Mona O sitt akvarierom - Velkommen inn!

Som for så mange andre barn startet interessen min for akvariefisk allerede da jeg var barn, og både jeg og mine tre brødre hadde et akvarium hver på rommene våre. I tenårene falt interessen for slikt, og i mange, mange år var jeg "akvarieløs". Men tanken på å holde akvarium igjen lå der, langt bak i bakhodet i dvale. Så plutselig ved en anledning fikk jeg et gavekort i 2004, og det første jeg sa var: "Dette kan jeg jo kjøpe akvarium for!"

Og akvarium ble det. Det første akvariet på 110 liter som ble båret inn i stuen, virket enormt! Men det varte ikke lenge. I løpet av noen uker visste jeg at jeg måtte ha et til. Og tror du ikke det også fort ble for lite? Så da måtte jeg kjøpe to til... Slik fortsatte det, og til slutt hadde jeg akvarier overalt i huset. Jeg okkuperte til og med en del av spisebordet på kjøkkenet til et akvarium... Godt jeg er sjefen i huset og "bestemmer hvor skapet skal stå"! Så om jeg sa at "dette akvariet skal stå der", så stod det der... He-he!

Allerede fra starten av var det Sør-Amerikanske fisk som interesserte meg. Etter hvert som tiden gikk tok mine interesser innen fisk mer og mer retning av en artsfamilie jeg finner utrolig interessant og spennende; Corydoras! Jeg har også sansen for sør-amerikanske ciklider, helst de små artene som Apistogramma. Så det ble mer og mer av disse, og mindre og mindre av andre fiskeslag.

Høsten 2006 bestemte vi oss for å kjøpe en rekkehusleilighet på bakkenivå, ettersom vi var lei av å bo i andre etasje. Men vi var ikke villige til å flytte fra nærmiljøet, så da drømmekåken med hage ble til salgs, slo vi til. Og her ble det plass til et... ojoj... et akvarierom! Jeg danset rundt meg selv av glede! Noe så flott! Dette ville gjøre ting mye enklere, blant annet med hensyn til vannbytter. Å ha alle karene samlet i et rom forenkler slike rutinejobber veldig. For ikke å snakke om antall akvarier jeg ville få plass til!

I oktober 2006 begynte flyttingen fra den gamle leiligheten til den nye, etter at alle rom var pusset opp. Akvarierommet hadde fått nytt gulv, nye lister og nymalte vegger i kakibeige. Avstanden akvariene måtte flyttes var ikke stor. Det var ikke mange meterne unna vår gamle bolig, bare tre hus lenger opp i samme gate. I forkant av flyttingen solgte jeg en del fisk som ikke hadde så stor affeksjonsverdi for meg, og satt stort sett igjen med Corydoras og Apistogramma, pluss guppy og noen få tetraer.
Dette gjorde at jeg fikk tømt noen av de største akvariene, og et tomt og ubebodd akvarie er jo mye lettere å flytte... :-)

Akvariene ble flyttet på enkleste vis; jeg tappet ned alt vannet slik at det kun var et par cm vann igjen, akkurat nok til at fiskene fikk dekket ryggfinnene sine med vann. Så bar vi alle akvariene, ett etter ett, oppover gaten og inn i den nye boligen. Der hadde jeg på forhånd mellomlagret vann i en tom 250 liters tank, som ble brukt som vannreservoar nå. Og så ble akvariene satt på plass der de skulle stå og romtemperert vann fra "reservoaret" ble benyttet til å fylle dem opp igjen straks de var båret inn og satt på plass. Ikke alle akvariene ble båret over på èn dag selvsagt, men et par-tre stykker om dagen i en intensiv og slitsom periode... Jeg husker ikke helt hvor mange akvarier jeg hadde da, men det var heldigvis ikke så mange som nå.

Allerede før innflytting i den nye boligen, begynte jeg å legge planer for akvarie-rommet. Drømmen om reoler kunne nå virkeliggjøres, og så fort vi flyttet inn begynte jeg å bestille. Det ble noen lange postpakker med porsarør fra tid til annen....
 
Pr i dag, sommeren (2007) har jeg fem reoler, hvorav fire er enkle reoler og en er dobbel (i bredden). Tre av de enkle rommer tre akvarier i høyden, en rommer to.
Den doble reolen (bildet rett under her) har plass til 6 stk 85 liters kar, tre i høyden.


Bildet viser den doble reolen med 6 stk 85 litere. Kun fire av akvariene er bebodd, ikke de to øverste. De er tomme og venter på ønske-fisk :-)

Jeg har for tiden noen-og-tjue akvarier, og rundt tjue av dem har fisk i. Og her er et bilde som viser de fleste av dem, et oversiktsbilde av rommet.



Bildet er tatt fra den enden av rommet som er lengst inne og lengst vekk fra døren inn til rommet.

De fleste akvariene mine er artskar, det fenget tidlig min interesse. Artskar vil si at det kun er en fiskeart pr akvarium. For eksempel et akvarium kan inneholde kun Corydoras panda, et annet inneholder kun Corydoras adolfoi, og så videre. Har også et eget kar til eplesnegler! (eplesneglekaret står under vinduet på bildet ovenfor)

Det beste med artskar er at det er perfekte forhold for Corydoras å leke og legge egg i. Det er ofte noe de trenger for å komme i lek, ro og fred og kun sine egne som selskap.

Noen få akvarier er tomme, ettersom jeg ikke har funnet de fiskeartene jeg drømmer om å ha der enda. Det er bestemte arter jeg ønsker meg, og jeg vil jo holde av plass til dem. Blant annet er de to øverste karene i den doble reolen ledig. Jeg innredet naturligvis de karene som er lettest å nå først; dvs. midterste og nederste rad.

Mange av mine akvarier har utvendig filter, og alle er Eheim. Det går stort sett i Eheim 2222 og Eheim 2224, da disse modellene passer fint til de akvariestørrelsene jeg har. Noen akvarier har en annen type utvendig filter som kalles "Hang-on" filter (type Eheim Liberty). Veldig praktiske og enkle filtere å ha med å gjøre, og jeg er veldig begeistret for denne typen filter. De tar ikke noe plass i akvariet, kun et "sugerør" fra filteret går ned i akvariet. Dette "sugerøret" har en innsugsrist, og ved mistanke om yngel i et akvarium trer jeg bare en bit grovporet blåsvamp over innsugsristen for å beskytte yngelen fra å bli sugd opp. Det samme gjøres for eksempel i rekeakvarier.

Akvariene varierer i størrelse, fra det minste på 12 liter som brukes til mose og opp til det største på 250 liter. Videre går det i 63 litere, 85 litere, 98 litere og dessuten en 128 liter og en 160 liter. 85-liters kar er ypperlige som artskar til Corydoras.
På dette bildet ser man blant annet 160 literen, populært kalt "møkkakaret" av undertegnede. Dette er et rote-kar som jeg aldri fikser på. Bare vannbytter, selvsagt. Algene gror, plantene enten dauer eller gror vilt. Det får de lov til. Det er godt å ha et kar som ikke trenger å pyntes på hele tiden ;-) Og har jeg fisk jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av, havner de ofte her.



Ingen av mine akvarier har belysningen koblet til automatisk timer. Dette er ikke praktisk for meg, fordi jeg har ganske variabel døgnrytme som bytter annenhver uke. Men jeg har seriekoblet en del lys, 6 - 7 akvarier i slengen, så det er til sammen bare 3 lysbrytere som behøver å trykkes på for å slå av/på lysene til alle akvariene.

Alle akvariene mine er i hovedsak innredet med mye sør-amerikanske planter, sand og røtter. Noen kar har javabregner, ettersom dette er en veldig hardfør plante som tåler lite lys. Selv om de aller fleste karene har sand, har et par finkornet, rund grus. De fleste har svart, ensfarget bakgrunn, men fem stykker har innvendig bakgrunn. Den jeg liker best av utseende er "Papillon" (kjøpt hos Webzoo), men Juwel Rock er også noe jeg gjerne bruker ettersom den er så utrolig rask og enkel å montere inn.


112 liter med "Juwel Rock" innvendig bakgrunn og javabregner som planter.


250 liters akvarium med "Papillon" innvendig bakgrunn

Alle innvendige bakgrunner hever inntrykket av akvariet og gjør det brått mer naturlig, synes jeg. Mer harmonisk å se på. Og er det noe jeg søker når jeg innreder et akvarium, så er det harmoni. Jeg er ute etter et rolig undervannslandskap, som jeg forsøker å gjøre så naturlig som mulig. Har jeg god tid og nok energi, så legger jeg en del arbeid bak innredningen i karet og forsøker så godt som mulig å skape et miljø som ser naturlig ut og ikke altfor veltrimmet. Det er ingen grelle farger eller kunstige innslag som for eksempel dekorasjoner formet som hodeskaller, "Fisking forbudt" skilt, skarpt farget neongrus eller lignende. Dette finner man ikke i noen av mine akvarier. Mange synes slike ting er morsomt å ha i akvariet og bruker det, men smaken er forskjellig og det må man respektere. Begge veier :-)

Siden de fleste av mine fisker stammer fra Sør-Amerika, foretrekker de ganske like vannverdier og temperaturer. Jeg har to fiskearter fra Asia, den ene er en rosa (!) kampfisk (Betta splendens), og den andre er en stim på 14 Galaxy-rasbora (Celestichtys margaritatus).
Jeg har størst interesse for Sør-Amerikanske Corydoras og Apistogramma. Men vi går alle igjennom faser i hobbyen, så det kan hende det forandrer seg en gang i fremtiden? Men jeg tviler, for interessen for Corydoras har bare blitt større og større.
Vannverdiene for mine fisker er ganske likt i de fleste kar, og pH ligger på mellom 6 og 7. Normalt er pH 6.8 hvis det ikke er noe spesielt jeg vil som gjør at jeg hever eller senker den i et bestemt kar. Til senking av pH bruker jeg Amtra eikebarkekstrakt på flaske. Hvis du ser etter på bildet nedenfor, ser du det hvite serveringsbrettet jeg har stående på krakken ved siden av stolen. Der foretar jeg vanntestene mine :-)



Temperaturen avhenger litt av årstid i mine akvarier. Den ligger på rundt 25-26 C i vannet, og det er uten bruk av varmekolber. Et par-tre grader høyere temperatur i karene på sommeren er ikke til å unngå. Akvarierommet er heller ikke oppvarmet, det finnes ingen varmeovn i rommet. Det er alle akvariene som står i drift som holder temperaturen oppe. Når akvarielyset er på om dagen, varmer det sakte opp vannet en grad eller to. Og jo større akvariet er, jo lenger holder det på den varmen. Ofte har derfor ikke temperaturen sunket med mer enn en grad om natten. Og ofte har den ikke sunket i det hele tatt, særlig nå på sommeren hvor utetemperaturen er høyere (da stiger den naturligvis inne også). Siden det er helt normalt og naturlig for fisk at natten bringer med seg kjøligere vann og dagene varmere vann, så synes jeg det er helt fint. En naturlig syklus jeg synes de skal ha.

Akvariene mine er relativt enkelt satt opp nå for tiden. Sand, planter og røtter. For i takt med økende antall akvarier, ble tiden brukt på innredningsarbeidet i dem redusert. Jeg bruker ikke like mye tid på å sette opp et nytt akvarie i dag som jeg gjorde for eksempel for ett år siden. Men den seneste tiden har jeg fått en økende lyst til å legge litt mer arbeid bak det igjen, og tenker nå på et oppsett der jeg forsøker å herme en biotop i naturen (fortrinnsvis grunne småelver eller små dammer i Sør-Amerika). Til slik innredning er eikeløv en favoritt - det er et flott innslag i akvarier, for det gir et svært naturlig utseende. Og dessuten, alle småbekker og dammer i Amazonas med respekt for seg selv er bestrødd med brunt løv av ulike slag på bunnen! Men siden vi mangler de rette tropiske trærne her omkring, så bruker jeg eikeløv. Eik er kjent for å ha et høyt innhold av garvesyre, og dette gjør at både blad og treverk brytes ned svært langsomt og har lang holdbarhet under vann. Løvet holder gjerne et par mnd før det må fylles på mer. Løvet plukkes når det er blitt brunt om høsten, da er klorofyllet trukket ut av løvet. Det er best før bruk i akvariene. Mange av de Sør-Amerikanske dverg-ciklidene i Apistogramma-slekten stortrives med et lag eikeløv.



Bildet viser en forenklet hastverks-oppsatt variant av et kar med eikeløv.
(en 63 liter med to Apistogramma panduro).

I våres ble det tid for å prøve seg på noe mer avansert, hadde jeg tenkt. Så da startet jeg opp 250 literen min som et plantekar, dvs. et akvarium der det er plantene står i fokus og ikke fiskene - de er i mindretall. Mitt aller første plantekar med Co2-gass på trykkflaske og alt! Hipp hurra, så spennende, tenkte jeg da...
Mitt forsøk på et planteakvarie ble en flopp. Gjødslet og stod i, gjerne daglig for det hadde jeg jo lest var det beste. Dosene var små, selvsagt, siden det ble gitt så ofte. Kjøpte inn haugevis med dyre plantegjødninger av alle slag i kassevis. Resultatet var nedslående. Ikke ble jeg imponert av plantenes veksthastighet heller, til tross for denne Co2'en og all næringen. Men det verste var at det kom algevarianter jeg aldri har hørt om en gang! Ante ikke at det fantes så mange rare varianter og farger på alger. Av fisk har jeg kun en gruppe guppy der. Guppyene beiter gjerne litt på alger, men de tar selvsagt bare de mest "delikate" og lysegrønne algene. De andre stygge typene lar de være, irriterende nok. De aller verste algene jeg vet er penselalger, og de kom selvsagt i store mengder. Da dalte interessen for plantekaret med en gang.

Jeg har også innsett at plantetrimming og luking i et kjør ikke er helt det jeg vil bruke mest tid på, når jeg rusler rundt der inne på akvarierommet blant alle akvariene mine. Derfor har jeg halvt om halvt begynt å fundere på å kutte ut "plantekar-forsøket" og bare drifte det som et vanlig akvarium. Det kan i skrivende stund imidlertid se ut som om algene er på rask retur, så det kan hende jeg fortsetter en stund til. Spesielt glad er jeg for at penselalgene har begynt å løsne og plutselig ble lette å fjerne. Så kan hende jeg fortsetter 250 literen som "plantekar", men nå "in Mona style". Det vil si en latmannsvariant.. :-)


Bildet er helt nytt, og viser 250 literen ("plantekaret") slik den ser ut i dag. Nytrimmet for anledningen. Den sorte, runde og finkornede grusen på bunnen er kjøpt i tysk nettbutikk, og er av merket Dennerle.

Jeg fòrer ganske enkelt. Etter hvert som jeg har funnet frem til mine (eller fiskenes) favoritter av fiskefòr. Det går mye i frosne røde mygglarver, dette gis flere ganger i uken. Jeg har forsøkt med svarte og hvite mygglarver også, men dette vil de fleste ikke ha. Det ender opp med at jeg må slamsuge vekk rester som ingen vil spise av de to typene. Noen ganger bruker jeg også frossen artemia. Ellers bruker jeg stort sett JBL Tabis og JBL NovoTab, som er fòrtabletter som synker til bunns - altså for fisk som nettopp Corydoras. Har også en boks Tetra diskus-granulat som jeg gir en gang i blant. Dette er høyt skattet tørrfòr blant Corydorasene, det må være et eller annet ved lukten og smaken som de virkelig liker. Når yngel skal fòres opp, finknuser jeg slikt granulat til pulver med en skje og gir til yngelen. Det blir lett akseptert som føde, og det er gjerne nettopp diskus-granulatet jeg velger å gi først når jeg skal avvenne yngel fra levende, nyklekt artemia og ha dem over på tørrfòr.
Normalt sett fòres en gang om dagen til voksne, sunne fisk. Fisk jeg vil forsøke å få i lek fòres to ganger om dagen. Det samme gjelder for yngel i vekst, eller skraptynn og nyinnkjøpt butikkfisk. De har som oftest ikke særlig kjøtt på fiskebena sine og trenger litt ekstra næring.

Jeg bytter vann i akvariene en gang pr uke, og noen ganger to ganger pr uke i enkelte kar hvis det er noe spesielt. Yngelkar byttes oftere i. Men er jeg lat, eller noe annet opptar meg en helg, så kan vannbyttet godt bli forsinket et par dager. Men jeg prøver å være "streng" og holde rutinene vedlike uansett årstid, selv om sommeren utendørs ofte frister mer enn akvarierommet på fine sommerdager.


Denne 85 literen brukes som karantenekar, og her er det for øyeblikket
Corydoras melanotaenia, Corydoras trilineatus og Galaxy-rasbora.

Da jeg fikk reoler i akvarierommet, måtte jeg gå til innkjøp av en gardintrapp som er bare "min". Den hører til der. Den må jeg bruke når jeg skal bytte vann og slamsuge eller ordne ting i de øverste akvariene. Når man er 162 cm høy så må man ha en gardintrapp. Vann suges ut av akvariene ved hjelp av hevertprinsippet med slange, og inn igjen ved hjelp av en "kraftpumpe" (også kalt power head, min er av typen Eheim Compact 1000). Jeg mellomlagrer stort sett alltid vannet før jeg skal bruke det. Mellomlagringen har til hensikt å lufte vannet fritt for alle gassbobler, og å romtemperere det. Det er etter at jeg begynte med dette at mange Corydoras-yngel nå overlever i akvariene med selskap med sine foreldre. Dette skyldes nok at de ikke får kuldesjokk med kaldt vann en gang i uka.





Badet er i rommet ved siden av akvarierommet. Slangen trenger derfor ikke være så uhyggelig lang (8-9 meter). Vannet oppbevares i fire-fem 30 liters tønner som står på gulvet, og en luftestein er slengt oppi hver tønne for å lufte ut gasser. Tønnene fylles via en lang vannslange som er koblet til vannkranen på badet med en såkalt hurtigkobling.
Når vannet skal brukes, pumper jeg det opp i akvariene ved hjelp av power head med en 4 meter lang slange. Slangen er lang nok til at jeg rekker frem til alle akvariene i hele rommet, selv om tønnene står i den andre enden av rommet. Med en håndholdt strøm-bryter med lang ledning i ene hånden og vannslagen i den andre, tusler jeg bort til et akvarie, slenger vannslangen over kanten og holder den der med den ene hånden. Så klikker jeg på strømbryteren jeg holder i den andre hånden. Da starter pumpen som står i vanntønnen i andre enden av rommet, og vannet strømmer ut i akvariet. Ingen bæring, slik som før i den gamle boligen. Det er en lettelse! Jeg har som prinsipp å aldri gå fra rennende vann. Dermed spares jeg sikkert for mange oversvømmelser og våte uhell, så glemsom som jeg er. Jeg står og holder i slangen hele tiden, både når jeg tapper ut eller fyller opp et akvarie. Man kan selvsagt bruke slangeholdere eller lignende ved oppfylling slik at man slipper å holde i slangen. Men jeg velger å ikke bruke noe slikt. Det verserer mange, mange historier om distré akvarister eller glemsomme personer som blir opptatt av noe annet mens de egentlig holdt på å fylle opp et akvarie med vann... Så jeg holder i slangen, og står der til jobben er gjort slik at jeg kan passe på å stoppe i tide. Man glemmer ikke så lett det man driver på med hvis man står og holder i det ;-)

I det store og det hele har jeg kommet frem til et antall akvarier og liter vann som jeg er komfortabel med. Det gir akkurat passe mye jobb til at jeg orker å holde på med det, jeg har oversikt, og det er ikke uoverkommelig mengde arbeid. Siden jeg er kronisk syk og ikke jobber, så er det ikke tidsmangel som begrenser mitt antall akvarier. Jeg har jo tid til å pusle med såpass mange akvarier som jeg har nå. Hadde sikkert hatt tid til å ha dobbelt så mange, men det har jeg ikke helsen til.
Jeg skal bare ha et eneste akvarie til... *host* Det er jo plass til en 128 liter til i reolen bak stolen! Den nederste plassen der er tom, har kun et akvarie øverst, som du ser på dette bildet ;-)



Å holde på med akvarier er en utrolig givende hobby, det er det for mange, men også perfekt for sånne som meg som ofte er syk og ikke kan farte så mye rundt. Da er en hobby man kan sysle med hjemme perfekt. Men det har kostet en god del kroner, det er sikkert. Ingen summer nevnes, prinsipp, men det er... nok ;-)
Det jeg er mest fornøyd med, er at jeg har greid å få til lek og egglegging på de artene jeg har håpet på. Da vet man at man har fått fiskene til å trives maksimalt.
Og det er jo det vi alle forsøker å få til.

Og forresten, en ting til er jeg fornøyd med; det må fremheves hvor utrolig fornøyd jeg er med den formidable innsatsen jeg gjorde for å RYDDE dette akvarierommet i forkant av bildetagningen til denne artikkelen! He-he!
Akvarierommet har aldri vært så ryddig noen gang. Vanligvis er det et salig kaos av slanger, bøtter, håver og diverse utstyr strødd overalt. Jeg bruker gjerne gulvet til å legge fra meg ting på av mangel på vegghyller og skap-plass. Det er virkelig godt med et rom der jeg kan rote alt jeg har lyst til :-) Men jeg har planer altså, om å få bygd et romslig skap som henger på veggen over 250 literen. Snart. Der er det jo noe ledig "luft" og plass til et skap. Hadde jeg visst det jeg vet i dag da jeg startet rommet, mht behovet man faktisk får for hylleplasser og skap til alt rot og utstyr, skulle jeg tenkt på det i forkant og planlagt litt bedre og gjort plass til det.
I tillegg skulle jeg tenkt på ben-lengden da jeg bestilte alle porsarør-reolene. De skulle vært med ben som er lange nok til at man kan skyve en oppbevaringskasse i plast med lokk under dem. Bedre med kasser til å stue vekk utstyr i enn hybelkaniner under der! Slik det er i dag, har to av reolene for korte ben til slike kasser. Men ved bestilling av resten, hadde jeg lært leksen, og kjøpte med 20 cm høye ben. Da passer det akkurat til et standardmål på noen oppbevaringskasser fra Clas Ohlson.

Jeg håper jeg får tak i mange flere spennende fiskearter å prøve meg på i årene fremover. Og vi snakker Corydoras selvsagt! :-)

Vel, da har jeg pratet lenge nok tenker jeg, og det er på tide å ta kvelden. Håper du hadde det hyggelig og synes det var interessant å se akvarierommet mitt.
Takk for besøket! :-) Her ser du en siste titt når du går forbi utenfor. Hadet!