Uaru amphicanthoides - Gulloppdrett

Denne arten har alltid fasinert meg, og jeg har flere ganger hatt Uaru, men av en eller annen grunn har de aldri etablert par og lekt hos meg.

Da det for noen måneder siden ble avertert ett avlspar til salgs på "Nett-akvariet", fikk jeg kjøpt dem etter litt budgivning. Frank Ekeskog som er I Garden for tiden, fraktet dem hjem til Stavanger når han skulle hjem på perm.

Jeg innstallerte dem oppi ett ny-opprigget 540 liter, som inneholder masse mangrove røtter, samt en hel del flyteplanter. Stor kar måtte de ha, de er begge rundt 25 cm. lange. Det var ganske så kaldt på fiskerommet I låven da jeg fikk Uaruene hit, så jeg måtte ha 3 stk. 200 watts varmekolber oppi karet for å holde temperaturen rundt 30 grader.

Etter en liten tilvenningstid, nærmere bestemt 9 dager, så jeg ca.150 egg på en av  mangrove-røttene, og det tok ca. 3 døgn før eggene klekket. Etter ett par dager som larver var det ett flott syn å se yngelen "beite" på foreldrene.

Foreldrene er meget hissige mens de har yngel, hvis noen andre enn meg (f.eks. fruen i huset) går bort til karet prøver hannen å angripe gjennom frontglasset. Dette paret er meget dyktige foreldre. De bytter på å passe yngelen, slik at partneren får fri til å cruise en runde eller to rundt I karet og sjekke at det ikke er noen fare.

Yngelen vokser raskt, etter 2 måneder var de ca.5 cm lange, og de har fine kamuflasje tegninger, grønn-sorte, med mange lyse prikker. Bortsett fra sekretet som foreldrene skiller ut til yngelen, har jeg gitt TetraMin, TetraBaby, røde mygg og frossen artemia til både voksne og barn.

Arten ble beskrevet av Heckel I 1840, og er en av 2 beskrevne arter I Uaru-familien, og ble første gang importert til Europa av Firma Siggelow I 1913, som tok Inn 5 stk. fra Manaus i Brazil. Det finnes også noen Uaru sp. Som ennå ikke er beskrevet. Jeg har sett noen bilder på internett av noen av dem - virkelig flotte fisk.

Uaru amphicanthoides har ett stort sprednings område I Amazonas, og er en meget populær matfisk hos de lokale innbyggerene. Denne arten har som mange andre ciclider ett populærnavn, nemlig "triangel-ciclide", noe som er forståelig når men ser den mørke trekanten på sidene av fisken. I Tyskland kalles den forøvrig "Keilfleckbuntbarch" (kileflekkciclide ). Og, for å understreke at alt var billigere før: I 1969 kostet ett kilo Uaru, og eller Discus 2 DM på torget I Manaus. Kjøttet på Uaruene skal I følge artikkel av Schmidt (1975) være sær­deles velsmakende.

Det er ingen fare for at mine Uaru hav­­­ner på stekepannen. Kilo­­prisen på sløyde avls­par er nok nærmere en ukeslønn.