Trevirke, røtter og blader i akvariet

Publisert i Norsk akvarieblad 3-2006

Ett av de store problemene med å innrede et flott selskapsakvarium er å få bygget opp i høyden. For å få et virkningsfullt akvarium bør hele vannmassen være ett blikkfang, og ikke bare bunndelen. Innredning med trevirke er en glimrende løsning for dette! Både som bakgrunn og dekorasjon, delvis begravd i bunngrusen, gir røtter og kork et naturlig og flott inntrykk. Men det er også mange andre organiske dekorasjons-materialer enn kork og røtter som kan brukes.

Sør-Amerikansk sortvannsbiotop med eikeløv: Foto: Mona O

Trevirke fra myrer (engelsk: «bogwood») er røtter eller stammedeler som har ligget årevis i de sure myrene, og dermed blitt skikkelig impregnert med humus- og garvesyrer. Dette er antiseptiske stoffer som hindrer mugg og råte i å bryte ned trevirket. På grunn av syreinnholdet i myren, er det også en senkning av pH i vannet. Dersom røttene eksponeres for sollys over lengre tid, blir de grå. Ferske myr-røtter har derimot en mørk brun farge, som passer meget godt til akvarium, men de lekker også store mengder av fargestoffene ut i vannet. De bør derfor vannes godt ut før de benyttes, men er ellers rene nok til at koking ikke er nødvendig. Er problemet med farging stort, kan akvarievannet også filtreres over aktivt kull - men pass fortsatt på at pH ikke faller for langt ned. Det er viktig å benytte helt «garvede» røtter, da delvis råte kan spre seg videre i trevirket dersom slike røtter settes i akvarium.

Ofte flyter røttene den første tiden og de må derfor vektes ned. For eksempel ved å surre noe fiskegatt som binder sammen røttene med en skiferplate eller en plastplate. Dekkes det med grus, vil de ikke flyte opp. Pass på å sette dekorasjonene slik at de står stabilt. Det gir også det beste naturlige inntrykket.

Unngå for all del å bruke ferske røtter! Spesielt helt fersk trevirke kan ha sevje, noe som raskt vil gi uhemmet bakterievekst i vannet. Sevjen sitter like under barken, og denne må fjernes. Ellers er de fleste treslag greie å bruke, men unngå nåletrær som har stort innhold av terpentiner og resiner, noe som kan være giftig for fisk. 

Bambus som akvariedekorasjon. Foto: Are Gjerde

Bambus er flott å bruke sammen med lange planter som f. eks. Vallisneria. Fisk som svømmer mellom pinnene, som scalare og discus, gir en flott effekt. Bambus er for øvrig ett gress, og det vi får tak i er egentlig tørrede gress-strå! Delt på langs, kan de også brukes. Mange sugemaller liker å ligge inne i bambusbiter og raspe på dem. Likevel bør bambus benyttes med ettersyn, da de fort kan brytes ned i akvarium. De kan lakkes med klarlakk, men da må det selvsagt unngås å holde raspende fisk som kan få i seg giftige kjemikalier.

Mopanirot med anubias og javabregne. Foto: Tone Andreassen

Mopani er noe som har kommet hit til landet siste årene, og selges ofte i akvariebutikkene for akvariedekorasjon. Mopani er et stort tre (Colophospermum mopane) som vokser naturlig i det sørlige Afrika i tørre subtropiske savannemiljø fremfor i jungelen. Trevirket er hardt og holdbart, og synker raskt og holder seg lenge uten å brytes ned under vann. Olje fra treet er påvist å ha en antibakteriell virkning, men kan også virke slik at enkelte sugemaller ikke gnager på trevirket pga smaken.

Mangroverøtter er velkjent akvariedekorasjon. Mangroveskoger dekker store områder av kysten og



elvemunninger i tropiske og subtropiske strøk, og mye av røttene som selges i butikkene, skal visstnok komme fra Filipinene. 

Det er i alle fall fire arter som omtales som mangrove. de er ikke er i slekt med hverandre, men har samme levevis.

Gamle vinstokker er knortete og gir fine former dersom man har tilgang til slike. De må imidlertid ikke være ferske, men ligge i solen i alle fall ett års tid før de kan brukes i akvarium. Plukk også av barken for å hindre sevjeproblemer.

Eikegrener: Benytt igjen ikke ferske, men tørrede stykker. Ta av bark og lav og mose. Eik har et stort innhold av garvesyre som hindrer eller senker forråtnelsen. Bare pass på at det ikke blir for mye!

Kork er også et gammelt og velprøvd dekorasjonsmateriale. Får man tak i et større stykke (blomsterforretninger!), kan det bli ett flott innslag i akvariet, spesielt etter som planter og alger får festet seg og danner et mer naturlig inntrykk. Den store ulempen med større korkstykker er at død fisk kan komme bak korken uten å bli oppdaget. Uansett må korken vannes ut for å hindre for mye farging av vannet, og den bør festes godt for den flyter - vel, som en kork.

Bakgrunn av kork. Foto: Finn Falkenhaug

Blader av løvtrær er typisk bunnmateriale i mange naturlige vannbiotoper. Mange fiskearter benytter skjulestedene som oppvekstplass for yngel - for eksempel Apistogramma og tetra-arter. Bladene brytes forholdsvis raskt ned, men det er store forskjeller etter hvilket treslag som benyttes. Bjørk og særlig eik er klassiske, og kan ligge på akvariebunnen i flere måneder før de blir borte. For mye eikeblader kan avgi store mengder garvesyre og gi en giftvirkning. Så hos oss er kanskje bjørk det beste valget. Uansett må det benyttes tørre blader, og da slike som er falt av treet om høsten - ellers er de fulle av næringsstoffer som bakterier vil trives på.

Eikeløv i akvariet. Foto: Håvard Støre Andresen

Bregnefiber er den treaktige røttene fra bregner i slekten Osmunda. Dette er ofte benyttet som vekstmedium av orkide-dyrkere, men kan være vanskelig å få tak i og er kostbart. Den kan oppbevares tørt i lang tid og holder seg en tid i akvarium og gir en brunrød fargetone, som også vil lekke over i vannet. Som mange andre trevirke senker pH i vannet.

Kokosnøtt som lekshule. Foto: Bjarne Sætrang

Kokosnøtt og -fiber er også et klassiske dekorasjonsmateriale, og velkjent som lekshule for en del småciklider.

Torv er vel egentlig ikke tre, men kan nevnes da det gir en flott virkning når det er limt på bakveggen.

Sopp. En rekke sopper lever på trevirke og bryter ned cellulose og lignin. Ofte dukker det opp flekker av muggsopp på nylig introdusert trevirke. Dette bør unngås, og i slike tilfelle bør trevirket steriliseres ved koking etter å børste det godt - eller bruk mikrobølgeovn for mindre stykker. Med mindre trestykket er helt uegnet (for ferskt for eksempel) er det sjelden problem med sopp etter en tid. Derimot kan det dannes en biofilm av alger, bakterier og encellede dyr på trevirket. Dette er noe mange fisk som sugemaller, algeetere og andre liker å gnage i seg.

Røtter og trevirke kan for øvrig dekkes med lakk eller maling (eksempelvis rustbrun «Sigural» to-komponent maling). Dette blir selvsagt gnaget i stykker av raspende fisk som enkelte større sugemaller. 

Mye dekorasjon kan med fordel sages i to og limes på bakveggen så de kommer lenger opp. Her kan de dekoreres med planter som javamose og -bregner eller Anubias  som fester seg direkte på trevirket. Huller og strukturer i veden gir territorier for små fisk, og flere småbiter kan gjerne bindes sammen eller limes med silikon for å lage en større dekorasjon.

61-liter med mangroverot og kork til bakgrunn. Foto: Holger Lockertsen

Alle ukrediterte fotos: Jan Stenløkk

---