En spennende mellom-amerikaner - Neetroplus nematopus

Da jeg reiste til "British Cichlid Association" sitt årsmøte i 1999, var det flere arter som stod på innkjøpslisten, deriblant Neetroplus nematopus (Guenther 1866). Denne spennende cichliden har jeg lest om og sett avbildet i mange bøker, men tilgjengligheten i Norge har vært meget dårlig. Så vidt jeg vet har den ikke vært i Norge før. Helt siden jeg kjøpte boken "Mellom-Amerikas cichlider" i 1983 og leste om denne arten der, har jeg hatt lyst å få tak i den.

Heldigvis var det 2 poser av denne arten på BCA auksjonen. Alf Stalsberg, som var foredragsholder kjøpte en pose, og jeg den andre posen med 6 ungfisk i. Det var forøvrig en av de aller beste auksjonene jeg noen gang har vært på, og som vel best kan illustreres med at da jeg reiste til England hadde jeg 6 kg. bagasje, mens tilbake til Norge hadde jeg 66 kg! Heldigvis slapp jeg å betale for overvekten.

Tilbake til nematopusene! På grunn av slik mine kar var rigget på den tiden - ett 720 sør-amerikansk og de andre til tanganyika samt småkar til levendefødende, hadde jeg dessverre ikke plass til N. nematopus. De 6 ungfiskene ble solgt til Petter Goa. I det minste så visste jeg at fiskene var her i området, og Petter lovet meg yngel når han en gang fikk dem i avl. Petter stelte godt med dem, de ble voksne, og ynglet i alle fall minst en gang hos ham.

I oktober 2002 hadde jeg endelig flere kar ledige, og kontaktet Petter for å sjekke muligheten for å få noen yngel av ham. Petter er nå meget opptatt av Tropheus moori, så han så ingen problemer med å gi meg sine eksemplarer med nematopus, som nå var blitt til 4 voksne, og 7-8 yngel. Disse fiskene har nå blitt fordelt på 3 akvarier, ett par i en 160 liter, 1 par i en 73 liter, og ungfiskene i en 73 liter. Akvariene er ganske likt satt opp, med Fluval 2 filter, kalkholdig grus og endel stein til gjemme­steder/ynglesteder, samt noen planter. Temperaturen holdes på 24-25 grader, pH rundt 7, 5 og hardhet ca. 10.



Disse flotte fiskene finnes i Costa Rica, samt Managuasjøen og Mansayasjøen i Nicaragua. Hvor de med sine spatelformede tenner gnager av algebelegget på steiner. Denne arten finnes i samme områder som Cichlasoma dovii, og Archosentrus nigrofasciatum (Sebra-ciclide). Begge disse artene er beryktet for sin aggressivitet, spesielt når de har yngel. Men de blir å regne som søndagskolefrøkner i forhold til N. nematopus, denne arten er rett og slett vannvittig når det gjelder pass av egg/yngel. Arten bør derfor absolutt holdes i artsakvarium, for å unngå drap av de andre fiskene i karet hvis nematopusparet skulle finne på å legge egg. I akvariet spiser denne arten stort sett alt: tørrfor, frossenfor, men de er spesielt glade i levende daphnier. Kjønnsforskjellen er enkel å se, hannen blir 14-15 cm lang, og har langt utdratte finnestråler på ryggfinne, og analfinne, mens hunnene blir max.11 cm., og har avrundet kant på rygg og analfinne. Arten har en fin gul grunnfarge, som går over i olivengrønn, og en tykk sort tverrflekk midt på kroppen. Øynene skimrer i blått, rødt og gult.

Når arten kommer i lekshumør skifter fargedrakten totalt, det som tidligere var en sort flekk, blir nå en hvit flekk, og hele kroppen samt finnene blir kullsorte. Ryggfinnen blir kantet med rødt. Eggene legges i huler, både på vegger og tak. Kullene kan være så store som 200, men 50-60 egg er normalt. Eggene tar så lang tid som opptil 6 dager å klekke, og enda en uke før de er frittsvømmende. Yngelen kan spise artemia, og knust tørrfor straks de er frittsvømmende. Begge foreldrene deltar i yngelpleien, og vokter sitt avkom omhyggelig.

Artsnavnet betyr "trådformet fot", navnet skjemmer ingen blir det sagt.

 


John Morten Jensen - 23.10.2005
Tilfeldig bekjentskap
© Linn Hattvang
Reklame for plussmedlemskap