Jeg har tidligere spurt "hva er det med maller". Nå går jeg over til mine kjære coryer: hva er det med corydoras-fisker som er så sjarmerende? Jeg har liksom så fryktelig forskjellig forhold til de elskede fiskene mine: L-maller elsker jeg og synes de er fantastisk majestetiske, morsomme og utrolig vakre. Det er en dyp kjærlighet. Når det gjelder kulefisker, har de ikke så mye å rutte med direkte på utseende (ihvertfall ikke hos meg), men de har så fantastisk mye personlighet. Mye mer enn noen annen fisketype jeg noensinne har møtt. Det er sånn at jeg må minne meg selv på at dette faktisk bare er en fisk.
Og så er det coryene, da. De finner jeg bare så utrolig sjarmerende. Det er umulig å ikke la seg sjarmere av disse nydelige fiskene. Tenke seg til at jeg, første gang jeg så coryer, synes de var utrolig kjedelige!

Så hva er det som er så utrolig sjarmerende med disse fiskene? Hvorfor elsker vi dem?

Jeg vet ihvertfall delvis hva som sjarmerer meg, og det er mange ting:
*Som ækt trønder må jeg jo bare elske fisk med barter (merkelig nok er jeg ikke så glad i barter på mennesker), og coryenes barter er jo bare herlige! Og når de suser opp og ned langs akvarieglasset, se på bartene da! De er bare så utrolig søte.
*Måten de beveger seg på. Jeg vet ikke hva det er med måten de beveger seg på, bare at de beveger seg på en utrolig sjarmerende måte. Man kan ane det på dette bildet:
*At de dytter snyteskaftet ned i sanda, eller gjerne halve hodet om det passer seg sånn.
*Første gang jeg så det komme røde mygglarver ut av gjellene, trodde jeg det var coryen som hadde satt den i halsen. Etter noen beroligende ord fra Mona, fant jeg trekket riktig så sjarmerende. Saken er altså den at det gjerne tyter en rød mygglarve ut av gjellene når de spiser, og at de så forsøker å trekke den inn igjen. Det er som å se en unge forsøke å trekke inn snørra
*Blunker til meg. Både coryer og brochiser (som for meg er coryer) blunker Og da er de bare fryktelig søte!
*At det bare er utrolig søte. Disse litt runde, men likevel strømlinjeformede kroppene. Og disse nydelige fargetegningene. Bartene og hele greia. De er bare fryktelig søte! (hvor mange ganger har jeg egentlig sagt at de er søte nå?)

Hva er det som sjarmerer deg med coryer? La meg få høre!

Dyrehagen

Hva er det som sjarmerer deg med coryer? La meg få høre!

ALT! ;D

Liker spesielt det der når de blunker

Også når de ligger å suger på en tabelett, det er så søtt å se på!

Elsker Corydoras
Spesielt Corydoras sterbai, og Corydoras anenus ;D

Glemte bilde :P

Min søte Corydoras sterbai

Hvis man sitter og betrakter akvariet fra 2-3 meters hold ser coryene ut som bittesmå hvaler der de leker i strømmen fra pumpa. Like bra som god TV-underholdning.

OMalley: kjempebra sammenligning med hvaler! Hehe Synes mine dvergpansermaller ligner på en stim niser/delfiner når de sveiper fra én ende av akvariet til den andre Er imponert over at du blir sittende på 2-3 meters hold. Jeg havner selv på 20-30 cm avstand fra showet!
- Og så synes jeg de minner meg hysterisk om fordums disco-kvelder, når en hunnfisk strener avgårde med to "karer" på slep, flir!
- De har rett og slett en litt tiltalende småschizofren måte å oppføre seg normalt på: ligge rolig på bunnen med bartene hevet, råsvømme til overflaten for å trekke været/slippe en fjert og så vimse tilsynelatende svimete og planløst rundt på jakt etter mat eller eggleggingsplass/make.

Har desverre sofaen plassert litt unna, men sacco-sekken tår rett foran akvariet, sånn nesten i veien for trappa, men sånn må det bli når man har coryer i karet.

Det er også morsomt å se hvordan de svømmer opp mot strømmen, for så å slippe seg tilbake og havne i en bunt i hjørnet. Da har de gjerne dratt med seg et par ottoer og tetraer på veien i tillegg...