Nå nærmer det seg sommer og sommerferietid. Og folk som har kjæledyr skal på ferie....
Artikkel i Moss avis
Ingen ville vel finne på å reise fra hunden sin i ferien, hunden har de jo betalt mange tusen kroner for! Sånt passer man på, må vite. Men katter...? Pøh, de er jo gratis! Det gidder ikke folk ofre noen penger på å få satt i pensjon under ferien. Slike holdninger irriterer meg grenseløst!

Jeg bor i et nabolag der annethvert hus nå har katt omtrent. Og det samme skjer hvert år; folk reiser på ferie, og overlater katten til tilfeldig kattepass av en nabo. Katten går ute og streifer, og er den i nærheten når naboen kommer for å mate, så er det flaks. Er den ikke det, så får den ikke mat....
Spesielt tydelig er dette i grålysningen om morgenen. Da går de forlatte kattene rundt hushjørnene og remjer og gråter. Hvorfor er det ingen som slipper dem inn som vanlig? Og kanskje katten merker at den er forlatt, og drar sin kos. Den vandrer avsted for å finne seg et annet sted og bo, blir bare borte rett og slett. De kan vandre ganske langt. Og dermed har vi enda en hjemløs katt....

Jeg blir rett og slett sinna!! HVORFOR er det så mange som ikke vil sørge skikkelig for katten i ferien?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg vil vel minne folk som har katt om å begynne og planlegge litt slik at flere vil sørge for skikkelig pass av katten i ferietiden. Eller ta den med deg om du kan!

Må bare si meg enig.
Samme skjer her også, men her er det mer populært med kattedører med elektronisk lås, så bare deres katt kommer seg inn. Så får de mat og slikt inne hjemme hvertfall.

Men syns fortsatt folk kan investere noen kroner i kattens velferd å få den plassert hos noen som kan passe godt på den. Jeg er en av de nautene som faktisk blir glad i kjæledyrene mine, og vil ta så godt vare på dem som jeg overhodet kan.
Å bare la den vandre omkring alene og ikke vite om eieren noen gang kommer hjem...det er bare hjerteløst.


Men hey...man kan jo bare skaffe seg en ny _søt_ liten kattunge når man kommer hjem, istedet for den voksne kjedelige katta som ikke vil leke like mye mer.

Nå har ikke jeg katt, men lar ikke folk kattene sine være ute så mye som mulig da? Og er de da ikke i stand til å klare seg selv en uke eller to? Finnes jo mye snadder å spise i skogen? Man har vel ikke katt og ikke lar den løpe ute? Det blir jo nesten som å stappe et par Discus i en liten 100-liter det...

Men det er kanskje mange som har katter som utelukkende lever innendørs og dermed er sjanseløse uten daglig hjelp fra en menneskehånd?

Jeg hadde utekatter, men de kom inn hver eneste kveld. Kos før de skulle sove var et krav de hadde =p Og hvis jeg plutselig skulle slutte å slippe de inn på kvelden i over en uke, så hadde de vel antatt at jeg ikke ville ha de eller at jeg hadde dratt uten å komme igjen. Så hadde de vel lett etter et annet sted å bo.

Joakim

Nå har ikke jeg katt, men lar ikke folk kattene sine være ute så mye som mulig da? Og er de da ikke i stand til å klare seg selv en uke eller to? Finnes jo mye snadder å spise i skogen? Man har vel ikke katt og ikke lar den løpe ute? Det blir jo nesten som å stappe et par Discus i en liten 100-liter det... ;) Men det er kanskje mange som har katter som utelukkende lever innendørs og dermed er sjanseløse uten daglig hjelp fra en menneskehånd?

Tamme katter er vant med å få mat av mennesker daglig. Selv om de fanger ei mus her og der er ikke det nok for katta å leve av. De er også vant med tørr og varm soveplass.

Det overrasker meg hvor mange som tror at katter bare plutselig skal klare seg selv når de har blitt passet på av mennesker siden de var kattunge...

Sørg for skikkelig kattepass hele året, mener jeg.

Slippe katter løs i tett befolkede områder med mye trafikk osv. er ikke ansvarlig dyrehold.
Men det er altfor mange som ikke tar det så nøye. "Det er bare en katt", er det mange som tenker(?)... Man kan få en ny på Finn.no...

Og det er ikke alle som er interessert i kattepiss rundt husveggen. Meg inkludert.

Lisbeth

Det overrasker meg hvor mange som tror at katter bare plutselig skal klare seg selv når de har blitt passet på av mennesker siden de var kattunge...

Nei det er klart, om det er katter som ikke er vant til livet utenfor de beskyttende fire veggene hjemme sier det seg selv at det blir trøbbel. Men det er nok en del som bare setter ut kattene og håper på det beste. Skjønner meg ikke på slikt. Folk er rare.

Må si meg fullstendig uenig her. Man kan overhodet ikke sammenligne katter og hunder. Hunder er flokkdyr, og er helt avhengig av flokken sin for å trives. Katter er den rake motsetning. De er de mest egenrådige dyrene vi har i hushold. De greier seg helt utmerket i et par uker på egenhånd. De er gjerne litt snurt når du kommer hjem, fordi de har måttet jage maten sin selv. Vi har to katter selv. Nå må det sies at vi bor i landlige omgivelser (ville aldri hatt katt om jeg bodde i by), og har alltid noen til å komme bortom noen ganger i uken for å se til de. Den ene katten pleier å være inne, da den er en utpreget innekatt. Og så lenge hun har mat, vann, og en plass å gå på do, så er hun veldig fornøyd. Hannkatten derimot er stort sett ute hele sommerhalvåret, og finner nok mat der. Han er som sagt lite hjemme sommerhalvåret, og tar ikke akkurat av, av den grunn.
Jeg kunne faktisk aldri fått meg til å ha verken katt eller hund på pensjonat. Spesielt ikke hund. Det blir som å sette sine egne barn i fengsel de ukene man drar på ferie. Kan ma ikke ta med hunden på ferie, eller man ikke har noen til å passe hunden de ukene, så er man ikke egnet til å ha hund. Da burde man ihvertfall ikke dra på ferie. IMO.

Skummet nettopp igjennom finn.no og får helt vondt når jeg ser alle som vil gi bort pene, flotte, skjønne, snille, lekne og renslige kattunger...

Hvorfor tar ikke katteeiere ansvar for dyra sine??? Det er alt for mange katter i Norge, men likevel vil ikke folk ta kostnaden med å sterilisere/ kasterere kattene sine, og kattunger er jo sååå søte.

Jeg vil faktisk påstå at å avle på huskatter er DYREMISHANDLING!!! Mange av disse kattene ender opp som løskatter når de nye eierne går lei, hannene blir kjønnsmodne og skader seg i slosskamper, hunnene produserer flere løskatter og problemet øker.

Jeg håper det kommer en lov om forbud mot å holde utekatter som ikke er sterilisert/ kasterert, vaksinert og IDmerket med chip og tatto i øre.

Tilbake til ferie og katter... mine 2 katter har vært hjemme alene i opptil en uke. Jeg har et vindu på gløtt slik at de kommer og går som de vil, og har tilgang på mat og soveplass. Lukker døra til "katterommet" slik at de kun har tilgang til dette ene rommet. Dette fungerer bra så lenge det ikke er vinter og vinduet må være stengt, og når det ikke er mange andre katter i området.

Før jeg skaffet meg katt hørte jeg med venner om de eventuelt kunne stille opp hvis jeg trengte kattepass. Det burde alle som tenker å skaffe seg kjæledyr uansett om det er hund, katt, kanin eller hva man vil ha.

Oppfordrer samtidig alle til å kastrere kattene sine for å forhindre uønska kattunger, ja de er søte når de er små, men de blir store de også og kanskje ikke like populære hos de nye eierne.

Men skulle katten din få unger, ta en hundrelapp eller to for ungene, de som virkelig vil ha katt betaler gjerne den prisen, og de som kun vil ha katt til sommeren, tenker seg om.

Jeg henger meg litt på Jarle S.
Har hatt katter hele livet frem til mitt andre svangerskap da jeg ble skikkelig allergisk. Disse har vært ute og stort sett hele sommeren er de på vift. De kom hjem sånn innimellom, men ellers klarte de seg selv.
Når det kommer til ferier så hadde vi alltid en nabo som kunne sette ut mat til dem og de hadde et kattehus de kunne søke ly i. Vi bygde faktisk et kattehus ja.
På vinteren var det en annen sang i pipa fordi da var det jo kaldt ute og de holt seg mest hjemme.
Jeg er alt for at man skal passe på dyrene sine og syntes at flere burde kasterere kattene sine da det, her jeg bor, stadig dukker opp kattunger i nabolaget. En familie er ekstrem og får flere kull hvert år. På tre hunnkatter!!
Etter at vi ikke kunne ha katter mer har en rød hannkatt begynt og markere seg på verandaen vår og tro meg, DET er ikke aktuellt så mor ligger på lur med sitronflaska. Ikke skadelig, men holder dem unna.

Når det kommer til og sammenligne dem med hunder blir dette litt feil. Vet faktisk ikke om hvor mange steder det finnes gode feriesteder for katter hvor de kan gå ute og ha den friheten de har ellers. Katter er mer avhengig av frihet enn hunder og derfor syntes jeg det er mer plageri og stenge de inne i to uker fordi man skal ha de på kennel enn at en nabo tar seg av dem. Og da mener jeg en nabo man stoler på.

Min katt er ute, men jeg sørger for at han kommer inn hver kveld.
Og vi booket kennel- plass til han straks vi visste når vi skulle på ferie

(Ja, jeg er prakteksempelet. Tar han med til veternær for helsesjekk hver høst også. Og han er kastrert og chippet)

Mona O har du noen gang hatt katter selv?

Pål Laumann

Mona O har du noen gang hatt katter selv?

Jepp. Vokste opp med en huskatt, og har i tillegg hatt en selv da jeg var i tyve-årene og hadde flyttet hjemmefra. Da måtte jeg selvfølgelig ha katt Det var en langhåret tri-color hunkatt, aldeles nydelig!

I tillegg hadde jeg en rasekatt (Hellig Birma) en periode på slutten av min graviditet og til noen mnd etter at barnet ble født. Men så viste det seg at denne rasekatten mislikte sterkt lyden av en gråtende baby (kom hoppende med klørne ute og klasket babyen på hodet eller i ansiktet...). Vi prøvde tilvenning ("Den blir vel vant til babyen og slutter med det...") men etter 3 måneder med nattevåk, amming og det å måtte overvåke de to hver sekund (stenge katten inne i et rom og babyen i et annet hvis jeg måtte på do f.eks.) ble for tøft for en nybakt mor. Så den katten fikk flytte på landet til svigermor, som hadde et par rasekatter fra før

Katter som mennesker er forskjellige. Det finnes pysekatter og rampekatter, noen er underdanige og noen er sjefen i gata osv. Dette bør jo så absolutt tas med i betraktningen før man eventuelt reiser fra katten.

Huskatten min,Lucius,er knøttliten og har vært underdanig alle de andre kattene i nabolaget, så hun har fått skikkelig juling et par ganger. En gang fikk hun et bitt i halen, som ville i verste fall ført til amputasjon dersom vi ikke hadde kommet oss til dyrlege med en gang. jeg reiser ikke fra henne for å si det sånn. Hva om noe lignende skulle skje igjen og jeg er bortreist? Når det er sagt går det mye bedre med henne nå etter at vi fikk en diger mons av en Maine Coon, Tim-Tim,i huset, har ikke sett en eneste fremmed katt på plena vår siden han begynte å bevege seg utendørs. Nå vet heldigvis ikke de andre kattene i nabolaget at Tim-Tim er en skikkelig pysekatt.... størrelsen hans er vel nok til at de holder seg unna

Foreldrene mine bor på landet og jeg plasserer kattene mine der dersom jeg skal reise bort, om det så er bare for en natt. Man vet aldri hva som kan skje. Litt ekstremt i noens øyne kansje men det er slik vi har det.


en katt er overhodet ikke bare en katt , det er det verste jeg hører. Våre holdninger til dyr smitter over på barna våre!

vi pleier å la tanta og okelen til faren min og stele katta.mens vi er på ferie. og det funker helt fint.men nå har ho jo et lite telt å gå innd i når det er stygt ver da.så det går jo greit.men vi er jo heler ikke di som reiser så mye på ferier heler da.vi har kun to turer i året den ene er til en fjor som heter byglansfjoren og den liger i setersdalen.og det er bare en times kjøring i fra der jeg bor.og den andre turen er i danmakk så da er katta vor litt overlat til seg selv.men vi vet at ho får i seg både mat og vann.

Jeg må bare si at jeg er vokst opp i nærmest en dyrehage, det var fugler, fisker, mus, katter, kaniner, høner etc i vårt hjem til stadighet. Kan bare si at det huset sto aldri tomt, det var alltid noen hjemme.
For å si det sånn, jeg har vel nesten aldri vært på ferie. Vi dro kanskje på båttur en helg etter mine eldre søsken var blitt så store at de kunne være hjemme å passe hus og dyr.

Det var mange fine dagsturer i båten, men aldri var vi vel borte lenger enn det uten tilsyn til dyra.

Vet det har vært noen ganger naboen var innom og foret, men det var ikke ofte.

Ferie på ordentlig ble det først når alle vi ungene var gamle nok til å være alene, da dro mine foreldre to uker til thailand og jeg bodde i huset imens.

Folk kan si akkurat hva de vil ang katter, men at de skjønner mer enn man tror er sikkert og ja takk til tvangskastrering. Tenk så mange katter som ville hatt et bedre liv da.

Jeg mener det er bedre at katten er i "fengsel" en uke/ måned etc enn at man kommer hjem til et tomt hus. Kanskje er katten påkjørt, eller flyttet, slik aner man jo ikke.
Selv savner jeg katten min fremdeles, det er over to år siden han ble borte. Leitet i grøftekanter og satte opp savnet lapper, men mest sannsynlig ble han tatt av rev.

Kattene hos mine foreldre er lykkelige hver gang jeg er hjemme og kan kose med dem. De velger gjerne å ligge i nærheten mens jeg leser eller noe slikt (helst oppå avisa akkurat der jeg leser)

Hunder er flokkdyr, og er helt avhengig av flokken sin for å trives. Katter er den rake motsetning. De er de mest egenrådige dyrene vi har i hushold. De greier seg helt utmerket i et par uker på egenhånd.

Tull og tøys, katter som har vokst opp med mennesker er sosiale, og liker IKKE å være alene i mange dager eller uker. De kan heller ikke forventes å plutselig skulle skaffe sin egen mat, for å ikke nevne at maten de må fange gjerne er full av orm og det som verre er. Og som allerede nevnt, hvis eieren plutselig forsvinner og det ikke er noe mat å få, da vandrer de gjerne avgårde og blir borte for alltid, de blir gjerne påkjørt eller skadet på andre måter.

Nei, man kan ikke bare overlate katter til seg selv fordi de er gratis, og jo de kan sammenlignes med hunder. Katter er einstøinger fra naturens side, men en katt som holdes som kjæledyr er et sosialt vesen med behov for menneskelig kontakt. Den er et kjæledyr, som er vant til å få maten servert i en skål flere ganger om dagen, ikke et halvvilt dyr som ikke bryr seg om det er folk i nærheten eller ikke.

Vet ikke hvordan du har behandlet dine katter for at de ikke bryr seg om deg, men våre katter hater å bli frareist, selv for noen timer. De hilser på oss ved døra når vi kommer tilbake og følger etter oss rundt i huset og skal alltid oppholde seg i samme rom som oss.

Jeg merker det på mine når jeg har vært borte en uke eller to, da har de enten vært stengt inne i huset med kattepasser som stikker innom hver dag, eller på pensjonat, og likevel har mangelen på skikkelig kos og oppmerksomhet gjort at de nærmest er ville i blikket. De liker ikke at vi reiser fra dem, og det er tydelig.

Dessuten er jeg jo faktisk glad i dem, og hvis man er glad i noen overlater man dem ikke plutselig til seg selv og utsetter dem for faren ved å måtte vandre rundt og fange mat som inneholder alle mulige parasitter, og som ikke på langt nær er nok mat for dem.

Hvis man gjør der mot katten sin bryr man seg jammen ikke mye om den.

å holde katter innestengt med tilsyn daglig ser jeg på som mye verre enn å la dem gå ute. De fleste har da også garasje eller andre steder dyrene kan få mat.

Å nevne det med innvollsorm som et argument blir bare svada, da katter er rovdyr og uansett hvor mye mat de får hjemme, vil drepe og spise både fugler og mus som måtte dukke opp i nærheten. Og det uansett hvor hardt en forer dem.
Selvsagt er det stor forskjell på katter og deres behov, og det må en ta hensyn til.
Min mor har foreksempel ei katte som knapt går ut på vinteren, men stort sett er borte hele sommeren, kommer tilbake på høsten. Hvorfor skal en da bruke en eneste kalori på å tenke på dette dyret når en reiser bort?

Den forrige katten jeg hadde, fikk gå ut og inn som den ville. Fikk mat hver dag og den var en utmerket jeger. Han kom hjem med fugleunger eller mus ofte. Da pleide han å leke med dem til døde, men han spiste de aldri, fordi han fikk nok mat hjemme.

(Prøvde å redde et par av fugleungene, men klarte det dessverre aldri)