svelget.
3. stadie: Fiskens avføring er lang og tynn, som en sytråd. Blir hengende ut av gattåpningen lenge.
4. stadie: Fisken eser opp, og skjellene strutter langs hele buken. Fisken dør.

Bukvannsott kan smitte andre fisker, selv om dette forekommer sjelden. I tidlige stadier kan dette forsøksvis kureres med eSHa 2000, eller aller helst Metronidazole. I stadie 3 og 4 er det mest skånsomme å avlive fisken, da den lider. Mer om medisinering finner du lenger ned på siden.

Behandling av bukvannsott: I stadie 3 og 4 er fiskene så hardt skadet av denne infeksjonen, at de vil dø uansett om man greier å stanse smitten eller ikke. Avliv slik fisk, de vil ellers gå en smertefull død i møte. Behandle gjerne akvariet, for å forhindre eventuell smitte på andre fisker.

Om du oppdager problemet tidligere, skal eSHa 2000 ha god effekt på å stanse ytterligere spredning av smitte, samt kurere fiskene.


Forstoppelse:
Forstoppelse oppstår gjerne når fisk får feil for over lengre tid. Også kaldtvannsfisker som gullfisk og slørhaler, som går i for varmt vann, er utsatt. Forstoppelsen gjenkjennes ved at fiskes buk eser opp, og fisken spytter ut maten igjen. Skjellene strutter ikke. Avføringen er tynn, og hvit.
Det første en bør gjøre er å rette opp kostholdet.  I mange tilfeller dør fisken av denne forstoppelsen, andre ganger kan den komme til hektene av seg selv.  Forsøksvis kan du tilsette en strøken teskje med magnesiumsulfat (engelsk salt) pr 9 liter vann.
MgSo4 har ingen negative effekter på øvrige innbyggere i akvariet. MgSo4 øker Gh..


Problemer med svømmeblæra:
Fisker kan få ulike problemer med likevektsorganet sitt, svømmeblæra. Det kan være skader etter slossing, eller infeksjoner. Slike problemer gjør oftest at fisken sliter med å enten holde seg flytende (synker til bunnen med en gang den slutter å svømme), eller at den flyter som en kork til overflata. Gode vannbytter kan hjelpe på, men er ikke fisken bedre i løpet av 3-4 dager, bør den avlives.


Munnsopp:
Munnsopp angriper munnen, og gir ett hvittaktig belegg på lepper og inne i munnen.

Behandles med f.eks eSHa 2000

Svulster:
Svulster kan oppstå både inn og utvendig på fisken. Utvendige svulster vil fort vises som en "klump". Innvendige svulster vil ikke vises før dem er blitt så store at dem endrer fiskens fasong. Hvordan fisken reagerer på svulsten(e) er svært ulikt. Svulster er det ikke mulig å fjerne, så sterkt angrepet fisk\ fisk som tydelig lider bør avlives.


Matte øyne:
Fiskens øyne kan bli matte, som om det var en hinne over dem. Dette kan komme av en rekke grunner, som andre sykdommer, virus, enkelte bakerier og ikke minst alder. Problemet er vanligvis noe som bare rammer denne ene fisken. Behandling er ukjent, men det kan hjelpe med gode vannbytter.


Medisinering av akvariet.
Svært mange medisiner ødelegger hele eller deler av filterkulturen i akvariet, og jeg har her sørget for å anbefale behandlinger som så lagt det går, ikke ødelegger denne floraen. Medisinene fra eSHa og Rocky Mountain er trygge å bruke å så måte.

Benytter du medisiner fra andre fabrikater, kan det være lurt å lese litt om disse i forumet før du behandler.

Om medisinen du har for hånden er av de som ødelegger bakterieflora, følg gjerne mine råd under:

-Bytt ut 50% av vannet, slamsug bunnen før tilsetting av medisinen.
-Rens filteret grundig, slik at færrest mulig bakterier er igjen. Eventuelt kull fjernes fra filteret.
-Bytt ut 25% vann annen hver dag, og tilsett 1\3 dose av medisinen.
-Ikke gi mat den første uka, og deretter kun en meget liten mengde til filterbakteriene er gjenopprettet.
- Bytt vann daglig, kontroller vannverdiene hyppig. Det er fort gjort å få problemer med ammoniakk\ nitritt etter slike behandlinger.

Generelle råd ved bruk av alle typer medisiner:

-Når fiskene er symptomfrie, fortsett behandlingen i 48 timer. Rens så vannet over aktivt kull i filteret.
-Observer fiskene for sekundære infeksjoner, samt reaksjoner minst 2 ganger daglig.
-Les alltid bruksanvisningen nøye før medisinering, og juster vannverdiene om nødvendig.
-Sett utblåset på filteret høyt, slik at det sørger for optimal metting av vannet med O2. Sett gjerne på luftepumpe, om du har tilgang på dette.
- Sørg for ro og hvile til fiskene. Reduser gjerne lystiden til kun noen få timer pr dag.
-Medisiner ikke uten grunn. Bruk gjerne en dag ekstra på å stille riktig diagnose\ behandling.
-Bruk tid på å finne ut hvorfor fiskene ble syke. Grunnen til sykdommen må fjernes.


Behandle med salt.
Salt kan brukes til behandling\ tilleggsbehandling, i de fleste akvarier. Enkelte maller, da spesielt corydorasmaller, er ømfintlige for salt.
Men hvorfor bruker vi salt i vannet? Dreper det bakerier og parasitter?

Saltet vil ikke drepe noen bakterier eller parasitter, med de doser som anbefales (maks 0,4 %, helst ikke over 0,3 %).

Det som er, er at alle ferskvannsfisker har ett saltinnhold i alle kroppens celler på mellom 0,6 og 0,9 %. Fisken bruker derfor hele tiden energi på å opprettholde likevekt med vannet utenfor. Dette gjøres ved hele tiden å forsøke å sende salt ut av kroppen, mens vann trenger inn. Dette er enkel osmose. Ved økt saltkonsentrasjon i vannet blir det derfor brukt mindre energi på dette. Denne energien kan fisken bruke på styrking av immunforsvaret, og til å bli frisk.

Temperaturkuren mot parasitter.

Slik anbefaler jeg at du kjører temperaturkuren i ditt akvarium:
-Bytt vann, kombinert med en slamsuging av bunnen. 40% av vannet bør vekk.
-Få tempen opp til over 32°r;C, hold den der til alle parasittene har vært borte i 48-72 timer. Tempen må økes i løpet av maks 12 timer.
-Senk til 28°r;C, observer nøye. Senk gjerne tempen med kaldvann, kombinert med en real slamsuging.

-Om nye parasitter bryter ut, merk deg hvor lang til det tok fra tempen var under 32°r;C, og til utbruddet var synlig.
-Øk tempen igjen til over 32°r;C, hold til alle parasitter er borte i 48-72 timer. Gjenta reduseringen i temp til 28°r;C, med vannbytte og slamsuging.
Øk tempen til over 32°r;C igjen, innenfor kortere tid enn det tok i forrige runde før prikkene brøt ut (tok det 47 timer, øker du tempen når det er gått 43-44 timer).
-Gjenta til parasittene er borte for godt.

MERK: Kuren må ikke benyttes mot annet enn Hvitprikk og Oodinium. De fleste andre sykdommer vil akselerere kraftig, ved økt temperatur, og det er da fare for at du dreper fiskene dine, i stedet for å berge dem! 


Behandlingslengde.
Behandle sykdommen\ symptomene til alle synlige symptomer er borte, + 48 timer.
Dette gjelder både ved temperaturkur, saltkur og medisinering (om ikke annet er spesifisert i pakningsvedlegget til medisinen)


Nå som du har lest artikkelen, kommer du sikkert til å tro at fiskene er syke så snart dem klør seg en gang over grusen. Faktum er at de fleste symptomer som går på adferd, er rene forsterkinger av normal adferd. Fiskene dine er trolig friske som nettopp det dem er, fisk!


_____________________
Artikkelen er sist redigert 01.01.2007 av Frank Angell