Jeg har et spørsmål til som jeg tror går innunder dette med vannverdier. Er ikke så kjente med hvor jeg skal poste innlegg, men er det galt, får jeg heller få videre anvisninger

Discus liker mye o2 i vannet, har jeg skjønt. Jeg har to gode pumper, en innvendig Boyu, som "knuser" oksygenet og sprer det i vannet og en utvendig. I tillegg har jeg en luftpumpe og luftestein.

Jeg har lest at mye lufting driver Co2 ut av vannet. Co2 er jo med på å senke pH (ikke sant?). Hvordan er sammenhengen da? Kan man få høyere pH ved "å lufte for mye"? Boblene som kommer ut av luftesteinen fører vel til sirkulasjon i vannet og på overflaten slik at oksygen lettere tas opp i vannet?

Håper en eller annen kan forbarme seg over meg og svare på dette

Hvis du har god bevegelse i vannflata skal det normalt ikke være nødvendig med luftpumpe i tilleg. Det man gjør er å sette utblås så høyt oppe at man er sikker på at det er god nok bevegelse. Deretter senker man utblås slik at det blir mindre bevegelse. Så sjekker man at fisken ikke begynner å oppholde seg i overflaten. Gjør de ikke det er det nok O2.

Discus er rimelig store fisk så her er det om å gjøre å ta det hele forsiktig slik at man ikke reduserer for mye. Når man benytter luftpumpe så er det mere det at luftbobblene skaper bevegelse i vannflate som sørger for mere O2 enn det at man pumper inn luft i vannet.

Med mye bevegelse i vannflate øker man utvekslingen av gasser mellom luft og vann. Med på lasset følger CO2 og derfor er det viktig at man ikke overdriver bevegelsen i vannflata. Det er om å gjøre at plantene får så mye CO2 som mulig.

Vanlig atmosfærisk luft består av dette:
Nitrogen N2 78.084 %
Oksygen O2 20.9476 %
Argon Ar 0.934 %
Karbondioksid CO2 0.0314 %
Neon Ne 0.001818 %
Metan CH4 0.0002 %
Helium He 0.000524 %
Krypton Kr 0.000114 %
Hydrogen H2 0.00005 %
Xenon Xe 0.0000087 %

Sammensetningen av gasser i vann gjenspeiler stort sett gass samensetningen til atmosfæren over vannoverflaten. Konsentrasjonen av en gitt gass i vann bestemmes av løseligheten (H) og partialtrykket (p) etter Henrys lov:
C = H ? p

Løseligheten til en gass bestemmes av temperatur og mengden andre stoffer løst i vannet som eksempelvis salter. En tommelfingerregel for endring i løseligheten (H) til en gass i vann (Tvenning, 1990):
• 2,5% reduksjon for hver °C vannet varmes opp
• 0,7% reduksjon for hver promille saltinnhold

Løst oksygen O2
Oksygen tilføres vann gjennom fotosyntesen og diffusjon fra atmosfæren, men kan også tilføres gjennom ulike tekniske løsninger. Behov for tilgang på oksygen i et forsøk er avhengig av fiskens metabolisme som eks.: livs-stadie og svømmeaktivitet, hvilket ofte gjenspeiles i fiskens naturlige levevis. I tillegg vil nedbrytning av organisk avfall og mikroorganismer i vannet forbruke oksygen, og i varme perioder kan dette oksygenforbruket redusere tilgjengelig oksygen for fisken betraktelig.

Nivået av løst oksygen må holdes over visse minimumskrav for å dekke fiskens metabolske behov, og maksimal løselighet av oksygen i vann er en funksjon av flere variabler som atmosfærisk trykk, temperatur og salinitet for å nevne de mest sentrale.

Fiskens oksygenbehov varierer og må tilpasses livs-stadie, årstid, døgnet og aktivitet. Er tettheten i akvariet høyt, kan økt metabolisme i forbindelse med kraftig stress eller fôring gi perioder med lite løst oksygen tilgjengelig for fisken og fremkalle f eks stressreaksjoner.

Blir tilgangen på løst oksygen lav kan det resultere i en redusert helsestatus, respirasjons forstyrrelse, nedsatt bevissthet og økt dødelighet. Tilgang på oksygen kunne motstå effekten av temperatursvingninger, økt svømmeaktivitet, overfôring og CO2-økning.

Nedre grense for løst oksygen bør nok ligge tett under totalmetning, altså ca rundt 7 mg/l ved 28 -30 grader for discus, men ved høye temperaturer kan det bli et problem å holde mengden oksygen på et slikt nivå.

Til tross for at enkelte arter kan tolerere vannkvaliteter med relativt lav konsentrasjon av løst oksygen, betyr ikke det at disse foretrekker et oksygenfattig miljø. Pustefrekvensen styres i stor grad av tilgangen på oksygen, og lite løst oksygen i vannet vil føre til en høy ventilasjons rate.

Karbondioksid
Nivået av karbondioksid spiller normalt ingen betydelig rolle ved god sirkulasjon i akvariet. Innholdet av CO2 kan imidlertid være noe høyere i grunnvann og behadlet vann i forhold til i overflatevann, spesielt i kalkrike områder eller der vannverket tilsetter dette.

Fisken er selv den største bidragsyteren til CO2 i vannet og fisk produserer ca 1,4 mg CO2 pr mg O2 konsumert, og total CO2-produksjon kan bli relativt høy ved normal aktivitet i et system med høy tetthet. Høye konsentrasjoner av CO2 kan forårsake dannelsen av kalkavleiringer i nyrene. Akutt dødelighet som følge av CO2 kan oppstå ved 20-100 mg CO2/l.

I vann vil det meste av CO2 løse seg opp til bikarbonat og karbonat, avhengig av pH.

Det skal vises stor forsiktighet i plutselige forandringer i mengden løst CO2, da dette har stor effekt på pH i blodet til fisken. Blodet til fisk vil innstille seg i likevekt med partialtrykket av CO2 i vannet, og økt CO2 i vann vil følgelig passere fiskens gjeller og øke CO2 i blodet.

En slik økning av CO2 vil redusere pH i blodet og Bohreffekten vil redusere hemoglobinets kapasitet til å frakte oksygen. Høye CO2 nivå kan stresse fiske og resultere i dødelighet. Toksisiteten til CO2 avtar med økt innhold av løst oksygen og økt temperatur.
Høyt innhold av CO2 i vann fjernes lett ved lufting.

Gassovermetning
Løseligheten av gasser i vann reduseres med økende konsentrasjon av løste stoffer (eks. salter), økt temperatur og redusert trykk. Endres de fysiske parametrene til vannet slik at mengden gass som kan holdes i løsning reduseres og samtidig forhindres fra å frigi denne overskuddgassen til atmosfæren, blir vannet gassovermettet.

Temperaturendringer, luftlekkasje på sugeside av sentrifugalpumpe, blanding av vann med forskjellig temperatur og salinitet. I tillegg kan bobling med atmosfærisk luft ved dybder over 1,5 m eller bruk av diffusor på pumper overmette vannet slik at dette skaper problem for fisken. Gassovermetning på 102-103% kan skape problemer for fisk .

Så kan sikkert Geir skrive litt om hvorfor man skal bruke CO2 i planteakvariet.

Det er to forhold som spiller inn når man tilsetter CO2 i et planteakvarie. Plantene kan tilegne seg uorganisk kullstoff, enten ved direkte å ta i bruk karbondioksid(CO2) eller ved å løse opp bikarbonat(HCO3-). De fleste plantene foretrekker CO2 da dette kan tas direkte i bruk uten forbruk av energi. Man kan generelt si at planter med tynne blad opptar næring og CO2 i hovedsak ved hjelp av osmose gjennom bladene. Tykke blader tilsier at plantene benytter røttene til næringsopptak.

CO2 er også med på å drive pH-verdien under 7 og det er kun da man har større mengder med fri CO2 i vannet. Ved pH-verdier over 7 har man gjerne kH-verdier over tre og dermed er CO2'en bundet opp som bikarbonat.

Det er derfor viktig at man ikke overdriver bevegelsen i vannflaten. De som gjør dette vil neppe ha mer enn ca 2 mg/liter med CO2 i vannet. Skal man ha et plantekar bør man nok ligge mellom 20-25 mg liter.

Fins det en enkel måte å måle co2 og oksygen verdier i vannet på?

Eller er det bare å prøve til det ser ut til at det går greit?

Jeg startet opp et akvarium nettopp, og fikk med en vinkel på pumpa, så jeg satte den først ikke på, så tenkte jeg at det er sikkert bra at den presser vannet opp, slik at vannoverflaten beveger seg litt, og at oksygen kan komme seg ned i vannet, men har lagt merke til at plantene mine ble litt mer fargeløse helt nederst i akvariet, men tenkte ikke mer på det da, til flere av plantene begynte å henge med hodet...

Så jeg vridde vinkelen til å presse vannet rett frem og istedenfor idag, så kanskje det blir litt mer Co2 i vannet... skal også kjøpe litt flere fisker på lørdag, har bare en foreløbig... da blir det iallefall litt mere Co2... Hvis det er det plantene vil ha da!

Her er en tråd om O2 målinger. Det er enda vanskeligere å måle CO2. Det er enklere å beregne ut fra feks denne tabellen.

Hvis du leser det som står over her så finnes det ikke noen enkle svar på det du spør om. Her er det snakk om den totale biologiske belastning, nedbrytning av organisk matriale, avfallstoffer osv osv osv.

Når det gjelder planter CO2, og lys kan du jo lese litt her.

Som du nå sikker begynner å forstå henger disse tingen tett sammen. Det er ikke en tilfelldighet at de fleste planteakvarier er med noen få fisker...

Har lest litt nå, og det viser seg at p.g.a at jeg har virvlet inn O2 i vannet, måtte Co2 ha blitt byttet ut og dermed før til:

Skjeggalger

Fester seg som forgrenede, grønnsvarte til gråe tråder i hele akvariet og spesielt på plantenes blader oftest nærmest lyskilden. Årsaken ligger trolig i et høyt innhold av fosfat pga. mye avfallsstoffer i vannet som fører til overgjødsling. Kan og dukke opp pga. CO2-mangel. Skjær bort angrepne blader, oftere delvannsbytte i perioden, sett inn flere hurtigvoksende planter. Algeetende fisk som Crossocheilus siamensis skal være effektive på denne algetypen hvis de ikke får for mye vanlig fôr.

Men skal kjøpe noen SAE, luke litt og har stilt vinkelen på pumpa lenger ned i akvariet!

Et lite spørsmål ang denne tabellen.
Har sport han derre Google uten å finne noe konkret svar så regner med det ikke er så enkelt, men vil gjerne skjønne denne vannkjemien litt bedre.
Har begynt å tilsette flere planter og dermed tilføre litt co2 da jeg prøver å gradvis omstille til ECO.

Er det mulig at co2 nivåene kan overstige 25ppm uten at er utenfor grenseverdier på KH og PH verdier iflg tabell?

Er det flere variabler som kan gi utfall for co2 nivå eller er det ved gitte verdier slik at co2 nivå er ca ihht tabell? 

Om ja så vil det vel i praksis si at om verdiene av pH og kh tilsier at co2 nivå er rundt 20ppm så er det helt bortkastet å tilsette co2 for plantenes skyld?