Om yngelpleie-adferd
Postet 20.11.07 kl 23:48
Endret: 20.11.07 kl 23:49
Det rareste tilfellet jeg har vært med på, gjaldt scalarer. De scalarene jeg har hatt, har stort sett vært veldig dyktige foreldre og flinke til å vokte avkommet. Det var spesielt en gullfarget hunn-scalare som var utrolig dyktig og omsorgsfull mor.
Mine scalarer var fordelt i to 250 litere som stod ved siden av hverandre i stuen. Jeg omrokkerte på gruppene i blant, og satte sammen de som gikk sammen, og skilte de som ikke hadde noen god kjemi
Ved et tilfelle skulle jeg flytte en hissig svartmarmorert hunn. Hun hadde nettopp lagt egg igjen, men det brydde jeg meg ikke om. Egg kom det hver uke blant mine scalarer.
Så jeg flyttet henne over i den andre 250 literen, og eggene hennes satt igjen på et sverdplanteblad.
Da hun ble flyttet, måtte jeg ta ut den gullfargede hunnen, siden disse to var erkerivaler og slåss om samme hann hele tiden. Så den gullfargede, milde og snille hunnen som alltid var en sånn god mor, ble satt i karet der eggsamlingen fra fru Svartmarmorert var. Jeg regnet med at eggene ville bli spist rimelig kjapt av de andre fiskene.
Den gang ei.
Da den gullfargede hunnen kom oppi karet, tok hun en runde og så seg rundt. Og brått fikk hun øye på eggsamlingen på bladet.... hun stivnet, og stod og stirret intenst på dem i flere sekunder. Så gled hun rolig bort, og begynte å vifte eggene med finnene, og voktet dem! Hun stod og hauket over eggene som en annen hadde lagt, og adopterte dem tvert!
Det var det rareste.... jeg regnet nesten med at instinktet ville koble ut igjen til dagen etter, men neida. Hun stod der, i ensom majestet, og voktet og pusset eggene i flere dager. Hun hadde ingen hann å dele ansvaret med denne gangen, så hun var "alenemor" og gjorde en utrolig bra jobb med det. De klekket faktisk, for hun passet dem så bra at ingen av de andre fiskene i karet fikk spist dem (det var en stor stim Keisertetra blant annet i karet).
Da de klekket mistet hun imidlertid kontrollen, for alene om jobben som hun var, kunne hun ikke kontrollere et par hundre yngel som virret planløst hit og dit. Da ble de spist.
Men den hunnen... det var den flinkeste mammaen jeg har hatt av alle scalarene mine Ikke bare med sine egne egg og yngel, men andres også, viste det seg
Mine scalarer var fordelt i to 250 litere som stod ved siden av hverandre i stuen. Jeg omrokkerte på gruppene i blant, og satte sammen de som gikk sammen, og skilte de som ikke hadde noen god kjemi
Ved et tilfelle skulle jeg flytte en hissig svartmarmorert hunn. Hun hadde nettopp lagt egg igjen, men det brydde jeg meg ikke om. Egg kom det hver uke blant mine scalarer.
Så jeg flyttet henne over i den andre 250 literen, og eggene hennes satt igjen på et sverdplanteblad.
Da hun ble flyttet, måtte jeg ta ut den gullfargede hunnen, siden disse to var erkerivaler og slåss om samme hann hele tiden. Så den gullfargede, milde og snille hunnen som alltid var en sånn god mor, ble satt i karet der eggsamlingen fra fru Svartmarmorert var. Jeg regnet med at eggene ville bli spist rimelig kjapt av de andre fiskene.
Den gang ei.
Da den gullfargede hunnen kom oppi karet, tok hun en runde og så seg rundt. Og brått fikk hun øye på eggsamlingen på bladet.... hun stivnet, og stod og stirret intenst på dem i flere sekunder. Så gled hun rolig bort, og begynte å vifte eggene med finnene, og voktet dem! Hun stod og hauket over eggene som en annen hadde lagt, og adopterte dem tvert!
Det var det rareste.... jeg regnet nesten med at instinktet ville koble ut igjen til dagen etter, men neida. Hun stod der, i ensom majestet, og voktet og pusset eggene i flere dager. Hun hadde ingen hann å dele ansvaret med denne gangen, så hun var "alenemor" og gjorde en utrolig bra jobb med det. De klekket faktisk, for hun passet dem så bra at ingen av de andre fiskene i karet fikk spist dem (det var en stor stim Keisertetra blant annet i karet).
Da de klekket mistet hun imidlertid kontrollen, for alene om jobben som hun var, kunne hun ikke kontrollere et par hundre yngel som virret planløst hit og dit. Da ble de spist.
Men den hunnen... det var den flinkeste mammaen jeg har hatt av alle scalarene mine Ikke bare med sine egne egg og yngel, men andres også, viste det seg
Postet 21.11.07 kl 09:25
Postet 21.11.07 kl 10:32
Postet 21.11.07 kl 10:35
Inaktiv bruker
enig md dere i at ciklider er gode foreldre men rare tilfeller hender slik som disse to her:Nå har jeg netopp fått meg et par grønn dvergacara og bare et par minutter etter jeg hadde etter jeg hadde fått de begynte de å lage et slags hus i nærheten av javabregnen. Etter det begynten hannen å jage hunnen (merkelig, det står det ingenting om i oppdretten av denne arten).
Senere fant jeg ut at de voktet noe men gjette hva det var? Det var ikke egg.
Nei vet du hva det var fortabletten til mallene mine
En annen gang så jeg at sommerfuglciklidene mine kom i lek. Etter det skjedde det igjen og igjen og jeg begynte å lure på hvor eggene var. En gang klarte jeg å "snike " meg innpå de og det viste seg at de spiste eggene.
Noen naturlig forklaring?
Senere fant jeg ut at de voktet noe men gjette hva det var? Det var ikke egg.
Nei vet du hva det var fortabletten til mallene mine
En annen gang så jeg at sommerfuglciklidene mine kom i lek. Etter det skjedde det igjen og igjen og jeg begynte å lure på hvor eggene var. En gang klarte jeg å "snike " meg innpå de og det viste seg at de spiste eggene.
Noen naturlig forklaring?
Postet 21.11.07 kl 11:29