Så du tror du vil ha en kulefisk?

Næmmen se på den søte her da, sa jeg til min kone.
Hun hadde nettopp gitt meg mitt første akvarium, en 64 liter, og vi var ute for å handle mer fisk.
Fisken som hadde fanget min oppmerksomhet var bitteliten, dråpeformet og grønn. Den nærmest svevde rundt i akvariet som et lite helikopter, med de små finnene sine roterende på høygir.
Den virket direkte kontaktsøkende, og dette syns jeg måtte være en god egenskap hos en fisk.
De små øynene bevegde seg uavhengig av hverandre, der den studerte meg med det jeg oppfattet som åpenlys hengivenhet.

Jeg var solgt.

Butikken, (la dens navn være unevnt), forklarte meg et denne sjarmerende lille tassen var en Grønn Kulefisk, som ville gjøre stor nytte i mitt akvarium i og med at den var en uhyre effektiv algespiser. Jeg kjøpte "Dråpen", som jeg kjærlig hadde døpt den, og den flyttet inn i sitt nye hjem. Der møtte den gode venner som et Scalare-par, en liten stim korallplaty, noen øksefisk, kuhli-ål, dverg-gurami etc. Dagen etter reiste vi på hytta. Som god nybegynnerforet jeg hardt med både flakfor og algetabletter før vi dro. Skulle være borte i hele 3 dager må vite.

Vel hjemme fra hytteturen oppdager jeg til min gru at mange av akvariets innvånere er døde.
Scalarene bakser halvdøde og finneløse i vannflaten, den ene kuhli-ålen har på en eller annen måte kommet seg ut av akvariet og ligger  inntørket på gulvet. Økse-fiskene og dverg-guramiene er døde. Et par platyer står klemt inn bak pumpa,  men søte lille "Dråpen" var heldigvis i god behold.
I mistenkelig god behold, skulle det vise seg.

Jeg kastet meg på telefonen en nå avdød venn som hadde drevet med akvarier i mange år.
Han hadde da fnisende gleden av å lese opp en beskrivelse fra sitt Danske Akvarieleksikon.
Jeg fikk da vite  "Grøn Kuglefisk har et væmmelig gemytt", "Notorisk finnebider" og ikke minst; "Brakvandsfisk".

Nå skulle man tro at jeg ville lagt "Dråpen" for hat etter denne opplevelsen, men tvert i mot.
Jeg fant at denne ubeskrivelig søte, og samtidig ubeskrivelig morderiske lille tassen, var en fisk jeg definitivt kunne tenke meg å ha i mitt akvarium. Mitt eneste problem var at jeg var en svært uerfaren akvarist og dermed manglet forutsetninger for å gi fisken de livsforhold den trengte.
"Dråpen" døde etter tre uker i mitt eie, uten at jeg forsto hvorfor.

De neste tre år tok jeg livet av en 7-8 kulefisker. Hvert eneste dødsfall gikk inn på meg, og jeg slet veldig med å finne grunnen til at jeg ikke klarte å holde fiskene i live. Jeg hadde etter hvert blitt bitt hardt av akvariebasillen og  fått meg flere akvarier. Gleden av å se akvariefiskene trives med masse fiske-babyer som resultat var en ren fryd. Jeg etablerte et fint Malawi-kar. Dverg-ciklidene la egg så det suste. Men kulefiskene jeg kjøpte, døde etter relativt kort tid.

Min hvileløse søken etter informasjon resulterte i at jeg etterhvert ble invitert til å delta i et nystartet Amerikansk nettforum for kulefisk-interesserte. Her møtte jeg andre, og ikke minst erfarne akvarister med lang fartstid innen hold av kulefisk. Siden den gang har jeg lært en ting eller to og vil gjerne dele av min kunnskap. Jeg har for tiden 16 kulefisker og det er heldigvis lenge siden jeg har hatt dødsfall i befiskningen.

Her er noen tommelfingerregler:

1. Adferd
Kulefisker er intelligente og aggressive fisker. De ser ofte søte ut, men skinnet BEDRAR.
Tenk deg en krysning mellom Steinbit og Piraya, der har du kulefisk. Kulefisker finnes i både ferskvann, brakkvann og saltvann. Skaff deg informasjon om hvilke forhold din kulefisk trenger for å leve et godt liv.

Kulefisk er rovfisk. Jaktmessig kan de deles opp i to hovedgrupper; "jegere" og "snikere".
Jegerne er aktive fisk og foretrekker skalldyr som snegler, reker, krabber og muslinger. Snikerne ligger helst urørlige inntil en fisk eller kreps kommer forbi. Da eksploderer de i aktivitet og angriper som lyn fra klar himmel. Begge grupper vil til enhver tid angripe og spise det som måtte være tilgjengelig av mat. Er man sulten, så er man sulten.

Kulefisk har "nebb". Dette benyttes til å knuse skallet på skalldyr og drepe annen fisk. Det gjør vondt å bli bitt av en kulefisk. Spesielt de større artene kan påføre en intetanende akvarist stygge sår.

En hvilken som helst kulefisk kan når som helst drepe alt annet liv i et akvarium.
Ha ALDRI kulefisk sammen med fisk du er glad i. De aller fleste kulefisker bør holdes alene i et artskar. De dreper like gjerne hverandre som annen fisk.

Kulefisk har personlighet. To individer av samme art kan ha vidt forskjellig oppførsel. Graden av aggressivitet vil variere fra individ til individ, men la ikke det lure deg. Aggresiviteten øker med alderen, og kulefisk er pr. definisjon mordere.

2. Vannverdier
Kulefisker er ekstremt følsomme for Ammoniakk og Nitrit, og dette er den vanligste dødsårsaken til kulefisk holdt i akvarium. Introduser ALLTID kulefisk i et fullt innkjørt akvarium. Du skal dessuten belage deg på å skifte halvparten av vannet i akvariet hver eneste uke. Dette er en nødvendighet for sunn kulefisk.

3. Forsvar
Kulefisk er skjell-løse fisker. Kroppen er dekket av hud og denne er ekstremt tøyelig. Et av kulefiskens forsvarsverker mot fare er å "blåse seg opp". Det kulefisken egentlig gjør er å inhalere store mengder vann. På denne måten vil de massivt øke sin fysiske størrelse, samtidig som piggene, (alle kulefisker har pigger i mer eller mindre grad), stritter ut fra kroppen. Provoser ALDRI kulefisker til å bruke denne forsvarsmekanismen. Det er en ekstremt stressende reaksjon, og kan være en trussel mot fiskens helse.

Et annet av kulefiskens effektive forsvarsverk er gift. De er imidlertidig ikke i stand til å produsere denne giften selv. I vill tilstand skapes giften ved hjelp av bakterier, som lever i alger, som igjen vokser på skallet til snegler og muslinger. En kulefisk i fangenskap vil gå tom for gift i løpet av kort tid. Giften sitter oftest i innvollene og muskulaturen, men enkelte kulefisker har den i huden. Ikke bli redd; du må spise kulefisken for at det skal være farlig, (men da dør du en smertefull død). Giften kan ikke skilles ut gjennom fx. hud.

Ikke bruk nett når du flytter en kulefisk ut og inn av akvariet. Faren er at kulefisken blåser seg opp med luft i stedet for vann. Den vil i mange tilfeller ha store problemer med å få luften ut av kroppen, og risikerer dermed å flyte i overflaten som en dupp. Den blir rett og slett ute av stand til å komme seg under vann, og dette er ensbetydende med dødsfall, med mindre man klarer å "massere" luften ut av kula.
Tro meg; du har ikke lyst til å utføre massasje på en vettskremt, oppblåst kulefisk. Bruk heller en beholder som du senker ned i akvariet.  Du kan med letthet lede en kulefisk inn i denne og dermed fritt kunne flytte fisken.

4. Foring
Kulefisk er svært glupske fisker og ekstremt dyktige til å tigge mat. De lærer fort å gjenkjenne den som har ansvaret for mating, og vil se på deg med et anklagende blikk hver gang du nærmer deg akvariet. De får nemlig aldri mat. Men det er slik det skal være. Jeg mater mine kulefisker EN gang annenhver dag. De større "snikerne" får mat en gang hver 3-4 dag.

Kulefisker griser forferdelig ved matbordet og spiser gjerne til de sprekker, bokstavelig talt. All ufordøyd mat bæsjes ut og uspiste matrester vil bli liggende på bunnen. Dette vil hurtig forurense akvariet med forgiftning som resultat. Vær tilbakeholden med foring. Overspising medfører helseproblemer og en fet kulefisk vil få et kort liv pga. nyre/leversvikt.

Kulefisker skal ha egnet føde. De kan IKKE ernære seg av flakfor og pellets. Anbefalt mat er muslinger, reker, krabbe, skjell og ikke minst snegler. Snegler er viktig av flere grunner.

Nebbet til kulefiskene vokser hele livet og det er nødvendig at det slipes ned gjennom at fisken spiser mat med et hardt skall. Et sneglemåltid 1-2 ganger i uken vil sørge for dette.
Hvis nebbet ikke slipes ned, vil det vokse til kulefisken ikke lenger er i stand til å spise.
Nebbet må da klippes ned for hånd, hvordan dette skjer kan du se her.

Den andre grunnen er at selv om kulefisker er rovfisk, er de avhengige av å få i seg "grøntfor". En balansert diett er nødvendig både av hensyn til helse og trivsel. Ved tilførsel av snegler (som har magen full av alger) vil man ha slått to fluer i en smekk. De fleste som driver med kulefisk har en sneglefabrikk i gang. Hvis sneglen er større enn kulefiskens øye bør skallet knuses før den kastes i akvariet.

5. Akvariet
Et Kulefiskakvarium bør bygges opp etter et regelverk. Grunnregelen er; kraftig dekorert og beplantet med god plass til å svømme. "Jegerne" er aktive fisker som er svært glad i å utforske sine omgivelser. En ny dekorasjon i akvariet kan oppta fisken i lang tid. Store forandringer i akvariet kan medføre at fisken blir "sur" og gjemmer seg bort i dagevis.

Enhver Kulefisk er territorial og vil velge seg et sted i akvariet hvor den hviler. "Snikerne" bør ha minimum -1- "hule" de kan erklære som sitt territorium. Dette er absolutt nødvendig for at de skal føle seg trygge i akvariet.

Kulefisk har en kraftig halefinne og hopper gjerne. Dette betyr at du er nødt til å ha dekkglass på akvariet. Med mindre du vil finne tørrfisk på gulvet når du står opp om morgenen.

Kulefisk og planter fungerer ofte ikke så bra. Det vil si; det fungerer utmerket for kulefisken, men ikke for akvaristen. De større Kulene biter gjerne plantene i stykker og flytter på planter de mener er i veien. Mindre Kulefisker bruker plantene som jaktmarker og du vil hurtig komme til å oppdage små runde hull i bladene. Dette er et resultat av sneglejakt og det har ingen betydning hvorvidt det faktisk finnes snegler å jakte på. Adferden er der uansett. På tross av dette bør du sørge for godt med planter i akvariet. Hvis ikke risikerer du en Kule som mistrives og går inn i stressoppførsel. Et typisk tegn er hvileløs svømming opp og ned i et hjørne.

Hva gjelder substrat er det rimelig fritt valg, men vær oppmerksom på at enkelte av "snikerne" skal ha finkornet sand pga. jaktmetoden. Av ferskvannskulefiskene vil dette være Tetraodon miurus og Tetraodon suvattii. Disse fiskene jakter ved å graveseg ned i sanden slik at bare øynene stikker opp.

Brakkvannskulefiskene trenger et kalkholdig substrat for å holde vannverdiene korrekte og ikke minst stabile. Knust korall eller "Aragonite" er å foretrekke. Husk også på å bruke en kommersiell saltvannsmix (fx. Instant Ocean) til å produsere brakkvann med. Akvariesalt, bordsalt og havsalt er ikke brukbart til dette.

Saltvannskulefisker skal jeg ikke gå nærmere inn på i denne artikkelen. Jeg vil imidlertidig nevne at den Kulefisken vi oftest ser i akvariebutikken; Grønn Kulefisk eller Tetraodon nigroviridis, er en migrerende brakkvannsfisk. Livsløpet kan faktisk sammenlignes med det til Laks og Sjø-Ørret.
De fødes i svakt brakkvann og vil trekke ut mot havet ettersom de vokser til. Et voksent eksemplar skal leve i et saltvannsakvarium.

5. Avslutning
Som du forstår er hold av kulefisk en relativt krevende og forpliktende, men du vil hurtig knytte deg til disse oppvakte og kontaktsøkende fiskene. Dette er en fisk som viser klar interesse for hva som foregår utenfor akvariet.

Hvis du fortsatt har lyst på en kulefisk etter å ha lest alt dette ber jeg deg om å besøke følgende nettsteder:

The Pufferforum er verdens største diskusjonsforum for hold av kulefisk.

The Puffergallery er I ferd med å bli den største samling bilder av kulefisk på Internett.

The Pufferlist kan by på informasjon om og bilder  av mange kulefisker.

Lykke til!
Hvis du trenger ytterligere informasjon er det bare å poste ditt spørsmål i kulefiskforum her på Akvaforum.