Discus i planteakvarier

© www.tropica.com

Det er noe magisk over en Discus. Kanskje er det fordi de har ry for å være vanskelig å holde og derfor kun er egnet for de mest erfarne akvarister, eller er det fordi å det er noe majestetisk over dem. Når alt kommer til alt blir de ofte betegnet som akvariets konge. Enhver som har opplevd et ynglende par må innrømme å det er et syn som brenner seg fast på netthinnen. Hvis man noensinne har stått og bladd i en Discus-bok må man erkjenne å det er få ting som kan virke så imponerende som en flokk discus i et stort akvarium.

Som planteakvarister tiltrekkes vi av flotte og spektakulære akvarier. Et stort og velproporsjonert undervannslandskap kan holde oss trollbundne i timesvis. Takashi Amano's bok "Nature Aquarium World" har satt helt nye normer for hva undervannslandskaper handler om. Mange planteakvarister har formodentlig fantasert om å kombinere Discus med levende planter. Disse fantasiene har Amano ført ut i livet tallrike ganger, da noen av hans mest imponerende design nettopp inneholder Discus. Mange som har fulgt AGA's konkurranse i Aquascaping har også bemerket at en stor del av deltagerne faktisk har kombinert levende planter og Discus.

Det er faktisk ikke så vanskelig som man kan frykte og holde Discus i planteakvarier, men det er på den annen side heller ikke å anbefale til nybegynnere. Vi har hatt hell med å holde Discus i planteakvarier de siste 15 år. Denne artikkel er basert på våre erfaringer som vi håper kan gi deg både inspirasjon, men også en konkret viten om hvordan du selv setter opp og vedlikeholder et spektakulært planteakvarium med Discus.

 

Plusser og minuser
Det er atskillige fordeler ved å holde Discus i et planteakvarium. Det mest innlysende er naturligvis den dekorative verdi som ligger i å kombinere skjønnheten i plantene med Discus. Det er grasiøse fisk, som vanligvis beveger seg langsomt rundt og det passer godt sammen med flotte planter som står og svaier i strømmen. Deres farger og i særdeleshet de turkisfargede variantene passer perfekt til grønne og røde farger i plantene. Og så er det jo også en fordel for oss aldrende akvarister at fiskene er så store slik at de kan ses fra sofaen. Som en mer seriøs bemerkning kan

det også innskytes at plantene er kjent for å fungere som et effektivt biologisk filter som er en meget vesentlig detalj i Discusakvarier. Discus er normalt en følsom og vanskelig fisk og dette stiller desto større krav til akvaristen om å holde en høy standard i akvariet. En stor samling planter i god vekst vil være et meget effektivt våpen mot kjente discussykdommmer som f.eks. "hull i hodet".

Plantene tilbyr også Discus gode og naturlige gjemmesteder. Discus er ofte sky fisk og kan reagere mye på aktivitet utenfor akvariet.  I den sammenheng må man faktisk foretrekke planter som skjulesteder for Discusen, da de kan komme til å skade seg på den mer tradisjonelle akvariedekorasjonen som trerøtter og klippestykker. Når man på denne måte kan tilby sine Discus et stressfritt miljø, får man også langt sunnere fisk. Planter med brede blader tilbyr et lekende par perfekte leksplasser. De fleste oppdrettere foretrekker nok en discuskon, men våre Discus har ofte plassert egg på Anubias- eller Echinodorusblader. Planteblad er et godt gytesubstrat i et selskapsakvarium da andre blad effektivt skjuler det lekende par og deres egg for andre fisk - men dessverre også for nysgjerrige akvarister.

 
Det er også noen ulemper som man skal være oppmerksom på før man kaster seg ut i å holde Discus i et planteakvarium. Discus er fisk som trives i varmt vann. Fiskene holdes i vann som har en temperatur mellom 27 og 32 ºC. Vi har alltid holdt våre Discus ved 28 ºC og det setter noen grenser for hvilke planter man kan holde sammen med Discusen (se nedenfor). Alle Discusbøker anbefaler at man fôrer sine Discus svært godt for å optimere veksten og bringe dem i toppform til avl.  Noen oppdrettere gir fiskene fôr opp til fem ganger om dagen, som typisk består av en proteinrik blanding med oksehjerte som hovedbestanddel. Slike fisker får lov til å spise alt de orker før overskytende fôr suges opp, slik at problemer med vannkvaliteten unngås.  Delvise vannskift foretas hyppig for å unngå at det bygges opp høye nitratverdier i vannet. Enhver som har prøvd å vedlikeholde et tett beplantet planteakvarium vet at det er meget vanskelig å fjerne uspist fôr og foreta hyppige vannskifter.

Planteakvarier med Discus må derfor nødvendigvis baseres på et antall kompromisser.  Vi fôrer f.eks. med et kvalitetsfôr én gang om dagen og vi foretar et større vannskifte hver fjortende dag. Denne rutinen holder nitratnivået rimelig lavt (mindre end 15 mg/l), men fiskene blir heller ikke så store som de kunne ha blitt. Våre fisk blir høyst 18- 20 cm mot de opp til 25- 30 cm, som vi har sett hos noen oppdrettere. Mindre fisk passer bedre til de 350 liters akvarier som vi bruker, så vi ser det egentlig ikke som et problem.  Selv om vi ikke gjør noe for å avle på dem, så legger de egg ofte, så den mer restriktive fôring ser ikke ut til å påvirke deres vilje til å legge egg.

Man skal også velge planter til Discusakvarium som ikke krever alt for hyppig trimming.  Mange Discus er som sagt sky fisk og jo mindre tid man bruker på å rote rundt i akvariet jo flottere fisk får man også. Selv de mest tolerante Discus vil av og til flippe helt ut og de kan komme til skade seg på trerøtter og teknisk utstyr i akvariet.
 

Lenge leve forskjellen
Mange foreninger av planteakvarister har i gjennom årene utviklet noen retningslinjer for hvordan tingene best kan gjøres. En del av disse retningslinjene må man kompromisse med hvis man ønsker å forsøke seg med et planteakvarium med Discus.  En av de mest alminnelige prosedyrer er å bruke lyskilder med et meget høyt lysnivå for å akselerere planteveksten. En alminnelig tommelfingerregel her i Nord Amerika er å anvende ca. 1 Watt pr liter som et utgangspunkt. Mange akvarister tror dessverre at hvis noe er godt så er mye bedre og derfor investerer de i kvikksølvlamper eller metallhalogen som kan generere opp til 2 Watt per liter. Mange planter behøver slett ikke så høyt lysnivå og så mye lys kan lett skremme Discus til å gjemme seg det meste av tiden.

Vi har med stor suksess anvendt ca. 0,50 til 0,75 Watt pr liter i våre planteakvarier.  De fleste vet jo også godt at lyskildens type i seg selv har stor betydning for hvor mye lys man faktisk får ut ved et gitt Watt-forbruk. Vi anvender noen lavenergirør som gir ca. 15.000 Lux ved vannoverflaten. Denne lysintensiteten gir meget god plantevekst uten at den ser ut til å forstyrre Discusen. Lyskilden ser ut til å være svært viktig.

I våre første akvarier med Discus benyttet vi noen metallhalogenpendler som hang over akvariet. Disse pærene gir et punktformet lys som også danner små dansende skygger rundt omkring i akvariet på grunn av vannbevegelsen som alltid er på vannoverflaten. Discus i disse akvariene var mer sky end Discus i akvarier hvor vi bare benyttet et alminnelig lysstoffrør. Vi vet naturligvis ikke om det var skyggene eller den høye lysintensiteten eller bare sammentreff av omstendigheter som gjorde fiskene mer sky, men lysintensiteten ved vannoverflaten var også omkring 15,000 Lux i disse akvariene.
 

En annen prosedyre som planteakvarister ofte bruker er å la avføring og planterester ligge på bunnen, så det kan råtne og dermed kan næringssaltene benyttes igjen. Denne praksisen kan ikke anbefales til planteakvarier med Discus da dette har en tendens til å høyne nitratnivået. Dette kan bli et problem for Discusen, som krever et noe "renere" miljø enn mindre krevende fisk. Vi vil derfor anbefale å fjerne organiske partikler i forbindelse med vannskifte slik at partikler i akvariet holdes på et absolutt minimum.

Alle planteakvarister vet også at en moderat vannbevegelse i akvariet stimulerer planteveksten.  Litt forsimplet kan man si at planter ikke kan jage rundt i akvariet etter mat og de er derfor avhengig av å få tilført næringsstoffer og kvitte seg med avfallsprodukter via vannbevegelsene. En god sirkulasjon i akvariet er også med til å redusere grenselaget av stillestående vann på bladoverflatene, slik at CO2 på grunn av dette opptas hurtigere og mer effektivt.  Selv om det kan være vanskelig å simulere naturlige vannbevegelser i et lite vannløp så forsøker mange akvarister likevel ved å

benytte flere sirkulasjonspumper rundt omkring i akvariet. Sterkt strømmende vann i Discusakvarier kan ikke anbefales. Discus beveger seg langsomt rundt, og de har en stor kropp som strømmen kan gripe fatt i. Hvis de befinner seg i raskt strømmende vann må de derfor bruke mye energi på å opprettholde deres posisjon i akvariet. Discus spiser også langsomt, og de har vanskelig for å fange fôr, som hurtig driver forbi dem i en sterk strøm.

 

Det er dermed ikke slik at vannet i Discusakvarier bør være stillestående. Områder med sterk strøm er også helt i orden så lenge som det er områder i akvariet hvor Discusen kan stå i le.  Her er planter med store blad som f.eks. Echinodorus ideelle, da de på samme tid tilbyr både le for strøm og skjulesteder. Et av formålene med mange planteakvarier er å skape akvarier med en meget tett beplantning. Planteakvarister er simpelthen ikke tilfredse før hver eneste lille cm2 av bunnlaget er beplantet. Synet av bart substrat er bare uestetisk, men slike akvarier vil av to grunner neppe fungere særlig hensiktsmessig som Discusakvarier.  Den første grunnen er at Discus tar fôret fra bunnen og hvis hele bunnen er dekket av planter kan fiskene ikke samle opp fôret og restfôret vil forårsake problemer med vannkvaliteten.  Den andre grunnen er at Discus er store fisk som derfor også har bruk for åpent vann for å svømme omkring i. Til slutt kan det også tilføyes en tredje grunn: hvis akvariet er meget tett beplantet kan man heller ikke se fiskene og så er hele poenget med denne øvelsen jo gått tapt!

Det siste man bør overveie nøye er valget av andre fisk i Discusakvariet spesielt hva angår valget av algespisere. Algespisere er viktig i et planteakvarium, men de bør velges meget omhyggelig.  Discus er store og langsomt svømmende fisk som dessverre også har et tykt og velsmakende slimlag.  Det gjør dem til et attraktivt mål for alle algespisende fisk med sugemunn og man bør derfor alltid unngå de aggressive typene som f.eks. Kinesisk Algespiser (Gyrinocheilus aymonieri).

 
Man bør også være på vakt overfor mer harmløse typer av algespisende fisk. Otocinclus er f.eks. normalt en ganske harmløs og fredelig algespiser som nesten alltid kan fås i faghandelen. Det er imidlertid mange arter av Otocinclus, men dessverre vet de sjeldent nøyaktig hvilken art det er i den enkelte forretning. Vi har kun vært uheldige en enkelt gang. En gruppe Otocinclus viste seg å være attack-otos som simpelthen elsket å henge på våre Discus hvor de etterlot et tydelig hvitt område når det omsider lyktes for Discusen å riste dem av.
Vi har på samme vis hatt noen problemer med Farlowella acus - disse fant også våre Discus meget attraktive. De er dog ikke så gode svømmere og våre Discus kunne lett unngå dem, når de langsomt kom vrikkende i mot dem. Den meget populære siamesiske algespiser (Chrossocheilus siamensis) er meget nyttige i planteakvarier, men de kan potentielt skape problemer når de holdes sammen med Discus. Den siamesiske algespiser er både hurtigsvømmende og hurtigspisende og de kan potensielt utkonkurrere Discus i matfatet. Vi har alltid holdt dem sammen med våre Discus uten noen som helst problemer. De vil ta det fôret som daler ned foran dem, men selv når de er voksne, ser de ikke ut til å spise så mye og det er hele tiden rikelig med fôr tilbake til våre Discus.
 
Det er flere overveielser som man bør gjøre seg før man velger andre fisk til planteakvarium med Discus. Unngå hurtigsvømmende og hurtigspisende fisk. En av de beste komplementærfisk til Discus er en stor stim Kardinaltetra (Paracheirodon axelrodi). En god strategi er å sette inn Kardinaltetra til Discus mens Discusen er små og så la dem vokse opp sammen. Ellers risikerer man at de små tetraene kan ende opp som et dyrt måltid for en fullvoksen Discus. En annen god fisk å holde sammen med Discus er en stim Corydoras. Fisk som søker fôr på bunnen vil hjelpe med til å unngå at uspist mat blir et problem - og Corydoras er alles favoritt i den sammenheng. De fungerer best i små stimer så anskaff en 6-8 stykker av en av de mindre artene som f.eks. Corydora trilineatus så de kan fungere som effektive vaktmestere. En fisk man absolutt bør unngå er den vanlige Skalare (Pterophyllum scalare). De er dessverre kjent for å kunne være bærere av parasitter som er ganske harmløse for dem selv, men som kan være fatale for andre fisk som Discus, og så er de som de fleste andre ciklider hurtigspisende fisk.
 
De Discus du eventuelt tenker på å anskaffe deg er imidlertid oppdrettet langt fra Amazonas regnskoger og du bør derfor tilstrebe å oppnå vannverdier som ligger så nært som mulig på oppdretterens miljø. Det betyr altså at du må kontakte oppdretteren, hvis det er mulig, for å finne ut under hvilke betingelser dine Discus er tilpasset til. En annen faktor som avgjør hvordan du velger å sette opp ditt system er hvorvidt du ønsker å avle Discus eller bare vil ha dem som en flott og majestetisk fisk i et planteakvarium. Discusavl krever langt tettere match til de optimale vannforhold enn hvis Discusen bare skal gå i et selskapsakvarium. Hvis du ikke ønsker å optimere for avl er det beste rådet vi kan gi å velge vannverdier som du relativt lett kan holde stabile i forbindelse med det rutinemessige vannskifte. Det er langt bedre å velge hardere og mer basisk vann enn å kjempe med alle mulige spissfindige kjemikalier for å oppnå surt og bløtt vann.
 
Akvariets størrelse
Mange nybegynnere har tendens til å velge et akvarium som er alt for lite. De fleste ungdyr blir solgt når de er på størrelse med en flat femmer, og så er det lett å forestille seg at man kan ha 6-8 Discus gående i et 80 liters akvarium. Intet kunne være lengre fra sannheten! Oppdrettere anbefaler ca. 160 liter som minimumsstørrelse til et ynglende par, og jeg vil bestemt anbefale at man også anvender denne tommelfingerregel for planteakvarier med Discus. Vi har vanligvis holdt fire til seks voksne i et 380 liters akvarium og det later til å være ganske passende. Det er nødvendig å overveie både antall liter og selve målene på akvariet - et relativt høyt akvarium er å foretrekke fremfor et lavere og bredere fordi Discus er så relativt høye. En 20 cm stor Discus er mye høyere end en 20 cm lang alminnelig akvariefisk. Det er faktisk en god ide å starte med et større antall ungfisk enn du egentlig har tenkt å beholde og så fjerne de dårligste fisk i takt med at de blir større. Det er vår erfaring at i hvert kull fisk alltid er noen som er sterkere enn andre. De svakeste fiskene vil likevel ha vanskelig med å klare seg og så kan man like godt fjerne dem i tide. Hvis din dyrehandel tar imot fisk kan du kanskje selge dem dit - og svake fisk kan vise seg å være de sterkeste i andre sammenhenger.
 

Bløtt vann
Vi er selv heldige å ha bløtt springvann. Vannet kommer fra et reservoar i fjellet og består primært av smeltevann. Det er i gjennomsnitt ca. 0,5 til 1,0 i totalhardhet (dGH, eller kalsium/magnesium hardhet). Dette nivået av kalsium er sikkert fint til Discus alene, men vi synes det er for lavt til å oppnå en fornuftig vekst hos våre planter. Vi tilsetter kalsiumkarbonat for å øke totalhardheten til ca. 2,0 dGH (omkring 35 ppm). I våre 380 liters Discusakvarium blir det ca. 4 teskjeer (8 gram) av analytisk rent CaCO3.

Note: Som tommelfingerregel kan man gå ut fra at to teskjeer kalsiumkarbonat (ca. 4 gram) per 200 liter vil øke både totalhardheten med ca. 1 dGH og karbonathardheten med 1 dKH.  En teskje natron bikarbonat (ca. 6 gram) til 200 liter vann vil øke karbonathardheten med 1 dKH mens totalhardheten ikke vil påvirkes. Bruk alltid et testsett for å sikre at du tilsetter nok av de hardhetsøkende kjemikaliene. Det er meget vanskelig å måle de enkelte enheter korrekt hvis man ikke har en fintfølende laboratorievekt til sin rådighet. I det fleste testsett tilsvarer en hardhetsgrad (dGH eller dKH) til 17,8 mg/l av CaCO3.
 

Lav pH
Selv om de fleste er enige om at Discus har det best ved lav pH foretrekker vi allikevel en pH på 6,9 i våre planteakvarier med Discus. For oss betyr det at vi justerer pH med CO2 når vi har økt KH. I et akvarium uten planter kan man anvende forskjellige midler til å justere pH med. Disse midlene inneholder normalt en masse fosfor og det vil føre til algeproblemer i et planteakvarium som normalt får langt mer lys og kanskje også tilføres forskjellige andre plantenæringsstoffer. For å innstille pH tilsetter vi natronbikarbonat (NaHCO3 eller vanlig bakepulver) for å øke KH fra ca. 2. dKH i vårt ledningsvann til ca. 4 dKH, noe som tilsvarer omkring 70 mg /l CaCo3. Vær oppmerksom på at den CaCO3, som vi tidligere tilsatte for å øke totalhardheten, også vil øke karbonathardheten, så derfor er det nødvendig å

sjekke hvor mye natronbikarbonat det er nødvendig å tilsette etter at man har økt totalhardheten. I vårt tilfelle tilsetter vi 2 teskjeer (ca. 12 gram) analytisk rent NaHCO3 for å oppnå en endelig karbonathardhet på 4 dKH. Vær i den forbindelse også oppmerksom på at de fleste testsett til karbonathardhet faktisk måler alkalinitet. Hvis karbonat er den eneste buffer i vannet så er karbonathardheten lik totalhardheten, men hvis det er andre buffere i vannet så som fosfater og sulfater, får du neppe en korrekt måling av karbonathardheten med et vanlig testsett.

Den andre delen av pH-likevekten er CO2. Når karbonathardheten er økt vil pH også ha økt. For å bringe pH ned igjen og for å forsyne plantene med CO2 så de kan vokse tilfredsstillende, oppløser vi CO2 i vannet slik at CO2 konsentrasjonen blir ca. 15 mg/l. Denne mengde CO2 vil sammen med en karbonathardhet på 4 resultere i en pH på 6,9. Det er mange forskjellige KH/CO2/pH tabeller tilgjengelig på Internet, så du kan justere karbonathardhet og CO2 konsentrasjon slik at de passer til dine forhold.
 
Høye vanntemperaturer
Discusakvarister har erfart at Discus har bedre sykdomsmotstand ved relativ høy temperatur og de anbefaler derfor en vanntemperatur på mellom 27 og 30 ºC eller enda høyere. Det er vår erfaring at de helt høye vanntemperaturene skaper algeproblemer og vi foretrekker derfor 28 ºC. Et positivt aspekt ved høy vanntemperatur er at man ikke behøver å benytte alternativ oppvarming ut over varmekabler i bunnlaget. I de fleste hjem hvor man ikke har aircondition kommer sommertemperaturen normalt opp omkring de 28 ºC og derfor er ytterligere oppvarming overflødig da varmekablene lett varmer opp vannet om natten.
 
O2-tilførsel av vannet
På grunn av de høye vanntemperaturene er det potensielt mindre O2 i akvarievannet. Ved havets overflate kan det ved 24 ºC oppløses ca. 8,4 mg O2 per liter og ved 30 ºC er denne verdi falt til bare 7,6 mg/l. Dette blir enda mer kritisk i høyden da kombinasjonen av høy temperatur og stor høyde over havet ytterligere reduserer den mengde O2 som kan oppløses i vannet. Et planteakvarium er i den sammenheng en ganske utmerket ting da plantene om dagen er i stand til å overmette vannet med O2 til 120 % overmetting eller mer. Vi bor 1600 m over havets overflate og allikevel ser vi ofte opp til 8,3 mg/l på slutten av ettermiddagen - eller det som ville svare til luftlikevekt ved havets overflate. Som en ekstra sikkerhet anvender vi overrislingsfilter for å sikre at vannet holdes med mye O2 også om natten når lyset slukkes og fotosyntesen stanser opp i plantene. Med denne teknikken har vi omkring 90 % metning om morgenen før lyset slås på. Den samme effekten kan naturligvis oppnås med en luftestein, men det vil på den annen side forårsake et dramatisk fall i CO2.
 
Planter som kan anbefales
Et siste aspekt man bør overveie til sitt Discusakvarium er valget av planter som kun krever litt vedlikehold i form av trimming.  Jo mindre man roter rundt i sitt akvarium jo gladere vil Discusen også være! Derfor bør man velge langsomtvoksende planter. Man bør således unngå noen av de mer alminnelige stengelplanter så som Hygrophila og Ludwigia. Nybegynnere bekymrer seg ofte om hvilke planter de kan anvende i deres Discusakvarium. Her er hovedbekymringene ofte høy temperatur og bløtt vann. Med ganske få unntagelser er det vår erfaring at disse forhold ikke skaper noen problemer med plantene i akvariet. Vi mener at det er viktigere å konsentrere seg om å velge de rette plantene ut fra størrelse, form  og krav til vedlikehold.

Echinodorus
Et innlysende plantevalg til Discusakvarier er Echinodorus-slekten. Sverdplantene hører naturlig hjemme i Amazon-regnskogen, selv om de kanskje ikke finnes i mørkt, humusrikt vann, som Discus foretrekker. Echinodorus finnes i mange størrelser og former og kan derfor brukes med stor effekt i planteakvarier med Discus. En god solitærplante, som neppe slås av mye annet, er den store sverdplanten (Echinodorus bleheri). De store grasiøse bladene, den lysegrønne fargen og den flotte fontenen, som bladene kan danne, gjør denne planten til en klassisk akvarieplante. Den er ideell til Discusakvarier da skalaen likevel er den samme - bladene kan bli 60 cm eller lengre, og den kan slik oppta en ikke ubetydelig plass i akvariet.  Discus kan lett søke dekke bak plantens store blader. Bladenes størrelse og form gjør dem også velegnet som gyteplass, selv om Discus i virkeligheten nok foretrekker et noe fastere gytesubstrat.

Andre gode sverdplanter til Discus er E. amazonicus, E. major, E. cordifolius og deres mange varianter.  En meget populær og attraktiv plante er i den forbindelse Echinodorus Ozelot, som er utviklet av Barth i Dessau i Tyskland. Echinodorus-slekten inneholder også mange planter, som er ideelle som forgrunnsplanter. En av de mer populære er E. tenellus som ligner gress, og som er takknemlig å holde. Av større varieteter kan navnes E. quadricostatus og E. bolivianus, som begge danner en flott overgang fra de egentlige forgrunnsplanter til de solitære planter.
 

Anubias
Slekten Anubias består av en stor samling planter fra Afrika. Selv om de ikke finnes i biotopen til Discus er de ikke desto mindre verdifulle som bakgrunnsplanter eller som solitære planter på f.eks. stein og trerot. De danner også en flott kontrast til Echinodorus, da de ofte er noe mørkere og bladene vanligvis er av en helt annen form. De er dessuten meget robuste planter og er også gode som gytesubstrat for Discus. Anubias kan trives i et nesten hvilket som helst akvarium da de er ganske fordringsløse. De tolererer fint lavt lysnivå, men trives aller best ved høyt lys og høy CO2. Det er ikke uvanlig for dem å blomstre under vann under gode vekstbetingelser. De trives nok best i relativt hardt vann, men vi har absolutt ingen problemer med dem i våre akvarier.

De planter som er lettest å finne er forskjellige arter av Anubias barteri. Anubias barteri er en plante med blader på opp til 15 cm lengde. Arten Anubias barteri var. nana har mindre blader og er god som forgrunnsplante. En sjeldnere art er Anubias barteri var. coffeeafolia, som har dypt innskårne blader og den er meget attraktiv som plante midt i akvariet. Det finnes andre arter av Anubias som f.eks. A. afzelli og A. congensis, men de er bedre egnet til høyere akvarier. Disse to arter har normalt en oppreist bladstilk og kan derfor minne meget om en Echinodorus. De er for så vidt utmerket til et Discusakvarium, men de klarer seg ikke så godt i bløtt, varmt vann.
 
Høye og slanke planter
Andre verdifulle planter til Discusakvariet er høye og slanke planter, som er med på å understreke det vertikale tema i undervannslandskapet. Vær i den forbindelse også oppmerksom på kontraster i farger og teksturer. Planter innenfor slekten av Cryptocoryner, spesielt C. wendtii og C. blassi er flotte planter med deres oppreiste blader og mørke farger. Det finnes mange arter av C. wendtii, så du kan lett finne en art som passer i form og størrelse og som kan gå som forgrunnsplante. Vi har ikke opplevd noen problemer med å holde Cryptocoryner i bløtt varmt vann. Planter fra slekten Ammannia, A. gracilus og A. senegalensis fungerer også fint i et Discusakvarium. De er ikke spesielt hurtigvoksende og danner en flott rød kontrast i akvariet.  De formeres ved stiklinger hvor toppen nippes av og plantes ned i bunnlaget, mens resten for lov å stå tilbake og danne nye sideskudd. Noen medlemmer av Bacopa-slekten anses for å være overveiende kaldtvannsarter og er derfor ikke velegnet til Discusakvarier. Vi har dog imidlertid hatt fint hell med B. monnieri og den fungerer fint som en flott bakgrunnsplante. Den vokser ikke alt for hurtig og den har en flott lysegrønn farge. Vi har også hatt godt hell med javabregner (Microsorum pteropus) og slektene Micranthemum og Hydrocotyle i Discusakvarier.
 
Mindre brukbare planter som er noen få planter som ikke er velegnet til Discusakvarier.  Mange av disse plantene er naturlige planter fra Nord Amerika og de er tilpasset kaldere vann og klarer seg derfor ikke godt. Vi har forsøkt oss med Samolus parviflorus, Amoracia aquatica og Bacopa caroliniana og alle bryr seg ikke om det varme vannet. Andre meget alminnelige planter vokser enten alt for hurtig eller danner et for tett løv og krever alt for ofte trimming. De kan dog godt være meget velegnete som oppstartsplanter, men de bør fjernes senere, når Discusakvariet er kommet i balanse.
Eksempler på slike planter er Hygrophila, Ludwigia, Rotala og de større arter av Vallisneria.
 
Planter og romanser
Går planter hånd i hånd med ynglende Discus? Svaret er både ja og nei! På mange måter er planter gode til et yngelakvarium.  Hvis plantene er plassert med omhu kan de danne en flott ramme om et ynglende par, da de har lett for å etablere og forsvare et territorium. Dette er i seg selv et pluss og i tillegg kommer bedre vannkvalitet som ofte finnes i planteakvarier. Vi har hatt mange Discuspar som har lekt i våre akvarier. En enkelt gang har vi enda hatt to par som har lekt samtidig i hver sin ende av et 380 liters akvarium. Men det er nok ulemper til at man ikke kan anbefale et planteakvarium til egentlig oppdrett. Den største ulempe er den manglende mulighet for å fôre optimalt, så man kan bringe et lekende par opp i den rette størrelse som er optimal for oppdrett. Discusoppdrettere fôrer vanligvis med store menger fôr som først og fremst består av en miks av oksehjerter. Hvis fôrrester får lov til å hope seg opp i et slikt akvarium vil det uten tvil skape problemer. Denne fôringsteknikken hører derfor hjemme i et akvarium uten planter og bunnlag.
 
Selv om vi har hatt mange lekende par i våre akvarier er det ikke mange av yngelen som noensinne er blitt frittsvømmende. Våre selskapsakvarier inneholder andre Discus så vel som tetraer og algespisere. Foreldrene gjør et energisk arbeid med å forsvare eggene, men de er ute av stand til å beskytte en stim småfisk som roter rundt i akvariet. Vi vil derfor råde folk til å benytte selskapsakvariet til å fôre ungfisk opp i en fornuftig størrelse for så å flytte dem over i ordentlige oppdrettsakvarier, hvis man ønsker å avle på Discus.
 
© www.tropica.com
Oversatt for AkvaForum av Geir Kristiansen

George og Karla Booth - 20.12.2005
Tilfeldig bekjentskap
© Mona Opland
Reklame for plussmedlemskap