Fotografering av fisk og akvarier

Med digitalkameraets inntog er i allefall kostnadene med film og fremkalling forsvunnet. Bare det er jo himmelrike for oss amatørfotografer foran akvariet. Nedenfor kommer jeg til å ta for meg litt om hvordan jeg fotograferer mine fisk og akvarier. Jeg vil legge til at jeg ikke har profesjonelt utstyr, men har benyttet et godt digitalt kompaktkamera med en del manuelle innstillingsmuligheter. Avhengig av de ulike kameraenes innstillingsmuligheter/begrensninger må mine råd her ses på som generelle. Bildene i denne artikkelen er alle fotografert med nevnte kamera.

Forberedelser før fotograferingen starter

1. Vannet i akvariet bør være så rent/klart som mulig. Partikler og grums i vannet gjør seg dårlig på bilder.

2. Akvarieglasset som det jo skal fotograferes i gjennom bør være ripefritt og helt rent både innvendig og utvendig. Er alltid nøye med algeskrapa innvendig før fotograferingen (dette bør gjøres minst noen timer i forveien pga. partikler som virvles opp i denne forbindelse). Utvendig benytter jeg vanlig Jif Universal eller lignende på sprayflaske og en tørr klut for å tørke av.

3. Rommet hvor akvariet står bør være godt blendet (mørkt) når fotograferingen tar til. Dette for å hindre reflekser/speilbilder i glassruta. Jeg fotograferer alltid på kveldstid slik at det er enkelt å få rommet mørkt nok.

4. Mer lys over akvariet! Skal jeg fotografere uten blitz sørger jeg alltid for ekstra lys over akvariet (normalbelysningen i mine akvarier er alle utstyrt med reflektorer, men dette er ikke godt nok til foto). Dette gjør jeg med ekstra armaturer. Har også benyttet en 500W arbeidslampe, men denne blir fryktelig varm så pass på! Merk at fisken kan bli tydelig stresset av mer lys. La de venne seg til dette en stund før du begynner å ta bilder.

5. Still inn kameraet slik at det tar bilder med den beste oppløsningen. Selv velger jeg alltid å fotografere med beste jpeg-kvalitet.

Fotografering uten blitz
Mye lys over akvariet er en stor fordel! Jeg har muligheten til å stille inn ISO-verdien på kameraet mitt. Dvs. at ved ISO innstilt på 100 kreves mye mer lys over akvariet enn for ISO 400. Jeg bruker ISO 400 her (som er den høyeste verdien på mitt kamera. Bruk høyere hvis du har). Bakdelen med dette er at bildene vil fremstå mer kornete enn hva en lavere ISO ville gitt. Dette kalles "digital støy". Men jo bedre lysforhold jo mindre sjenerende vil denne støyen være. Fordelen med høy ISO-verdi innstilt er at jeg kan bruke en raskere lukkertid enn hva jeg ville oppnådd ved en laver ISO. Fiskene beveger seg jo som regel og da er det viktig å få "frosset" bevegelsene slik at fisken opptrer skarpt på bildet. Ved lange lukkertider vil fisken se uskarp ut. Merk at jo mer lys en kan få plassert over akvariet ved fotografering jo lavere ISO-verdi kan en benytte. Kompaktkameraer er generelt kjent for å gi mer digital støy enn de større digitale speilreflekskameraene.

Ancistrus fotografert uten bruk av blitz

Mye lys gjør også at en kan oppnå bedre dybdeskarphet i bildet. Her kommer vi inn på begrepet "blender". Skal ikke bli for teknisk her, men kun si at jo mindre blender jo bedre dybdeskarphet. Dvs. at velger du blender 2,8 (=F/2,8) så gir dette en dårligere dybdeskarphet enn for eksempel blender 8,0 (=F/8,0). Jo mindre blender en velger betyr altså bedre dybde i bildet, men dette går på bekostning av lukkertiden. En mindre blender øker lukkertiden. Altså jo mer lys jo bedre dybdeskarphet pga. at en kan bruke en mindre blender med en akseptabel lukkerhastighet. Ble kanskje litt forvirrende det her. En liten blender = et høyt blendertall (eks. 8,0). Motsatt; en stor blender = et lavt blendertall (eks. 1,8).

Velger en å bruke zoomen (optisk zoom kalles dette på dig. kamera) vil dette normalt gå utover både dybdeskarphet og lukkertid (dårligere dybde og lenger lukkertid). Vil fraråde å bruke såkalt digital zoom. Dette vil oftest kraftig gå utover den generelle bildekvaliteten. Går ikke mer inn på det her.

Fotografering med blitz
De aller fleste digitale kompaktkameraene er utstyrt med innebygd blitz. Dette kan gi både fordeler og ulemper. En fordel er om blitzen kan overstyres. Her i våres tilfelle (akvariefoto) at en selv kan velge når den skal brukes. Bakdelen sier seg vel selv her (blitzen tennes når en ikke vil bruke blitz). Alle vet nok sikkert, eller har erfart, at det ikke er lett å fotografere gjennom ei glassrute ved bruk av blitz. Dette er ungdomsskolepensum i naturfag. Vi snakker om lysbrytning (skal ikke stille meg bak kateteret her, men forsøke å ta det enkelt og greit).

Ved bruk av blitz trenger en ofte ikke beskymre seg om ISO-innstillingen. Jeg bruker her laveste ISO som hos meg på mitt kompaktkamera er ISO 64. Da blir det jo minimalt med "digital støy" i bildene.

Fotograferer man med blitz rett mot glasset blir resultatet at en får alt blitzlyset i retur midt i bildet. For å unngå dette tar man bildet litt på skrå i forhold til glassruta. Da vil nemlig blitz-refleksen gå utenom og forbi kameraet. OBS! Tar du bildet altfor skrått i forhold til glassruta i akvariet vil ikke noe blitzlys nå inn i karet. Alt vil reflekteres ut i rommet.

Jeg fotograferer med blitz oftest litt på skrått rett ovenfra, litt fra siden skrått ovenfra eller på skrått fra siden.

Her er en T. leeri hann fotografert med bruk av kameraets interne blitz

Merk at ved bruk av blitz er det absolutt nødvendig at glasset er skinnende reint på utsiden. Ellers vil en tydelig se smuss, fett eller rennemerker etter vann på bildene.

De beste blitz-bildene får en hvis fisken/motivet er så nærme glasset som mulig. Dette er fordi vann absorberer lys mer enn hva som er tilfellet i luft. Med andre ord; lyset rekker ikke så langt i vann som i luft.

Jeg har også muligheten til å koble til en større, ekstern blitz til mitt kompaktkamera. Dette gjør at jeg med bedre resultat kan fotografere fisk som står lenger inn i akvariet enn kun ved bruk av den interne kamerablitzen.

Kameraets nærgrense
Vær oppmerksom på at de ulike kameraene har forskjellig nærgrense. Dvs. minimum avstand fra kamera til motiv. Med andre ord hvor nærme du kan komme fisken med kameraet og samtidig oppnå et skarpt bilde. For de billigste og enkleste kompaktkameraene er ofte ikke kameraets nærgrense noe å skryte av. Går en noe opp i prisklasse får en fort en mulighet til å nærme seg fisken my bedre. På mitt kamera er nærgrensen 20cm på såkalt vidvinkel (altså når jeg ikke bruker zoomen). Ved full zoom økes nærgrensen noe i forhold til vidvinkel.

Flere og flere kameraer finnes nå med såkalt makro-funksjon/makro-innstilling. Dette er en funksjon som gjør at en kan fotografere motivet fra en mye kortere avstand enn nevnt over. Mitt kamera har en makro-nærgrense på 3cm. Dette gir da muligheten til bedre å fotografere detaljer. Merk at ved å bruke kameraets makrofunksjon må en ofte ha godt med lys. I våres tilfelle har vi jo ikke alltid nok av det.

Det er ikke ofte jeg bruker makro-funksjonen når jeg fotograferer fisk (det krever nemlig svært gode lysforhold). Opplever at det er noe enklere å få bra bilder ved bruk av vidvinkel (ikke zoome). Bruker jeg zoomen så sørger jeg alltid for max belysning over karet (bruk av zoom krever mer lys!). Da setter jeg meg godt til rette på en stol foran akvariet, kamera på stativ, ISO innstilt på 400 og knipser i vei (bruker ikke kameraets interne blitz her da det blir vanskeligere å kontrollere eventuelle reflekser av blitzlyset). De gangenen jeg benytter kameraets makro-funkson så er det gjerne fotografering av mer stillestående objekter eks. snegler, plantedetaljer, maller som ligger i ro o.l.


Stativ
Stativ er altså et godt hjelpemiddel. En slipper da unødvendige uskarpheter pga. skjelving på hånda (vi opererer jo ikke med så altfor raske lukkertider så ørlite skjelving på hånda så blir resultatet deretter). Kameraet står stødig på stativet samtidig som det kan svinges sideveis og justeres opp og ned. Kan altså stødig og kontrollert følge fisken i karet og knipse i vei.

Her er kamera på stativ, zoomet inn og ekstern blitz påmontert kameraet.

Velger jeg å bruke blitz, samtidig som jeg har kameraet montert på stativ velger jeg laveste ISO-verdi (64 på mitt kompaktkamera). Viktig nå å ha i tankene at blitz-lyset kan slå tilbake i bildet avhengig av hvilken vinkel en har i forhold til glassruta (se hva jeg har skrevet om dette lenger opp i artikkelen).

Å fotografere hele akvariet
Dette pleier som oftest å være det enkleste for oss som driver med dette. Bilder av et akvarium bør jo presentere innholdet i karet i sin helhet hvor belysningen er slik at alle deler i karet kommer godt frem. Lurt er det jo da om karet er rimelig nystelt og en forfatning som du vil at andre skal få lov å se det (vi tar jo ikke bilder for å gjemme de bort).

Lys er like viktig her som nevnt høyere opp i artikkelen. Her bruker jeg ofte også ekstra armaturer over karet. Alt annet lys i rommet bør slås av, ellers kan en oppleve å se seg sjøl som speilbilde i karet. Kameraet har jeg innstilt på ISO 400 for best mulig blender og lukkertid. Jeg pleier nesten alltid å ta akvariebilder med kameraet montert på stativ. Nå har jeg funnet ut at her kommer zoomen til sin rett. Har erfart at bruker jeg vidvinkelen her (at jeg ikke zoomer), så opplever jeg såkalt "fortegning" på bildene. Dette vises der rette linjer i motivet fremtrer som svake buer. F. eks. at toppen av akvariet buer svakt oppover, mens bunnen buer svakt nedover (dette har med oppbygningen/konstruksjonen av objektivet å gjøre). Dette unngår en ved å benytte zoomen litegrann. Zoomer jeg, må jeg jo også gå litt lenger unna, for å få akvariet til å dekke mest mulig av bildeflaten i søkeren/LCD-skjermen. Det er nemlig viktig at mest mulig av akvariet fyller bildeflaten mtp. mest mulig nyttbart lys for kameraet.

Kamera på stativ, litt zoom og ISO 400

Når kameraet er klargjort på stativ (eller et annet stødig underlag) sjekker jeg om lukkertiden jeg kan oppnå er brukbar. Jeg stiller skarpt på noe fremst i akvariet f. eks. en plante eller lignende. Jeg knipser bildet i det jeg ser fiskene holder seg rimelig rolig. Jeg fotograferer nemlig som oftest på grensa mtp. bevegelsesuskarphet (lukkertiden er såpass lang at raske bevegelser i motivet fremtrer som uskarpe) hvis fiskene svømmer for fort i karet. At jeg velger en slik lukkertid har med blendervalget mitt å gjøre. Forsøker alltid ved slik fotografering å få best mulig dybdeskarphet i bildet (disse begrepene finner du mer om høyere opp i artikkelen).

Beskrivelsen ovenfor tar jo for seg fotografering av selve innholdet i akvariet. Ønsker en å vise hvordan akvariet ser ut, slik det fremstår som en del av interiøret i rommet, må en selvsagt ha lys på i rommet. Slike bilder tar jeg på samme måte som beskrevet, men uten ekstra armaturer på toppen av karet (det vil jo se rart ut). Nå sørger jeg i stedet for god opplysning av selve rommet hvor akvariet står, men unngår at dette lyset direkte treffer akvariet. På denne måten kan en oppnå å få tilstrekkelig lys for kameraet slik at en kan stille ned ISO-verdien, og dermed unngå noe "digital støy" (se ovenfor om dette begrepet). Nå er jo ikke poenget lenger innholdet i akvariet, men hvordan det ser ut i rommet og da trenger ikke akvariet å fylle hele bilderuta. Men forsøk likevel å mål lyset med kameraet mot akvariet slik at en ser litt av hva som finnes der. Vær oppmerksom på reflekser/speilbilder i akvarieglasset nå.

Rommet er opplyst og kamera på stativ.

En del akvariebilder (hvor innholdet er det viktige å fremheve) er fotografert litt fra siden slik at akvariet blir avbildet "innover i bildet" (man ser altså akvariet i perspektiv). Her gjelder det som er beskrevet ovenfor like mye. Altså godt med lys over karet. På slike bilder får en jo også et inntrykk av hvordan akvariet ser ut fra siden. Å oppnå en god dybdeskarphet på slike bilder er ikke det letteste (akvariene er jo som regel lengre enn de er dype), men med mye lys kan det likevel bli brukbart.

Akvariet fotografert litt fra siden med mye lys over karet

Bruk av ekstern blitz
Da mitt kompaktkamera har mulighet til tilkobling av en ekstern blitz (større og kraftigere blitz) anskaffet jeg meg og en tilkoblingskabel/forlengelseskabel til den ekstern blitzen min. Dette gjør at jeg kan holde en blitz over akvariet og samtidig fotografere inn gjennom ruta. Refleksjon fra glassruta blir således eleminert, samtidig som blitzen over akvariet, sørger for et mer "naturlig" lys på motivet. Mao. blitzlyset kommer ovenfra, som jo ser mer naturlig ut, og ikke fra siden ved kun bruk av den interne kamerablitzen.

Her treffer blitzlyset fisken ovenfra, "naturlig" gjennom vannoverflaten.

Jeg "softer" blitzlyset fra den eksterne blitzen med hjelp av et hvitt kaffefilter festet med en gummistrikk på blitzen. Får et litt mykere, hvitt lys da enn ellers.

Her ses tydelig at lyset fra den eksterne blitzen treffer fisken ovenfra.

Fotografer alltid med beste oppløsning!
Har nevnt dette tidligere i artikkelen, men kan vel ikke sies for ofte. Digitale kameraer har den muligheten at en kan velge oppløsningen selv avhengig av hva bildene skal brukes til. Dvs. at har du et 3.2 megapixel kamera vil dette kunne ta bilder med en oppløsning på omtrentlig 2050 x 1540 pixel. Bildet vil da oppta en plass på minnekortet på rundt 2 Mb. Har en da et 16 Mb minnekort sier det seg selv at her blir det ikke plass til mange bilder. Løsningen til kameraprodusentene er at du som fotograf selv kan stille ned oppløsningen på bildene når du fotograferer, slik at du får plass til flere bilder på minnekortet. Dette er ingen god løsning!! Kjøp i stedet et større minnekort!

Bakdelen med å sette ned bildeoppløsningen på kameraet er at mulighetene for etterbehandling (bl.a. beskjæring/ta utsnitt) blir mye vanskeligere. Selve bildet blir nemlig mindre i størrelse både fysisk og i antall pixler når en setter ned oppløsningen på kameraet. Med beste oppløsning derimot så kan en beskjære bildet en god del uten at dette blir synlig for betrakteren. Faktisk kan en beskjære et bilde slik at det kan se ut som en har vært svært nærme motivet. Bildene nedenfor kan illustrere dette:

Dette er originalbildet fotografert med kamera innstilt på beste oppløsning.

Originalbildet er kraftig beskåret (har tatt et utsnitt) og det kan her se ut som
jeg har vært veldig nærme.

Informasjon om de ulike kameramerker/-modeller etc.
Da jeg kjøpte meg digitalkamera så leste jeg manualen/bruksanvisningen fra perm til perm. Ikke alltid like lett å forstå alle begrepene, men likevel begynte det å demre når jeg fikk knipset de første bildene med kameraet. Dette er jo en av de store fordelene med digitalkamera, nemlig prøving og feiling uten at det koster et rødt øre. Erfaringen av dette er helt gratis.

Foruten manualen som fulgte med kameraet så ble Internett brukt flittig. På nettet finnes et utall nettsteder som tester ulike kameramodeller og -merker. I disse testene er det mye info å hente om hvilke muligheter og innstillinger kameraet gir. I disse testene vises også noen ganger hvor i menyen på kameraet en foretar ulike innstillinger.

DigIT (http://www.digit.no/) er det nettstedet jeg har hatt mest glede av i så måte. Her har Kai Thon, en anerkjent norsk fotoskribent/fotograf, testet et utall kameraer de siste årene og publisert grundige tester av disse. I testene hans ligger mye matnyttig info.

Kai Thon har også skrevet en virkelig bra bok om digitalfoto. Flere kapitler fra denne boka har han også publisert på DigIT (http://www.digit.no/wip4/tech_detail.epl?id=8412). Meget lesverdig og lærerikt!

Akamera (http://www.akam.no/) er og et norsk nettsted med mange tester og annen info om digitalfoto og -bildebehandling.

Foto.no (http://www.foto.no/) er Norges største nettsted for fotografer. Her finnes bl.a. et fora for bildekritikk hvor en som registrert bruker kan laste opp bilder å få kritikk. Svært mye å lære ved å se på bilder her samt lese den kritikken som andre fotografer gir til bildene. Foto.no har og et svært godt fungerende diskusjonsforum hvor enorme mengder info og fotokunnskap ligger lagret.