Her har jeg tenkt til å skrive om store og små prosjekter i min akvarieverden. Jeg kommer til å fokusere mye på et sunt og trivelig akvariemiljø, sånn som rett biotop, god sammensetning av arter og sunt fór & vannverdier. Fiskene fortjener å ha et godt liv, selv om de er små og umælende vesener - og mennesker (vi) rår over deres verden.

Igår kveld stoppet jeg selv mitt eget "klekke-apisto-egg-alene-prosjekt". Hardt og brutalt med kokende vann. Foreldrefiskene var omplasserte, og jeg fikk initielt en skikkelig god ide da jeg så de forlatte eggene. NOT.
Disse foreldrefiskene har vist så god yngelpleie-adferd at det hadde vært etisk feil av meg å få opp et kull med yngel som ikke viste noe om å være god "foreldre-fisk". Jeg har allerede noen yngel etter dette paret, og DE vil føre gode gener og bra arv videre. Som akvarist og fiske-eier trenger man jo ikke nødvendigvis sage over greina man sitter på og bevisst produsere fiskeforeldre med amputerte omsorgsevner. Men, dette er min personlige oppfatning og mine valg

Så er selvsagt spørsmålet om fiskene lærer denne atferden i det hele tatt, eller om det kun er snakk om instinkt. Men ja, det skal nok godt gjøres å pleie like godt for egg/yngel som foreldrene.

Jeg liker ideen din, Catfisk. For vi må kunne ta opp forskjellige faglige og etiske spørsmål utten å knytte det til en konkret sak. Da kan vi debatere fritt.

Du skrev: "Jeg kommer til å fokusere mye på et sunt og trivelig akvariemiljø, sånn som rett biotop, god sammensetning av arter og sunt fór & vannverdier"

Hva bør vi legge i : "sunt og trivelig akvariemiljø". Hvis det er VF fisker så kan vi fine stoff om stedet de kommer fra. Problem er opprett fisk som vi ikke vet hvordan de hadde det før de havner i akvariet vårt.

Vi kan tenke oss følgende problemstillinger:
* Hvor mange grader skal vannet til gullfisk være?
* Skal akvarievannet alltid være krystalklart som vi ønsker det?

Hilsen

Humre, fine svar. Jeg er hobbydykker, og har sett ganske mange mudrete og tilsynelatende kjipe saltvannsbiotoper med de vakreste fiskestimer + yngel. Selvfølgelig, enkelte flekker har vanvittig vakkert (og ryddig) fargespill av anemoneskog, korallformasjoner og fiske-fargespill... Men, mye mudder, ja!
Kjenner en "kompis" via akvariehobbyen og nettfora som har mange flotte akvarier som er skikkelig villniss. Men fiskene stortrives jo! De gjemmer seg, finner en make, leker, formerer seg - og åtselseterne rydder opp når andre går dukken. I DISSE karene er det balanse og fred. Og ungfisk plukkes opp og selges når de er store nok. Luking og slamsuging er sjelden happening...
I mine kar ofte mye orden, innblanding og styr, litt malawi-salter her og eikebarkekstrakter der - og huff, nå må jeg visst skrape alger av glasset igjen... Eller? Nyter nå synet av en leksgruppe Corydoras pygmaeus som raser rundt i et nyoppsatt akvarium med masse javamose (på steiner, kokosnøtter og huler, ja overalt). Dette er et herlig sted å være fisk, tror jeg(?) - men mange never med eikeløv i tillegg tilfredstiller ikke helt min kikkertrang & nysgjerrighet som eier og akvarist. Kanskje innblandings-trangen (min) er overutviklet, flir!? Nei, disse luringene skal få gå helt i fred - og være gruppe

Morsom overskrift!=D Trudde du mente at en catfish laget tikkelyder... Haha, lissom tikk takk, etikk takk.;p

Har byttet om på endel kar og utvidet antallet endel, på få år, og lærte fort et kjekt triks: Ta vann og grus, gjerne skittent filtermedium også - fra et kar som allerede har surret og gått i mange år - og start et nytt. Dette er bare en helt genial måte å kick-starte og holde igang små akvarier på. Ja, jeg bruker disse til yngel og ungfisk, så de trenger myke overganger til nye omgivelser.
Balanse - i økologien. Mange har skrevet mye om nitrat-syklus, nedbrytning av organisk materiale her inne osv. osv. Flott at vi har et søkbart forum og mange kunnskapsrike akvarister. Det som er så vanvittig spennende, er at inni filtermediet og nedi sanden er det et mylder av liv, av bakterier og encellede/flercellede knøttsmå dyr. Hvis man tilsetter en spiseskje sandsnegler i tillegg, blir det skikkelig action, i et slikt kar.
Og dette er lenge før vi introduserer planter og fisk, og alt for mye fiske-mat. For de fleste av oss overfórer vel, ehem.
Av og til har jeg brukt hygienekar, for å berge knøttsmå yngel jeg knapt nok kan se (glødebåndstetra og dvergciklide-wigglers, f.eks.), men det fantastiske er at noen få sandsnegler virkelig er et helt vaktmesterkompani i seg selv - og en gjeng reker er med på å sørge for forbruk og bevegelse i karet. Har faktisk fått dilla på disse små biotopene med "litt dyr" og mye bra økologi, som for eksempel et fint rekekar med masse javamose. Tror faktisk jeg aldri mer skal ha bare glasskar, men alltid ha en strømpepølse med sand oppi, for å la mikromiljøet leve sitt eget liv og bidra til et sunnere og mer stabilt miljø. Humre, instinkter ja - klart fiskene våre har dét - selv i kar. Men, å lære av andre, eldre og mer erfarne artsfrender er et bra triks - og da tenker jeg på primitiv læring. Herming er vel en greie her, tror jeg, og resulterer den adferden i mett mage og mindre jag og stress, ja - da blir vel immunforsvaret til denne lille fisken enda mer pro overlevelse... Og livssyklusen kan gå sin gang

Neida, jeg er ikke så bløt på pæra at jeg tror eller mener noe/noen i akvariet mitt lager tikkelyder. Eller vent nå litt - lyder er det jo hele tiden - som da malawi-hannen min kastet stein veggimellom i sted for å imponere damene idag Og han greide det, han, å få oppmerksomhet, mener jeg.
Men ETIKK er jeg opptatt av, jatakk - mer av dét

I ett av de sør-amerikanske karene mine har sverdplantene (to typer) tatt helt av - her går det utløpere i alle retninger, og det blir små avleggere overalt. Veldig gøy. Det blir jo litt tett beplantning, men det liker nok fiskene. MEN, er det sunt for moderplanten å bruke all energi på utløpere? Den ser jo litt stusselig og sliten ut. Tror jeg må klippe vekk noen av dem, og flytte litt rundt på noen avleggere slik at de får bedre vekstvilkår. Akkurat nå ser det ut som om flere utløpere helst vil sette røtter oppå hverandre. Tror jeg må dra dem litt i forskjellig retning, slik at hver nye plante kan sette røtter der det er plass. Hm, tror ikke kompisen min med det fantastisk grønne karet, alle flyteplantene og et mylder av yngel (maller, levedefødere, snegler etc) og vakker voksen fisk driver akvascaping, og jeg liker jo karet hans suupergodt. Kanskje jeg skal vente noen måneder til, før jeg begynner å klå & klippe? Jepp. Planter trenger også ro for å slå rot, vokse og trives. Tar noen runder med vannskifte, filterskylling og gjødsel, primært jeg. Best for alle skapningene i karet, trur eg...

Aasgaard skrev noe interessant tidlig i tråden min:
"Er yngelpleie instinkt eller tillært adferd?"... Hva er instinkt? Fra mitt ståsted er instinkter noe dyr (både fisker og pattedyr) gjør nesten på refleks, og som minner mye om den adferden man ser hos ville representanter for arten.

La oss si - beskytte avkommet sitt. Dette er instinkt, men det finnes begrensninger: Om avkommet er sykt, eller de rett og slett er for få - kan fiskeforeldrene finne på å forlate avkommet/spise dem opp. Hvorfor?
Hehe, hvis man har lest Darwins bøker, så skal dette handle om artens sannsynlighet for overlevelse - at dyr IKKE vil slite seg selv ut (dø) for å få ett avkom til å overleve, men heller satse på bedre suksess med neste kull.

Nei, fisker kan ikke sannsynlighetsregning, men adferdsforskning som er blitt gjort (sannsynligvis på pattedyr og fugl, kjenner ikke til konkret fiske- adferdsforskning )) viser at dyr har økt tendens til å forlate få/svake avkom. Fra viltstudier vet man at løvemor "aksepterer" at en hannløve dreper ungene hennes, for å få henne raskt klar til et nytt kull.
Aksepterer er sikkert feil ord å bruke når hun er fysisk underlegen og kanskje ikke har noe valg, men poenget er: for artens overlevelse fungerer det sånn.

Fiske- og dyreforeldre generelt kan også bli så stresset at de ikke får brukt de normale adferdsmønstrene sine. Det kan være så dårlig vannkvalitet at de er svekket fra før av, trangt i karet (mange andre fisker), feil type kar- kamerater, få skjulesteder, lite riktig mat, mye uro utenfor karet osv. Dette tror jeg kan stimulere fiskene til feil adferd visavis sin yngel.
Men, var ikke instinkt en type refleks da?
Nope - refleks er en fysisk reaksjon på fysisk eller nervøs stimuli. Instinkt er en spesiell type adferdsmønster som vanligvis skjer i spesielle situasjoner (mammadyret slikker sin nyfødte unge, etc etc.)

Jeg vet fra ridehobbyen min at instinkter kan avlæres. En hest er normalt et flokk- og byttedyr, så dersom én hest i en gruppe løper avgårde i full gallopp, så vil alle løpe. Dette får de ikke lov til, av sikkerhetsmessige grunner (trafikk etc.) De blir avkrevd en annen adferd En hest som spiser, liker sjelden å bli forstyrret. Den er redd for å miste maten sin! I staller flest regnes det for unoter om hesten truer eieren eller hestepasseren sin. Hesten får kjeft om den glefser. En ku vil normalt slikke avkommet sitt, men i normal husdyrproduksjon får hun ikke anledning til dette. En drektig grisepurke vil i naturen søke ro alene, grave en grop, samle kvister og løv og bygge et rede til seg og ungene, men med betonggulv og i et moderne grisehus er dette så godt som umulig.

Lista over hvordan dyrs normale adferd (og dermed instinkter?) endres i fangeskap er ganske lang. Heldigvis jobber bøndene for å gi dyra tilbake noe av det naturlige: rikelig med halmstrø til en purke som skal grise, isolatboks for kua og minst 2-3 dager sammen med kalven, løsdrift generelt - er gode eksempler. Hvorfor? Fordi man ser stressbetingede sykdommer, mistrivsel...

Personlig tror jeg at gode mors- og foreldreegenskaper kan avlæres. Både hos dyr og mennesker. Derfor er det mitt ansvar (føler jeg), som dyreeier, å legge forholdene til rette slik at fiskens naturlige adferd/instinkt kan få komme fram. Hvis jeg slurver, tror jeg at fiskene mine gjør det de kan for å berge seg selv i et dårlig tilpasset miljø - og at de dermed blir stresset og dårlige foreldre.

I høst kjøpte jeg inn en stor og flott L144-hunn, fordi jeg var rimelig sikker på at det var to unghanner jeg hadde. En av mine "tasser" hadde begynt å få barter, nr. to viste tegn til mustasje. Jaja. De fikk tilbud om en 60L, to kokosnøtthuler og en skiferhule. Jeg luket ut den lille "hannen", og lot paret være i fred. To uker gikk, en måned, to måneder og tre måneder gikk. Nix nada. Ikke engang et lite finne-vift. Flyttet paret til en 128L med enda flere skifterhuler, men ingenting. Kontaktet til slutt en kjøper som ville ha den kjønnsmodne hunnen, som var feit, fin og smekkfull av rogn.
Jada. Salg og levering, for hannen var jo for liten/ung... Akkja.
MEN hvor var L-144-hannen min? Vekk! Lette rundt i hele 128L. Hmmmm. Den lille stakaren lå fortvilet og viftet egg, han, og FOR en eggklase! Dama var reist (til ny mann), og han var i praksis aleneforsørger mot 6 L134 som var dobbelt så store (og med klar eiendomsrett til skifterhulene) og noen surrete men evig sultne kurvciklider i slyngelalderen.
OJ! Etter litt diskusjon og gode råd på AF bestemte jeg meg for å flytte skiferhulen m/egg + hannfisk til en 25L m/innkjørt filter og sand + vann fra 128L der eggene var lagt. Jeg satte opp yngelkaret og flyttet hulen m/far & unger via en 1,5L isboks. Hula var aldri over vann og pappa L-144 var helt i ro (men sikkert litt stressa?). Så lot jeg yngelkaret være helt i fred, med unntak av partielle vannskifter etter at jeg hadde tatt store vannskifter i 128L (brukte vann herfra). Og så slapp far yngel - etter normal "huletid". 10 kom ut, 20 - kanskje til og med 30! Jippi! Han ruslet sammen med dem et par uker, og så fikk han komme tilbake til 60L der "kompisen" viste seg å være en søt ung hunn, av L-144. Flaks (for ham/meg)!
Omtrent 7 uker etter klekking, idag, tok jeg totalrenovering av yngelkaret og skilte ut i hvert fall 10 som kan vokse opp sammen med noen reker. Da telte jeg skikkelig: +51. Ojoooj! For en alenepappa, og for en hunnfisk (den som reiste). Hun må ha lagt 60-70 egg?! Hører også med til historien at mamma-fisken som flyttet før hun fikk se sine søte små, ble dumpet (i hvert fall initielt) av sin nye L144-mann til fordel for en ordinær ancistrus.
Jaja, that´s life.

Hehehe.. og såå nydelige de var også da. Må ærlig innrømme at L144 er penere ann albino`n med røde øyne.

Hvordan går det med P. Aceiene da frue?? Gleder meg til bilder.

Rekene "svømmer" rundt i karet og koser seg, men hva forer du de med ?? Hadde et lite uhell da jeg skulle ha de over i karet og en forsvant ned i sluket på badet. Da følte jeg meg skikkelig ufin, men jeg var ikke kjapp nok slik at jeg fikk tak i den. De sprette jo som fy. Ellers levde alle de andre så nå er jeg fornøyd.

Mvh Linka

Her er et lite utvalg av yngelen resultatet fra denne historien

Ntååååå, så søte da.
Gleder meg til jeg "Arver" noen.=)
Åssen går det ellers da?

Catfish

MEN, er det sunt for moderplanten å bruke all energi på utløpere?

Planter produserer ikke avleggere (eller vokser) før de har mulighet til det (positiv fotosyntese).

Grrr! Da var det min tur; Hvitprikk i 2 av sør-amerika karene... Heldigvis går yngelen i separate kar, og alle malawiene er 100% friske - men innmari ergelig likevel. Corydoras "venezuela black" og Apistogramma bitaeinata er blant dem jeg ser parasittene på, men L-134 er også i karantene. Yyyyndlingsfiskene. Sukk! Ser at fiskene er stresset, så jeg har først og fremst slamsuget nøye, tatt reale vannbytter og økt temperaturen pent og forsiktig. I tillegg fórer jeg mindre, for å gi litt mindre fysiologisk belastning på fisken og lavest mulig biologisk belastning for filter og kar. Har også skylt filtrene forsiktig. Fra jobben min vet jeg at det har liten effekt å helle preparater oppi "møkk". Litt renhold må til.
Hehe, ingen av karene mine var nedgrodde eller "skitne", men optimalisering av miljø og maksimal filtrering hjelper mye.
Alt utstyr (håver og slanger) må rengjøres og har stått i medisiner 48 timer, og i tillegg blander jeg ikke håver/yngelbokser/slanger mellom karene...
Deretter har jeg kjørt én real kur med eSHa exit, for varmekuren hadde ikke særlig effekt. 4 dager etter siste medisinering tok jeg nytt vannskifte, og ny exit-kur. Nå håper jeg ro, fred og fiskenes eget immunforsvar kan takle resten.
Nå håper jeg Neptun og alle vann-nymfer står fiskene mine og meg bi!

Catfish

Fra jobben min vet jeg at det har liten effekt å helle preparater oppi "møkk". Litt renhold må til.

Takk, det var nyttig å lese - dette skal jeg huske Jeg vet at du vet hva du snakker om her, siden du er veterinær og har jobbet med vann og vannverdier

Kesol

[QUOTE=Catfish]MEN, er det sunt for moderplanten å bruke all energi på utløpere?

Planter produserer ikke avleggere (eller vokser) før de har mulighet til det (positiv fotosyntese).

Det var litt ufullstendig av meg. Planter har det også for seg at de skal formere seg når de har det kjipt. Og da hjelper det i grunn ikke å klippe vekk potensielle avleggere, da planten sannsynligvis har en egen plan med handlingene dens.

Kesol

Det var litt ufullstendig av meg. Planter har det også for seg at de skal formere seg når de har det kjipt. Og da hjelper det i grunn ikke å klippe vekk potensielle avleggere, da planten sannsynligvis har en egen plan med handlingene dens.

Det der er feil, Kesol. Det gjelder kanskje en art eller to, men det gjelder da ikke for alle undervannsplanter, helt kategorisk! Det går et rykte (merk at ingen vet det sikkert) om at det skal gjelde javabregner, men det gjelder IKKE alle andre planter av den grunn.

er det (etisk) riktig å ta en kraftig diskusjon om plantevekst og formering i denne tråden? Sikkert supernyttig for mange å ta disse funderingene på "stor-forumet". Da blir sikkert mange plante-entusiaster glade, for da finner de info på rett sted. Jeg har mye av min plantelærdom fra generasjoner av bønder i familien, men er IKKE botaniker selv. Kanskje en fagperson blander seg i temaet - moro!