Meg og min samboer har nok noe impulsivt tatt til oss en ny katt som trengte omplassering. Den nye katten er en sterilisert 4 år gammel ocicat. Vi har fra før en 13 måndeder gammel Devon Rex.

Vi regnet ikke med at disse skulle være perlevenner fra starten, men etter de 2 første døgnene nå så ser ikke dette lovende ut.

Den nyeste katten er den som er mest dominant og freser og murrer og klorer mot den katten vi hadde fra før. Denne igjen er nysgjerrig og "prater" og mjauer og vil veldig gjerne gå fram til Ocikatten uten at dette fungerer.

Til tider blir den nye katten så sint og muligens stresset at den begynner å hoste og harke innimellom all fresingen.

De sitter nå i hver sin enda av stua og skuler på hverandre, og jeg er redd jeg har tatt ett alt for impulsivt valg ved å introdusere ny katt.

(når den nye katten er for seg selv med oss er den superkjælete og leken )

Vet at dette kan ta tid, men det ser bare veldig mørkt ut akkurat nå.

Noen tips fra kattekjennere tas i mot med stor takk

Har du to av alt? altså, tisseplass, spiseplass, soveplass? katter har en tendens til å bli territorielle over sånne ting. kunne kanskje hjulpet på "spenningen" om du hadde introdusert et eget "sett" til den nye katten... gjerne i motsatt side av rommet :P

Noe tips kansje?

Er det to hunnkatter du har? Ikke så lett med to vokse katter av samme kjønn, og ocicater er jo kjent for å være dominante mot andre katter.

Lykke til!

Først og fremst så bør dere være tålmodige og vente. Det kan gå opp til tre-fire uker før kattene har funnet ut av hverandre og hvordan de skal forholde seg. Om de ikke er blitt perlevenner innen den tid så vil de antagelig aldri bli det, men de kan jo fungere greit i samme hushold for det.

Det kan være fristende å blande seg inn i samværet mellom pusene, men så sant de ikke er i full slåsskamp så la de være i fred mest mulig. Fresing, knurring og litt kloring er normalt og ikke farlig. Menneskelig innblandning er sjelden positivt når de prøver å finne ut av hverandre. La de begge være i samme område av huset, mens sørg for at de har nok plass til å trekke seg unna når de vil. Det er altså ikke fornuftig å tvinge de til å være helt nær hverandre, men heller ikke å skille de over lengre tid.

Det kan også være greit å vite at klapping kan føre til adrenalin-rush hos katter når de er stresset på noe vis. Klapp derfor ikke katten om den freser og knurrer. Det vil bare hisse den mer opp.

Kos med kattene hver for seg, for eksempel når den ene sover så kan den andre koses med. Spesielt viktig å ikke overse den som var der først, selv om det ikke høres ut som om deres førstekatt er spesielt sjalu av natur.

Separate matfat og tissekasser kan være nødvendig i en overgangsfase. Jeg synes også at katter, spesielt innekatter, har godt av å ha selskap av sin egen art, selv om de bare kommer til det stadiet hvor de tolererer hverandre uten a bli bestevenner.

Lykke til med den nye pusen, som oftest så ordner det seg om man er tålmodig og lar ting gå av seg selv

Edit: Hosting og harking under stress kan være tegn på mark og/eller hjerteproblem. Som oftest er det derimot ingenting galt, men det kan være greit å få den sjekket ut hos veterinær for sikkerhets skyld.

Takk for alle gode tips pusene har to av alt bortsett fra toalett - som vi skal gå til innkjøp av i dag.
Skal også til legesjekk med den nye katten bare for å sjekke henne ut sånn for sikkerhetsskyld.

Har nå vært ute å handlet Feliway - katteferomoner som man plugger i veggen. Håper dette også kan hjelpe på å berolige kattene

Det virker som om det er opp til vår førstekatt ( 13 måneder gamle devon rex ) å finne ut av at han ikke bare kan springe bort til Ocicaten. Nå er det ikke slåssing bare stillingskrig.. ocicaten ligger å sover på stativet sitt og freser bare når den slitsomme lille krabaten nærmer seg - og da rygger han vekk igjen.

men ser ut som det mer blir en tålmodighetsprøve for oss tobente å ha ganske mye mjauing i nærmeste framtid, men det skal nok gå bra

Kjempefin liten katt du har
Ordner seg sikkert med tid og stunder.

Ville bare fortelle at det gikk helt strålende til slutt med mine 2 katter. Men det tok lang tid. Det var noen søvnløse netter til og fra i 3-4 uker. Var på nippet til å gi opp men så gikk det gradvis bedre og bedre.

Nå er de perlevenner og ligger på dagen å sover sammen, vasker hverandre og er bare kjempeskjønne.

lagt ved bilde av dem når de tar middagshvilen.

Åh, så søte da

Sjønne puser.. godt å høre at det gikk bra til slutt da

Så bra!

Veldig mange som gir opp når det ikke ordner seg innen noen dager, men som som du nå selv har erfart så kan ting snu seg fort når man bare tar tiden til hjelp.

Veldig søte der de ligger og koser seg sammen

luckystrike

lagt ved bilde av dem når de tar middagshvilen.

Åååå... de var jo bare supersøte da, der de lå tett sammen! Veldig flott å høre at de ble venner til slutt, det må være en lettelse for deg. De innså nok hvor behagelig det er å ha en pelskledd sovepute som selskap!

Jeg hadde en blandingskatt, langhåret og farge skilpadde-og-hvit (hunn), for en del år siden (nitti-tallet). Så gikk jeg hen og kjøpte meg en langhåret rasekattunge.... tabbe! Det gikk ikke bra. Den vesle tassen fikk kilevinker og ørefiker, fres og juling, dag ut og dag inn. Stakkars liten. Ikke noe "kjære mor" fra "den gamle røya" selv om det bare var en liten kattunge, hun var rasende over inntrengeren i huset. Etter noen uker orket jeg ikke se på det mer, syns så utrolig synd på den lille. Og jeg våget jo knapt å forlate huset og la dem være uten oppsyn sånn som de holdt på. Så til slutt kastet jeg inn håndkleet og solgte den videre, den lille.
Da kjøperne kom for å hente den, var det såvidt jeg ikke begynte å le. Ikke meningen altså, og ikke for å være slem men jeg glemmer dem aldri:
Der var det mor, rødt hår, far rødt hår, og en-to-tre unger, alle tre med like brannrødt hår og fregner som sine foreldre. Det var et pussig syn med fem knallrøde hoder Ikke vanskelig å se slektskapet der nei
Men de virket kjempesnille og ungene virket veldig flinke med katten, forsiktige og alt.

Jeg forsøkte aldri å introdusere noen ny katt i huset med min gamle grinebiter :p

Så bra at dere klarte å være tålmodig, det lønnet seg jo så absolutt til slutt. Nydelig bilde av de to

Men jeg ble litt nyskjerrig på disse rasene, kan du legge ut flere bilder som viser dem litt bedre?

Fine katter

Lisbeth

Så bra at dere klarte å være tålmodig, det lønnet seg jo så absolutt til slutt. Nydelig bilde av de to :) Men jeg ble litt nyskjerrig på disse rasene, kan du legge ut flere bilder som viser dem litt bedre?

Er så sjelden her inne for tiden, men skal legge ut nye bilder nå Lisbeht.

Historien fortsetter dessuten hehe... Vår såkalte steriliserte Ocikatt er nå gravid. venter små kattepuser om en til to uker, så dette var absolutt ikke ventet. men nå har vi vent oss til tanken å gleder oss til å få små kattepoter luskende rundt for en stund. Har allerede flere på liste som er interresert i denne spesielle mixen heldigvis

2 øverste er Devon Rex hannkatt, nederste er Ocikatt.

Kjempefine katter! Denne miksen blir sikkert kul

Veldig pene katter, og bra de kommer overens, men de burde absolutt kastreres begge to, hannen umiddelbart slik at han ikke parrer seg med moren igjen noen dager etter fødselen, og hunnen når ungene er 12 uker gamle. Hun kan ikke slippes ut mens hun ammer (vet ikke om de er innekatter eller ikke) siden hun kan få løpetid igjen noen dager etter fødselen. Hvis hun ikke er spesielt langt på vei kan hun kastreres nå, og abortere fostrene.

Det fødes tusenvis av kattunger hvert år som blir dumpet eller avlivet pga det ikke finnes noe hjem til dem, og det er ikke ansvarlig å la katter formere seg. Hun burde blitt kastrert så snart hun fikk løpetid, og burde vært adskilt fra hannen da dere merket at hun hadde løpetid. Og det er umulig å ikke merke at en katt har løpetid dersom de er innekatter. Hvis de ikke er innekatter er det ingen garanti for at det er hannen deres som er faren.

Og hvis han skulle være faren, så er de forskjellige raser, og dermed er ungene for huskatter å regne. Alle katter uten stamtavle er huskatter, uansett om de skulle være renrasede.

Og er dette hunnens første kull? Hun er litt for gammel for sitt første kull, så jeg håper dere har kontakt med en dyrlege gjennom hele prosessen og har nummeret tilgjengelig dersom det skulle oppstå komplikasjoner.

Men siden hun ikke er kastrert er det nok sannsynlig at hun har hatt unger før...

er litt seint ute nå, men planten nepeta cataria fungerer veldig bra om man skal introdusere katter. bare brekk av en stilk og smør den på de tingene katter pleier å omgås, så blir de plutselig veldig kjærlige og glade

Mvjnz

Veldig pene katter, og bra de kommer overens, men de burde absolutt kastreres begge to, hannen umiddelbart slik at han ikke parrer seg med moren igjen noen dager etter fødselen, og hunnen når ungene er 12 uker gamle. Hun kan ikke slippes ut mens hun ammer (vet ikke om de er innekatter eller ikke) siden hun kan få løpetid igjen noen dager etter fødselen. Hvis hun ikke er spesielt langt på vei kan hun kastreres nå, og abortere fostrene. Det fødes tusenvis av kattunger hvert år som blir dumpet eller avlivet pga det ikke finnes noe hjem til dem, og det er ikke ansvarlig å la katter formere seg. Hun burde blitt kastrert så snart hun fikk løpetid, og burde vært adskilt fra hannen da dere merket at hun hadde løpetid. Og det er umulig å ikke merke at en katt har løpetid dersom de er innekatter. Hvis de ikke er innekatter er det ingen garanti for at det er hannen deres som er faren. Og hvis han skulle være faren, så er de forskjellige raser, og dermed er ungene for huskatter å regne. Alle katter uten stamtavle er huskatter, uansett om de skulle være renrasede. Og er dette hunnens første kull? Hun er litt for gammel for sitt første kull, så jeg håper dere har kontakt med en dyrlege gjennom hele prosessen og har nummeret tilgjengelig dersom det skulle oppstå komplikasjoner. Men siden hun ikke er kastrert er det nok sannsynlig at hun har hatt unger før...

Er helt enig med deg i alt du sier om for mange katter som fødes, men dette var absolutt ikke planlagt og begge kastreres, mor når hun er klar for det. Når det først har skjedd så tar vi selvfølgelig ansvar for de små. Vi vaksinerer alle og selger de for vaksinasjonsprisen for å luke ut de useriøse henvendelsene. De som overtar de må også garantere å sterilisere de når de er gamle nok for det ( er flest venner og bekjente så det skal være lett å få til)

Vi har vært i kontakt med dyrlege hele tida, også når hun var i løpetid. Fikk da beskjed fra dyrlege at steriliserte hunnkatter fremdeles kan ha løpetid-nykker. At lysten kunne være der selv om hun var steril.

Dette er innekatter så det er han som er faren. og av de 5 kattungene det ble har vi nå ca.10 på liste som ønsker seg en av disse så de blir verken dumpet eller avlivet.

Vi var dessverre godtroende nok til å tro på tidligere eier at hun var sterilisert. Når vi var innom dyrlegen og hun allerede var blitt gravid måtte han barbere henne for å sjekke om hun faktisk var det, så det var ikke enkelt å se heller.

synes det var litt krast å si at vi ikke var ansvarlige da vi i god tro tok til oss en "sterilisert" katt.

Smeeeeeeeelt :'o Så søte