Den 11. mai i år ankom en helt spesiell pakke til Tromsø. Det var min søster som bor i Østfold som hadde vært en tur hos Dahls Dyrerike og handlet noe spennende til meg

Pakken inneholdt fire stk Macrobrachium sp. "Borneo Red Claw" og fire stk Neocaridina propinqua "Sumatra sunkist". Det er førstnevnte denne tråden skal handle om, men før jeg kommer så langt så vil jeg nevne at sistnevnte er en dvergreke på størrelse med, og lik, kirsebærreken.

Disse åtte rekene fikk etterhvert en fast boplass i en 28 liter jeg hadde ledig. De fant seg fort til rette i sitt nye hjem, og levde tilsynelatende fredelig sammen.

Før jeg går videre kan jeg opplyse om den lille infoen jeg fikk vite i forbindelse med kjøpet av kloreka. Fanget i Borneo, åtseletende og harmløs. Holdes i akvarium fra 25 liter og opp.

Jeg hadde fått to av hvert kjønn, hvor den ene hunnen gikk med egg ved ankomst. Jeg har vann med PH på litt under 7, Gh og Kh på 1 i mine akvarier, inkludert dette.

I begynnelsen av juli oppdaget jeg plutselig små rekeyngel i karet dems. Gleden var stor, eggene som hunnen hadde ved ankomst hadde blitt noe av! Få dager etter hadde denne hunnen nye egg, og jeg hadde da egg på begge hunnene.

I løpet av juli hadde stimen min med pygmecorydoras som gikk i et annet kar blitt redusert til bare to stykker. For å få disse ut av 100 literen hvor jeg ikke hadde oversikt over dem, flyttet jeg dem over til rekekaret. På dette tidspunktet hadde jeg da to arter dvergreker og to stk pygmecory sammen med klorekene. Dvergrekene besto i tre stk Neocaridina propinqua "Sumatra sunkist"(den fjerde hadde hoppet ut av karet og tørket inn) samt et lite antall krystallreker som jeg ikke hadde fått tak i da disse ble flyttet fra dette karet for å gjøre plass til de nye artene. Det såg ut som denne sammensetningen fungerte bra, ingen frafall eller skader.

At det gikk så bra med klorekene, både med formering og det at de gikk greit sammen med andre arter gjorde meg ikke akkurat mindre rekefrelst I slutten av august bestemte jeg meg for å kjøpe blåe tigerreker før det var for seint før vinteren. Planen min var da som følger:

- Sette de nye tigerrekene i 28 literen når de ankom.
- Flytte klorekene til et større kar som sto til innkjøring og hadde to uker igjen av innkjøringa.

Grunnen til at jeg ville flytte klorekene og ikke ha tigerrekene i det større karet var at jeg den siste tiden hadde observert litt knuffing mellom de to klorekehannene og tenkte at de ville ha godt av litt større plass pga dette. Det som så skjedde var at jeg dagen før tigerrekenes ankomst fant den ene hannen død. Den ene kloa var revet av kroppen, og jeg dro konklusjonen om at de to hannene hadde sloss. Ingenting annet var galt i karet så jeg tenkte at de kanskje bare var dominante og trengte mere plass så ville det gå bra. Det første kullet med kloreker var da ca 2-3 cm lange, litt mindre enn en voksen dvergreke.

Tigerrekene ankom den 1. september og jeg var kjempefornøyd og følte jeg hadde tatt enda et skritt i rekehobbyen. Morgenen den 7. september kikket jeg som vanlig inn til rekene før jeg gikk på jobb. Så ingen tigerreker og syntes det var merkelig. Da jeg kom hjem fra jobb hadde jeg hatt en ekkel følelse hele dagen på at jeg ikke hadde sett tigerrekene på morgenen. satte meg ned foran karet og fikk bekreftet at marerittet var et faktum. Absolutt alle tigerrekene var borte! Jeg viste nok straks hvem som var synderen, men jeg kunne likevel ikke tro det.

Fra denne dagen skjedde ting fort i rekekaret. Den ene orange dvergreken hadde plutselig en dag en skade på ryggen. Et par dager etter jeg oppdaget det var samtlige dvergreker borte. Samtidig var en av de to pygmecoryene borte. Den andre fant jeg svømmende høyt i vannet med avklipt hale. Jeg reddet den ut med det samme. Så var det bare klorekene igjen i karet.

Det tok ei stund før jeg fikk kommet over sjokket over tapet av tigerrekene, og jeg tenkte mye på hendelsesforløpet. Konklusjonen min ble etterhvert rimelig sikker: Det var de unge klorekene som etterhvert som de vokste hadde begynt å ta for seg av de andre artene i karet. Uheldigvis skjedde dette akkurat på det tidspunktet jeg fikk tigerrekene. Jeg gjorde en viktig, men dyr erfaring.

Nå har jeg klorekene for seg selv, og de formerer seg bra. To hunner og en hann går helt fint i 28 liter, men for en mer naturlig adferd og enda bedre trivsel hadde jeg helst skulle hatt dem i et kar fra 40 liter eller mer. Det er et mål for fremtida. Legger ved noen bilder av mine.













Her er en fin side med info jeg fikk god nytte av!

Hva jeg vil med denne tråden?
For det første ble jeg satt på tanken om å lage denne tråden da jeg fulgte med i tråden som gikk heftig for seg for noen dager siden som handlet om de personlige egotrådene.Så tenkte jeg at det kanskje er noen som ikke leser i de personlige trådene men som leser her som kunne hatt nytte av å utveksle erfaringer om langarmsreker generelt. Jeg har altså skrevet en del om disse i min personlige tråd.

Jeg vil med denne tråden åpne for utveksling av erfaringer vi som har langarmsreker har gjort oss! Så kjør på!

Macrobrachium pilimanus - Borneo red claw shrimp, har jeg hatt noen år nå. Hadde en 250 liter som jeg holdt disse. Jeg drettet de i stor stil, og det er gøy. Jeg har hatt mine med utallige aorskjellige arter, og den eneste oppfatningen jeg har av de, er at de er mer fredelige enn den vanlige klorreken.

Da jeg skaffet meg nicaraguaciklider og blå acara, ble mange spist, og jeg trodde ikke jeg hadde flere igjen, helt til den dagen jeg solgte 250 literen og oppdaget en hel haug bak den innvendige bakgrunnen i dette karet.

Jeg fanget de fort opp og flyttet de over i et annet kar, noe som kanskje skjedde litt for brått, så ikke alle klarte seg kan man si. Nå har jeg 3 stk, og i går oppdaget jeg egg igjen, så nå er det bare å håpe på flere igjen. Det er ihvertfall 2 1/2 år siden sist jeg drettet på de.

En nydelig reke, som jeg synes er ganske fredelig. Nå bor mine reker sammen med Hara jerdoni, guppy, platy og kobbertetra i tillegg til noen amanoreker.

Glder meg å se den kjempestore fine hannen som er skikkelig kraftig og rød/brun. Tror den er ca 6-7 cm.

Her er mine, kjøpt som Macrobrachium pilimanus hos Dahls

Sånn så de ut nyinnkjøpt, hann forrest

<embed src="http://www.youtube.com/v/INRRobOFhnE?fs=1&;hl=nb_NO" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="500" height="385"></embed>

Ble rognfull hunn veldig raskt etter at de ble kjøpt

<embed src="http://www.youtube.com/v/ioF5uTYUYF0?fs=1&;hl=nb_NO" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="500" height="385"></embed>

Her er de et par mnd etter (nå) hunn i bambushula, hann ute og finner mat

<embed src="http://www.youtube.com/v/VdeGaAcaaDs?fs=1&;hl=nb_NO" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="500" height="385"></embed>

Hann og rognstinn hunn. Han deler gjerne hule med damene, men når det er mat på gang er han litt nazi

<embed src="http://www.youtube.com/v/hPXs-C3wP-Y?fs=1&;hl=nb_NO" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="500" height="385"></embed>

Når man kan få tak i reker som dette gjør det ingen ting at det ikke er lov å ha kreps! Disse rekene er jo som små hummere, rett og slett grusomt fine og underholdende
Jeg syns mine ikke ser helt ut som dine Bettina, selv om det er samme art? Nå er nok mine ganske unge ennå, så jeg får se hvordan de blir seende ut framover. Det er vel fort gjort å blande sammen de forskjellige siden de er ganske like. Håper mine beholder de røde klørne

Kjempeartig med respons på tråden, og få se bilder av andre reker og arter.

Bettina: Har du bilde av dine som unge? Hvordan ser fargen dems ut etterhvert som de vokser til? Blir kroppen mørkere jo eldre de blir, i voksen alder også?

Synes heller ikke Lisbeth sine ligner på dine, derfor jeg spør om fargen.

Mine har røde klør som unge og disse ser ut til å gulne når de blir voksne så det går kanskje motsatt vei med dem.

Har lyst å prøve meg litt frem når det gjelder å ha dem sammen med annet. Men så lenge de bare har 28 liter så begrenser det seg hva jeg kan prøve å ha dem sammen med.

Hei!

Fine kloreker. Har lyst å få tak i andre sorter med kloreker nå etter denne tråden Det finnes mangen kule kloreke sorter ser det ut som så ikkje bare den vanlige borneo kloreken.


Bettina.. Kor kjøpte du disse kule hyttehulene dine? De var stilige. Må ha..

Tommy Tran

Hei! Bettina.. Kor kjøpte du disse kule hyttehulene dine? De var stilige. Må ha..

Mener du de hvite hulene med hull på toppen? De er mine. De tegnet jeg og fikk en keramiker til å lage til meg, så ikke mulig å få tak i
Jeg er veldig fornøyd med dem, det er rekene og kuhliiene mine også

Oki.. Henvendte til feil person også. Lisbeth var det du het. :p

De var kule og du må jo masseprodusere disse og selge her på Af.

Hulene gjorde inntrykk at du var i Afrika eller utennomjordisk plass. Haha. Bra huler og kloreker. Og video såklart.

Tommy Tran

De var kule og du må jo masseprodusere disse og selge her på Af.

Hehe, jo var inne på tanken når jeg viste dem fram første gang. Fikk veldig mange gode responser på dem. Men de var meget dyr å lage så skulle jeg tjent noe på dem hadde det blitt for dyrt i ut-pris. Også er det jo litt kult å ha noe som ingen andre har

Tommy Tran

Hei! Fine kloreker. Har lyst å få tak i andre sorter med kloreker nå etter denne tråden :) Det finnes mangen kule kloreke sorter ser det ut som så ikkje bare den vanlige borneo kloreken.

Ja klorekene gjør ikke rekeinteressen noe mindre Hvilken art er det du mener når du sier den vanlige borneo kloreken?

Ser min og M.pilimanus kalles for det samme "Borneo Red Claw", men de er definitivt ikke samme art.

Hei Anna.
Supert med egen tråd til disse flotte rekene.
Denne tråden må jeg bare abonnere på!
Det går fortsatt bare bra med rekene jeg kjøpte hos deg forresten.

Eg mente den indiske kloreken... Den er også kul da. Vokser kloreker sent eller raskt?

Aha, daså Ja for det er kanskje bare den indiske som kan kalles for vanlig innenfor macrobrachium-artene?

Lisa sine er vel ca 3 cm nå. De er kommet til i begynnelsen av juli. Vil si de vokser ganske seint, hvertfall seinere enn dvergreker.

Måtte tenke litt på dette med størrelsen. Foret dem og holdt målbåndet klart nå. Hannen er ganske nøyaktig 5 cm lang. Hunnene 1 cm mindre. Så har bomma litt på størrelse ser jeg. Har opplyst flere steder om at de blir 8-10 cm.. Det var å ta litt hardt i ser jeg. Øyemålet mitt er ikke helt på topp!

Hvor store er deres Lisbeth og Bettina?

Knipset et par bilder i farta også. Sjekk fargeforskjellen på de to hunnene! De har ikke vært så ulik i fargen tidligere.

Og her vises størrelsesforskjellen på hunn og hann.

Her er den mørke hunnen med stripe over hele kroppen.

Så fint at du har startet egen tråd om dette, Anna U, for dette var interessant

Nå fikk jeg også lyst på kloreker. Jeg har en venn som har Macrobrachium assamensis, så kanskje jeg skal tigge noen av han :p

Anna U.

Hannen er ganske nøyaktig 5 cm lang. Hunnene 1 cm mindre. Hvor store er deres Lisbeth og Bettina?

Mine er sånn ca akkurat på størelse med dine

Anna U.

Knipset et par bilder i farta også. Sjekk fargeforskjellen på de to hunnene! De har ikke vært så ulik i fargen tidligere.

Jøss, kan det være rang? Den brune så jo ut som en viftereke med den stripa over ryggen.

Ja, disse rekene er meget interessante! Det du sier om rang Lisbeth har jeg ikke tenkt på før, men jeg tror det kan ligge noe i det! Det er helt klart en form for rangstige blant mine. Har ikke sett så mye på det blant de to hunnene, men når hannen kommer løpende for å få tak i mat, ja da spretter alle sammen veggimellom. Når hannen sitter å forsyner seg i matfatet kan man se hunnene luske rundt og vente på tur. Det kan se ut som at de vurderer nøye om de tør nærme seg han. Det bildet jeg fikk av hann og hunn sammen var bare flaks, for det var den eneste gangen de var så nær hverandre da jeg fora dem i går. Nesten så jeg vil sammenligne dem med en hesteflokk, der det ofte er en sjef som dirigerer hvem som kan spise når. Snur sjefen seg og ser stygt på en underordnet, vikker denne unna. Rekehunnene rygger straks de ser den minste truende beveglse fra han i matfatet.

Du får vente til våren Janne, så er det sikkert en eller annen som har en mer uvanlig kloreke å avse til deg

Anna U.

men når hannen kommer løpende for å få tak i mat, ja da spretter alle sammen veggimellom. Når hannen sitter å forsyner seg i matfatet kan man se hunnene luske rundt og vente på tur.

Hehe, ja sånn er det med mine også. Han deler gjerne hule med damene, men nåde den som rører maten hans! Og nå som klørne hans har blitt ganske store løper han jo borti alt mulig før han kommer fram til maten. Det er rett og slett hyperkomisk å se på han :p

Ja det er til tider veldig artig å se på dette løpet frem til maten. Jeg har rett og slett fjernet litt planter for å gi han en lettere vei på sanden siden han plagdes sånn med at klørne kilte seg fast mellom planteblader. Veldig artig å se hvordan det foregår at dem får ferten av mat. Her også er hannen i en klasse for seg. Fra jeg har sluppet maten nedi karet tar det 3-5 sekunder til han kjenner lukta. I det han kjenner lukta, eksploderer han i ei voldsom fart mot målet. Som når startskuddet går i sprint på ski Det er jo ikke alltid han vet hvor målet hans er og den desperate leitinga er også et syn. Han går bokstavelig talt over stokk og stein, men av og til støter han på hindringer i sin vei, og da er han snar å rygge seg ut av floken.

Nei, jeg hadde blitt veldig trist hvis disse hadde blitt borte for meg!

Jeg har en annen Macrobrachium art, disse er blå/røde i fargen og noen av hannene får helt blå fangarmer når de er helt utvokst. Han jeg kjøpte dem av i Tyskland kaller dem "Blue Mexico shrimp"…

Har hatt mine i snart et halvt år nå og fått opp en hel del yngel på dem, men disse blir lett fôr for de voksne om de ikke får nok mat kontinuterlig. Hos disse er det ingen rangstige mht matfatet, første mann som får tak i biten/bitene og kommer seg unna får spise - uansett størrelse. Derfor blir det ofte litt overforing i dette karet for å unngå for mange "krigsskader" under foring.

I matveien så foretrekker disse kjøttbasert fôr, malletabletter eller oksehjerte går ned på høykant. Discusbits er også en vinner samt levende artemia, først med nyklekket artemia begynte det å bli høy overlevelsesrate på yngeloppveksten. Løvetann pellets som de andre rekene mine sloss om lar disse ligge og råtne.

De eneste fiskene jeg har kunne ha disse med er Ottoer, alt annet har de prøvd seg på - enten drept dem eller bare gjort jobben halvveis.

Nå er det bare å vente på våren igjen slik at alt yngelet kan ligges ut for salg, begynner å bli trangt i 54 literen de går i nå…

Bilde #1: fullvoksen hann fra oppdretteren
Bilde #2: voksen hunn
Bilde #3: ungreker på ca 2cm