Alger i akvariet!

Alger er, biologisk sett, primitive former for planter. Overalt finner vi ulike typer algesporer, til og med i luften vi omgir oss med. Finner disse algesporene et egnet miljø vil de raskt kunne blomstre opp og formere seg. Et akvarium kan for disse være et slikt miljø, som innehar de rette kvalitetene algene setter for formering og vekst. Algesporer kan vi og få med oss når vi kjøper planter eller finner steiner og røtter ute. Alger har og den evnen at de kan overleve lenge under svært dårlige forhold noe som gjør de vanskelig å bekjempe. Kreftene bør heller settes inn på forbyggende tiltak. Uansett tiltak kommer man før eller senere bort i problemer med alger. For alger har du allerede fra første dagen du har hatt vann i akvariet, men det er når de begynner å dekke planter, dekorasjoner, rutene og substratet at du virkelig kan oppleve det som en plage. Litt alger kan vi leve med og et grønt skjær på steiner og røtter er etter min mening dekorativt i seg selv og mat for algeetende fiskeslag.

Som noen forebyggende tiltak med tanke på alger og oppblomstring av disse, har jeg her samlet en liten liste med punkter som kan følges når du starter opp et akvarium og videre i driften av det. Punktene må for all del ikke ses på som noen fasit i algebekjempelsen, men kun som generelle, forebyggende råd og vink. Som oftest er det heller ikke én enkelt årsak til algeproblemene man kan oppleve i akvariet, men heller kombinasjoner av ulike faktorer. Når man først opplever algeproblemet er det og en indikasjon på at den biologiske likevekten, eller balansen i akvariet, er forstyrret, noe som vil kunne påvirke både fiskenes og plantenes livsvilkår.

For å si det først som sist: Algene kommer du nok borti før eller siden ..

• Akvariet bør ikke utsettes for sollys. Plasser det derfor i rommet der sola ikke når frem. Alger nyttigjør seg sollyset bedre enn plantene.
• De første fiskene du anskaffer bør være algespisende fisker. Gode fisker til dette formålet er Crossocheilus siamensis, Otocinclus affinis og for eksempel Ancistrus sp. Levendefødende fisk som bl.a. Poecilia sphenops er og kjent for å spise alger.
• Når du handler inn plantene til akvariet så kjøp først inn hurtigvoksende planter. Dette fordi disse er de største konkurrentene til algene i akvariet. Gode planter her er bl.a. Egeria densa, Ceratopteris cornuata, Hygrophila difformis, Hygrophila polysperma og Ceratophyllum demersum. Etter hvert kan du sakte men sikkert bytte ut noen av disse med andre og mer saktevoksende arter.
• Vær alltid forsiktig med fôringen av fiskene. Det er bedre med litt for lite mat enn litt for mye. Særlig forsiktig må du være de første ukene. Dette er faktisk en av de store årsakene til algeoppblomstring i akvariet. Det er mye næring i fiskematen også for alger!
• For mange fisker avgir mye næringsstoffer til vannet som alger lett tar opp. Avpass antall fisk med størrelsen på akvariet, men og hvor mye planter og hvilke plantearter du har i akvariet.
• Bytt vann (delvannsbytte) ofte og rutinemessig. 10-20% en gang i uka. Oftere hvis algene har tatt kvelertak eller du ser noe er på gang.
• Riktig belysning og belysningstid er viktig. Plantene er genetisk vant med ca. 12-timersdag, mens alger lett nyttiggjør seg lyset utover dette. 10 til 12 timer er passe belysningstid og en elektronisk timer bør du anskaffe som styrer dette for deg.
• Vær alltid forsiktig med plantenæring som du kan tilføre akvarievannet. Ofte er det mer enn nok med halv dose enn hva det står i brukerveiledningen. Dukker algene opp så kutt ut plantenæringen for en periode inntil algene er under kontroll.
• Det er viktig at filteret du bruker er avpasset størrelsen til akvariet, men og antall fisk kan påvirke dette. Heller for stort filter enn for lite.
• Vær alltid forsiktig med kjemikalier som "kan" benyttes i akvariet. Algegift som en får kjøpt i akvariebutikker er også plantegift! Mange akvarister opplever også algeoppblomstring ved bruk av pH-minus væsker som skal hjelpe med å senke pH'n i akvariet.

Grønnalger

Disse fester seg gjerne på akvarieglasset og på planter og ses som små grønne flekker eller tråder. Kan og vise seg gjennom at vannet blir grønnfarget, at algene er frittsvevende i vannmassene. Når grønnalger dukker opp, og oppleves som et problem, er det et tegn på næringsoverskudd i akvariet, et for høyt nitrat-nivå, men også kan hende for mye lys (sollys?). Vil gi seg ved å redusere lyset, noe oftere vannskifte i denne perioden og ved å plante inn flere hurtigvoksende planter som for eksempel Limnophila sessiliflora, Egeria densa og Ceratopteris cornuta. Molly, Platy, Ancistrus og Otocinclus er gode til å beite grønnalger. Litt grønnalger er likevel et tegn på et akvarium i balanse.

Brunalger (kiselalger)

Dette brunfargede algebelegget dekker ofte bunnlaget som på steiner og grus, planteblader og glassruta. Dukker ofte opp i nyoppsatte akvarier. Årsaken ligger trolig i for høye nitratverdier, pH over 7.5, for hardt vann, eller at belysningstiden er for lang (over 12 timer). Oftere delvannsbytter kan hjelpe. I nystartede akvarier vil disse som regel forsvinne av seg selv etter en etter hvert. Algeetende fisk som Crossocheilus siamensis og ancistrus-arter sies det kan beite disse.

Skjeggalger

Fester seg som forgrenede, grønnsvarte til gråe tråder i hele akvariet og spesielt på plantenes blader oftest nærmest lyskilden. Årsaken ligger trolig i et høyt innhold av fosfat pga. mye avfallsstoffer i vannet som fører til overgjødsling. Kan og dukke opp pga. CO2-mangel. Skjær bort angrepne blader, oftere delvannsbytte i perioden, sett inn flere hurtigvoksende planter. Algeetende fisk som Crossocheilus siamensis skal være effektive på denne algetypen hvis de ikke får for mye vanlig fôr.

Blågrønnalger

Disse algene, som egentlig ikke er riktige alger, men bakterier som kalles Cyanobakterier, kan man oppdage som et blågrønt belegg på bunnen, nærmest som et teppe. De avgir også gjerne en muggen lukt når vi forsøker å ta de bort. Årsaken til disse bakteriene er ganske klare: Dårlig stell med manglende delvannsbytter og ofte sammen med et filter som burde vært renset for lenge siden. En annen årsak kan være at bunnlaget er for tett slik at det dannes anaerobe (lufttomme) forhold her. Dette kan skje på de plassene i akvariet hvor sirkulasjonen er dårlig og der matrester og ekskrementer fra fisk ofte samles. På slike steder hemmes de naturlige nedbrytningsprosessene som er til gode for akvariet. Algene (eller egentlig bakteriene) kan også dukke opp i nyinnredede akvarier der den biologiske balansen ennå ikke er stabilisert. Uansett er disse algene et tegn på en biologisk ustabil situasjon i akvariet. Mysteriesneglen (Pomacea bridgesi) er sagt skal kunne beite disse algene.

Rødalger

Av disse er det spesielt de såkalte penselalgene som kan vekke store frustrasjoner for akvaristen. Penselalgene kan dukke opp som små grågrønne til nesten svarte buster (altså ikke akkurat røde), lik busten på en liten malerpensel. De fester seg spesielt på bladene til saktevoksende planter som Javabregne eller Anubias, på røtter, steiner, bakveggen eller på faste installasjoner. Disse kan og sette seg fast direkte på glassruta. Problemet er å få de bort da de sitter ganske så godt fast. Må fjernes manuelt ved å klippe bort angrepne blader, aktiv bruk av algeskrape og større og hyppigere delvannsbytter. Crossocheilus siamensis skal kunne beite disse hvis fiskene ikke har andre lettere tilgjengelige alger å beite på eller blir fôret for mye.