Tydeligvis så er det det. Her skal dere få høre historien om min aller største akvarie-opplevelse som jeg hadde igår. Historien er som følger:
For et drøyt halvår siden så kjøpte jeg med to honninggurami i en akvariebutikk. Det er svært vanskelig å skille hannen fra hunnen men både jeg og butikkmannen var rimelig sikre på at det var en han og en hun. Og det var egentlig meget viktig for meg fordi jeg hadde svært lyst til å prøve meg på litt gurami-oppdrett som jeg aldri før hadde prøvd.
Jeg har egentlig to 64 liters akvarier men det er bare det ene som jeg har fisk i. I selskapsakvariet mitt har jeg mye forskjellig fisk; neontetra, kileflekkrasbora, svart neon, pansermaller, ei antennemalle, tre siamesiske flying fox(som begynner å vokse seg for store for akvariet....) og altså dette paret med honninggurami.
Det 64-liters akvariet som ikke var i bruk var tiltenkt oppgaven som et eget oppdrettsakvariet for nevnte guramipar. Etter mye innhenting av informasjon både i bøker og på nett fant jeg oppskriften for best mulig resultat av oppdrett for denne typen fisk.
Jeg fylte akvariet med ca. 1/3 vann. Jeg sørget for å ha helt like vannverdier som i selskapsakvariet. Jeg skrudde opp varmen opp til nærmere 30 grader. Jeg ordnet med litt planter, røtter og steiner for best mulig gjemmesteder for den stakkars hunnen. Men ingen akvariebutikker hadde flyteplanter... Men jeg fikk tips her på forumet av en fyr om at det gikk ann å bruke en bit fra en svart søppelsekk å feste den til overfalten av vannet. Guramifisker liker visstnok å lage skumredet sitt på en mørk plass. Jeg har heller ikke pumpe som står på. Det skal ikke være strøm i vannet da det kan ødelegge skumrede.
Så etter at alt av forhåndsregler var tatt så putter jeg fiskene i dette akvariet jeg hadde stelt i stand. Jeg puttet først hannen oppi mens jeg hadde hunnen i et eget eget gjennomsiktig oppdrettsbur den første dagen. Så dagen etter slipper jeg hun sammen men hannen så de kan begynne paringen. Alt ser normalt ut. De føler på hverandre med følehorna(?). Hannen begynner å lage et sumrede under plastbiten og alt ser normalt ut. Men så skjer det ingen ting videre.... Skumredet går bare i oppløsning. Han lager nye bobler men det er tydligvis skjørt. De sprekker og han må stadig reparere skumredet sitt. Innimellom så jager han hunnen rundt om i hele akvariet sånn at jeg bgynner å bli bekymret for helsa til den stakkars gurami-hunnen.
Dagene går og jeg blir frustret. Alt er som før. Jeg ser ikke noe til noen egg fra hun. Hun blir bare hensynsløst jagd rundt av den meget aggresive hannen. Skumrede er iferd med å gå fullstendig i oppløsning. Etter en ukes tid gir jeg opp. Det blir ikke noe oppdrett denne gangen. Kanskje jeg har fått to av samme kjønn? Kanskje de ikke var modne for oppdrett? Kanskje jeg har gjort noen feil? Mange spørsmål, men jeg finner ingen svar. Jeg kaster fiskene opp i det andre selskapsakvariet.
Så går det et par måneder før jeg gjentar nøyaktig samme prosessen. Kanskje de nå er klar for å lage små, søte gurami-barn? Jeg prøver å fore dem opp med hensiktsmessig føde før prosessen starter opp igjen. Så skjer nøyaktig det samme som skjedde første gangen. Jeg begynner å tvile på både fiskenes muligheter for oppdrett og på meg selv som akvarist. Skitt au, det er nå fine fisker allefall tenker jeg før jeg kaster dem tilbake til selskapsakvariet igjen.
Så, for en måneds tid siden så prøver jeg igjen. Dette er siste gang jeg prøver tenker jeg. Går det ikke nå så går det aldri. Det er bare dyrepalgeri å utsette dem for denne prosessen igjen så dette er sist gang. Jeg var svært pessimistisk når jeg gjentok samme prosessen for tredje gang. Dette går ikke. Så skjer nøyaktig det samme som de to foregående ganger. Han bygger et skumrede under plastbiten. Han begynner å leke og "omfavne" hunnen. Jeg er så pessimistisk denne gangen at jeg bare har et halv øye til akvariet. Det er bare "same old story" igjen.
Etterhver jager han henne rundt som besatt. Skumredet ser igjen svakt ut. Han må stadig reparere. De er plassert i hver sin ende av akvariet. Jeg skuer ingen egg med mitt halve øye. Men jeg legger merke til at hannen har fått en meget sterk og fin rødfarge. Jeg får nesten medlidenhet for han. Han har jo ei "kone" som ikke er interessert i han... Jeg blir egentlig ikke skuffa denne gangen. Det er jo ikke meningen at de skal lage barn sammen. De passer tydeligvis ikke sammen. Tanken om at jeg har fått to forskjellige gurami-arter slår meg... Men ikke vet jeg. Jeg har egentlig ikke så vanvittig peiling på akvaristikk. Men jeg syns det er gøy.
Men så gir jeg opp igjen. De har sikkert vært sammen i nærmere 2 uker å uten resultat. Så jeg fanger dem opp med håven for tredje gang. De er meget enkle å fange. Så kaster jeg dem oppi sammen med kameratene i det andre akvariet.
Så står det andre akvariet tomt. Hel tomt. Jeg legger ikke merke til at det står der engang, det er glemt. Varmekolben er koblet fra og pumpa er naturligvis ikke tilkoblet. Bare lyset som er tilkoblet en timer-funksjon er tilkoblet.
Så glemmer jeg ut hele akvariet. Det går en uke. Det går to uker. Så, igår hadde jeg ingenting å gjør på. Jeg sitter i sofaen å kikker rundt. Så legger jeg merke til det tomme akvariet mitt med litt sølevann i. Jeg får litt dårlig samvittighet at det bare står der. Algene begynner dog å trives bra der. Jeg legger merke til at lyset står på. I disse dager med global oppvarming så ser jeg mitt ansvar bevisst. Jeg må få dratt ut kontakten til akvariet. Ikke vits å fyre for kråka eller gi lys til algene tenker jeg. Jeg går bort til akvariet. Vurderer å tømme ut vannet og reingjøre akvariet. Men jeg gidder ikke, det er tross alt sjærtorsdag. Men kontakten til lyset kan jeg iallefall dra ut. Så drar jeg ut kontakten. Så reiser jeg meg opp. Jeg kaster et aller siste blikk på akavariet og er iferd med å snu meg bort. Så skjer det. Først så lurer jeg på om jeg hallusinerer. Er jeg blitt syk? Nei, jeg er sikkert ikke normal men gal er jeg ikke. Er dette en drøm? jeg klyper meg i armen å registerer smerte og avkrefter den tesen. Så ser jeg igjen. Jeg ser en fisk. JEG SER EN FISK!!!! EN FISK!!!! Det svømmer en liten fisk inne i nitritt-suppa mi!!! Jeg ser videre..... jeg ser faktisk 3 fisk i akavriet mitt!!! Jeg snur meg rundt og jubler høyt og lenge. Jeg blir fylt av en glede som bare et RBK eller Liverpool-nedrykk kunne gitt meg(beklager viss jeg tråkka noen på tærne nå....) Jeg har fått fisk!! Jeg er blitt far til 3 gurami-barn!! Mitt guramipar har gjort jobben sin. Det har tydeligvis ikke jeg. Men nå har jeg iallefall lært. Ta ingenting for gitt. Jeg er såå glad
Det jeg lurer på er, hvordan er det fysisk mulig for disse 3 små gurami-yngel å overleve først (sannsynligvis) en ukes tid meg glupske og sultne foreldre rundt se, for deretter å klare seg i ca. 2 uker uten noen som helst oppfølging?? Jeg sjekka vannverdiene, de var egentlig relativt greie men de har jo ikke fått noe som helst av mat. Er det fysisk mulig?? Den ene av de 3 er sikkert nærmere 3 ganger så stor som de to andre. Jeg tviler vel egentlig på at de to minste vil overleve men jeg har troa på den største. Nå klarer jeg nesten ikke å vente til butikkene åpner igjen på lørdag. Jeg trenger nemlig babyfor!! Jeg forsøker å gi litt knust flakfor men det blir sikkert for stort for dem....
Uansett så fikk jeg meg en opplevelse for livet igår. Nå er jeg skikkelig gira på først å gi yngelen best mulig livsbetingelser. Deretter vil jeg igjen forsøke med oppdrett med gurami-paret igjen. Denne gang med mange erfaringer som jeg drar med meg fra forrige gang. Jeg lærer av mine feil. Heldigvis. Nå skal jeg ikke skrive mer. Innelgget ble ca. 5 ganger så langt som utgangspunktet. Men jeg hadde bare så mye på hjertet
