Jeg har alltid flere huler i karret, Ancistrus hunner liker også å gjemme seg bort, så hunnen kan også gjerne få en egen hule hun kan bruke som hjem. Jeg hadde en trio på to hanner og en hunn i et kar på bare 60l, hulene lå i hver sin ende og midt på.
Der avlet jeg fram masse fin yngel, som jeg leverte til dyrebutikken i Molde (Tropehagen Zoo, en avd. som nå er nedlagt, det var ikke butikken på Rosebysenteret). Jeg fikk mye skryt for kvaliteten på yngelen, de hadde jo bare vært på en times biltur, ikke dratt med fly og bil langt vekke fra. Jeg leverte aldri yngel dersom jeg hadde den minste mistanke om sykdom i karet, så de var alltid friske. "Når du lever vet vi at vi får kvalitetsfisk som er friske", sa sjefen for butikken en gang. Jeg fikk fem kroner pr. yngel, noe som var omtrent det de betalte for tilsvarende fisk fra importør. Vanligvis kjøpte jeg for, utstyr, fisk osv. for beløpet, så de visste jo at de fikk pengene igjen, men de krevde det ikke. Jeg fikk kvittering for levert fisk,pengene i hånden og skrev under på at jeg hadde fått betalt for dem, så alt var "hvitt" i regnskapet. Hunnen dro fra hann til hann og la egg når hulen var tom etter forrige kull. De kan rase rundt i karet og grave en masse ved å slå med hale når det er egglegging i gang, først trodde jeg de sloss, men det var parringslek. Hun smatt inn i hula og la eggene og ble deretter jagd ut. Hun slapp ikke til mer før neste gang hun la egg, gjerne etter en affære med den andre hannen.
På denne måten hadde jeg nesten konstant yngel i to størrelser i karet. Idyllen ble først ødelagt da jeg ved et vannbytte ødela revirene til hannene. Da fikk jeg se hva slosskamp mellom Ancistrus er! Frynsete finner og mye uro gjorde at jeg bestemte meg for å gripe inn, for de var så jevnbyrdige at jeg var redd for å miste begge to. Den ene ble flyttet til naboakvariet, og finnene fikk gro sammen.
Alt ble fryd og gammen begge steder, og den ensomme hannen fikk et avkom fra de to andre til kone. Voila, to lekspar i to ulike kar, null algeproblemer i begge til tross for litt sollys skrått inn noen timer på sommeren, i stedet for trioen som det nok strengt tatt var litt lite plass til.
Trioen var med da jeg kjøpte karet brukt, sammen med over femti bittesmå yngel på en diger sverdplante, derfor ble de værende i dette karet.
Ancistrus må ha røtter å gnage på pga fordøyelsen, og elsker å gjemme seg under disse, men de gnager ikke ut huler selv slik f.eks Praktbotia kan finne på å gjøre (Har sett dette bare en gang, og mine har aldri gjort det, vet ikke om det har noe med lek å gjøre eller ei) De gjemmer seg gjerne i huler, om de finner en, og spiser Ancistrus-yngel, i likhet med Ciklider.
