Brachyrhaphis roseni (Bussing, 1988)

Roseni er en av ni beskrevne Brachyrhaphis arter. Dette er svært vakre levendefødende fisk fra Panama og Costa Rica. De fleste, eller alle B. roseni i Norge er etterkommere av fisk fanget av David Mac Allister i 2001 på en lokasjon Vest i Panama nær byen David. Disse fant veien til Poecilia Scandinavias medlemmer via John Morten Jensen.

Av Brachyrhaphis artene er Roseni den mest utbredte blant akvarister. Dette kommer nok primært av at den har et vinnende utseende, både i form og fargetegninger. Roseni er en livlig og stor stimfisk som helst bør holdes i store, velfiltrerte akvarier. Bunnfisk til å ta forrester er en fordel, siden roseni ikke plukker mat fra bunn. Corydoras fungerer dårlig. De blir lett skadet i ryggfinne og hale. Roseni hopper! Dekkglass er en absolutt nødvendighet. Foruten bunnfisk og algespisende fisk skal Roseni holdes i artsakvarium.

Følgende vannverdier fungerer godt:
Temperaturen skal være 22-25 grader
Ph i vannet skal være 6.5-7.2
Gh på rundt 5 eller noe mer.


B. roseni par

Beskrivelse av hunnen

Kroppen er svært kraftig og rund. Den har omtrent 10 diffuse vertikale bånd. Skjellene på ryggen og sidene er tydelig markerte med et sort diamantmønster.

Analfinnen er som en dyp kjøl med gul og sort forkant. Denne kan ved første øyekast forveksles med det hannlige gonopodium. Analfinnens bakkant er markant blå.

Ryggfinnen er gul ved roten og blir gradvis mer rød mot toppen, som er innrammet i sort. Den relative størrelsen på ryggfinnen er mindre enn hos hannen.

Hunnen blir 6cm lang.


Brachyrhaphis roseni hunn

Beskrivelse av hannen

Kroppen er noe langstrakt, men ikke spinkel.  Den har omtrent 10 markante vertikale bånd.

Ryggfinnen er gul ved roten og blir gradvis mer rød mot toppen, som er innrammet i sort. Den relative størrelsen på ryggfinnen er større enn hos hunnen.

Hannen har gonopodium og blir 4,5cm lang.


Brachyrhaphis roseni hann

Aggresjon

Slåsskamper mellom hannene skjer hyppig. Ryggfinnen strekkes opp, og de danser i sirkel mens de biter hverandre i rygg og hale. Skadene de får i disse slagsmålene er ofte revner i ryggfinne og hale. 

Hunnene strider også seg imellom om dominans. Ryggfinnen strekkes opp, og de foretar en rolig runddans, uten biting. Skinnet under haken spilles ut, som hos munnrugende ciclider. Ved tegn til fare går både hanner og hunner tett sammen i stim.


To hunner som krangler


Stim

Lek

Hannen forfølger hunnen, og prøver i raske utfall å komme under. Han presser snuten oppunder haken til hunnen, og prøver å følge hennes bevegelser. Dette ser ut til å virke beroligende, på henne. Til slutt slipper hannen seg litt bakover og legger seg 90grader over på siden, slik at han kan komme til kjønnsåpningen med gonopodiet. Det hele går hurtig for seg.


Hannen forfølger hunnen


Hannen følger bevegelsene til hunnen, mens han presser snuten under hennes hake

Fôring

Brachyrhaphis roseni er store og grådige fisk. De trenger store mengder variert fôr. De tre første ukene kan yngelen godt leve av nyklekkede Atemia som eneste fôr. Et enklere og godt alternativ er å bruke dekapsulerte, artemiacyster. Sistnevnte er et oransje pulver som har samme næringsverdi som nyklekkede Artemia. Det er billig og selges i 100grams poser klart til bruk.

Etter omtrent tre uker kan yngelen gå sammen med voksne fisk uten fare for predasjon. Voksen og ungfisk bør fôres med frosset artemia, frosne mygglarver og vanlig stort flakfôr. I naturen spiser Roseni hovedsakelig insekter. Bananfluer er derfor også et godt egnet for. Roseni beiter også grønne trådalger fra stein. Dette kan man tydelig se i perioder med faste, da avføringen blir grønn. Levende artemia er et velkomment tilskudd også for større fisk.

Yngel bør fôres oftere enn 3 ganger daglig. En kraftig fôring på kvelden er tilstrekkelig for voksen fisk. Hyppigere fôring er derimot fordelaktig for avl og vekst.


Fôring med frosne Artemia

Oppdrett og avl

Etter fire ukers drektighet føder hunnene fra 6-31 yngel. Gjennomsnittet skal være rundt 20. Foreldrefiskene er svært kannibalistiske og kan på kort tid spise opp all yngelen. Jeg vil her beskrive tre ulike måter å drette Brachyrhaphis roseni på.

Oppdrett i koloni, (naturlig metode)
Oppdrett i koloni betyr at yngel, ungfisk og voksenfisk går i samme akvarium uten at yngel trenger å reddes ifra kannibalistiske foreldre. Man skulle kanskje tro at dette ikke var mulig siden fiskene er svært rovgriske. Ved litt ettertanke må man kanskje konkludere med at nær sagt alle levendefødere kan drettes på denne måten. Forutsetningene for at dette skal fungere er et stort akvarium tett beplantet fra bunn til overflate. Fiskenes behov for å kunne svømme bør også tas hensyn til.

Den naturlige metoden vil resultere i lav overlevelsesprosent. Etter hvert som yngel blir til ungfisk vil trusselen mot yngel bli så stor at populasjonen i akvariet begrenses naturlig. Denne metoden kommer jeg ikke til å prøve selv, siden jeg har et så stort antall voksne fisk at det sannsynligvis ikke vil fungere.

Oppdrett ved sanking av nyfødt yngel
Denne metoden er også oppdrett i koloni. Forskjellen er at yngelen fiskes opp med håv etter hvert som de blir født. Også med denne metoden er det viktig med en del flyteplanter som yngelen kan gjemme seg i. Flyteplanter som vokser under overflaten egner seg best, som beskyttelse for yngelen. Nedenifra blir yngelen for det meste usynlig. Det er lettest å se yngel ovenifra når man skal fange dem.  Brachyrhaphis roseni hunner føder utelukkende om natten. Yngelen er trygg til lyset går på. Det er derfor lurt å koble fra timeren og kun skru på lyset manuelt. Når lyset går på skal man stå klar, til å fange yngel. Metoden med yngel sanking vil være den best egnede hvis man har et stort antall voksen fisk.

Oppdrett i fødeakvarium (Engelsk metode)
Vanlige plastfødekasser er ikke egnet for Brachyrhaphis roseni. Fiskene er for store og livlige til å oppholde seg i fødekasse, over tid. Skikkelig fôring av foreldrefisken i fødekasse er dessuten umulig, for de fleste arter levendefødere. Metoden som brukes i England, er å dele et akvarium i to, med en todelt skillevegg av glass vinklet i 90 grader.  Yngelen vil søke mot hjørnet som dannes av de to glassplatene, og svømme gjennom åpningen.  Dette er en mekanisk ordning, som kanskje vil gi best resultat, hvis man ønsker produsere mye fisk på kort tid fra en mindre stamme voksne fisk.


Bildet viser hvordan jeg lagde et permanent fødeakvarium etter samme prinsipp som
den Engelske metoden. Istedenfor to plater i vinkel brukte jeg fire plater, slik at det ble
to sprekker som yngelen kunne passere gjennom
 


Her kan man se fødeakvariet i bruk. En kraftig pumpe sender vannet gjennom en
slange under grusen over til delen hvor de gravide hunnene går. Dette gjør at det blir
kraftig strøm mellom glassplatene mot yngelsiden. Yngelen kan derfor bare passere en
vei. Brusflaskene som henger oppi akvariet er til artemiaklekking

Oppdrettslogg 2004

Dette er resultatet etter 3 og en halv måneders bruk av fødeakvariet.

13/09-2004 Isolerte 5 hunner i fødekaret.
04/09-2004 6 yngel.
02/10-2004 14 yngel.
06/10-2004 31 yngel.
11/10-2004 introduserte 1 hann og 2 hunner til gruppen. Totalt 7 hunner og en hann.
24/10-2004 21 yngel.
21/11-2004 6 yngel. (En uten venstre øye)
09/12-2004 10 yngel. (En bunnhopper)

88 yngel på 6 kull. Gjennomsnittet blir 14,66 yngel pr. kull. Dette er selvfølgelig bare de ynglene som har greid spissrotgangen til den sikre delen av fødekaret. Kullenes faktiske størrelse må ha vært noe større. Rundt 20 yngel vil jeg anslå.

Det minste utbytte fra et kull var 6st. Det største var 31st.

(Alle foto © Håvard Støre Andresen)


Håvard Støre Andresen - 23.10.2005
Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen
Reklame for plussmedlemskap