I dag har Bart Simpson vært så ivrig i skiferhula si, at jeg til slutt måtte fram med lommelykta for å sjekke om det var noe der. Det var det ikke, men jeg begynner å tro at det kan bli noe ganske snart. Han har aldri før vist en sånn interesse for noe som ligner en hule.

Nå er endelig de nye sussebassene sluppet ut i sitt nye hjem. De er så søte så! Her er de første bildene av dem. Kvaliteten er ikke den beste, da jeg måtte lynfotografere før de stupte i skjul (her daler man ikke i skjul, nei). Etter fotoseansen fikk de det vanlige velkomstmåltidet coryer får her i huset: myggiser.







Det slår meg plutselig at de ligner på triller, hvis man ser bort fra de orange finnene. De har det samme hjernemønsteret på hodet.

Etter å ha ligget i skjul halve dagen, har nå to av haraldschultziene kommet fram og begynt å vrimle opp og ned langs glasset. En stund var de så utrolig aktive at jeg begynte å lure på om det var reell lek som pågikk. Men ingen av fiskene er lubne nok til å skvise ut egg. Jeg vet ennå ikke kjønnsfordelingen hos fiskene. Det får jeg titte på når jeg får fetet dem opp, og de blir litt mer husvante.

Jeg har nettopp vært vitne til en morsom seanse, da en ryggsovende ancistrus våknet, strakk på seg, og sugde seg fast på rota igjen - før den sovnet på nytt og mistet taket.

Siden jeg sliter sånn med krefter for tiden, har jeg bestemt meg for at yngelene som går i plasttankene skal slippes ut i ordentlige kar. Blandingen av triller, duplicareuser og sterbaier har fått flytte inn i oppvekstkaret. Det begynner faktisk å bli litt fullt der. Schultzeibarna skal få flytte inn i en 30-liter, sånn rent midlertidig.

Kampfisken min, Kong Sverre, har blitt litt vel bortskjemt, har jeg funnet ut. Jeg har to typer bettafôr til han: kuler og flakfôr. Han har nå blitt så glad i kulene at han rett og slett nekter å røre flakfôret. Bortskjemt unge, altså! Jeg elsker forresten å se han spise kuler. Han suger dem nesten inn. Han har mye personlighet, slik kampfisker bruker å ha, og han er tydeligvis ingen pinglekampfisk. Han virker som en skikkelig tøffing, og han er ganske sosial. Han har forsøkt seg på skumrede flere ganger, men han har ikke funnet det rette stedet å legge det, så det går i oppløsning. Han har en halv isoporkopp i karet han kan bruke, men akkurat det stedet er tydeligvis ikke godt nok for han. Vel, han får styre på som han vil. Før eller senere skal han få seg et kvinnfolk, men jeg har ikke funnet noen til han ennå.

Haraldschultziene har vrimlet opp og ned langs akvarieglasset en hel del i dag, og det gleder meg å se. Men det som ikke gledet meg å se, var at en av dem hadde en liten blødning i huden. Med trionalisenes sykdom bak meg, får sånne ting meg til å svette veldig. Jeg skal holde et øye med det. De har tross alt nettopp flyttet, så det kan jo ha oppstått skader under flyttinga. Og det var bare den ene fisken, og en liten rød flekk. De er ganske sky ennå, så de avslutter vrimlinga straks de ser meg, og det tar tid før de kommer fram igjen. Men de har latt meg få komme bort og ta en nærmere titt flere ganger i dag, så jeg tror nok at de blir fort husvarme, disse her.

Ellers så kan jeg fortelle dere som har fulgt med på historien om Annabelle på TPF, at den ser ut til å få en lykkelig slutt. Det ser ut til at de ekle ormene er borte. Jeg er mektig imponert over både eier og fisk, og jeg er meget glad for at en så trasig historie ender godt. Man får et nært forhold til andre menneskers fisker, når man følger med i en slik føljetong. Jeg tror Annabelle nå må være den fisken som har verdens mest kjente analåpning. ;-D

Jeg har fulgt med på Annabelle-tråden. Kjempefint at det gikk bra Igjen ser det ut til at gode gamle Levamisole Hydrochloride gjorde nytten. Tragisk at denne medisinen blir mer og mer vanskelig å få tak i!

Forresten; trådstarter på TPF tar feil i en liten, ubetydelig, ting. Det er ikke Charles Harrison som har forfattet artikkelen på LOL om Levamisole. Det er Shari2 som har skrevet den. Men det er en så ubetydelig detalj, at jeg ikke har nevnt det på forumet

tender

Forresten; trådstarter på TPF tar feil i en liten, ubetydelig, ting. Det er ikke Charles Harrison som har forfattet artikkelen på LOL om Levamisole. Det er Shari2 som har skrevet den. Men det er en så ubetydelig detalj, at jeg ikke har nevnt det på forumet :)

Tja, jeg synes egentlig at man bør kreditere den som krediteres bør Dvs få riktig navn på forfatter. Kan være andre som leter en gang, Googler på forfatternavn eller noe, og blir litt frustrerte over å ikke finne den artikkelen av Charles Harrison? (fordi de har lest en eller annen gang at det var han som skrev den)

Inn i svarte *piip*! Den dyrebutikken som jeg normalt handler i, har tatt inn kunstig fargede coryer. Jeg blånekter å handle i butikker som selger sånt, så nå må jeg rett og slett finne meg en annen dyrebutikk å bruke pengene mine i. Det begynner å bli få butikker igjen som jeg kan bruke. Eieren bare trakk på skuldrene da jeg reagerte på hva jeg så, og reagerte overhodet ikke på at jeg sa at han nå mistet en kunde. Jeg har lagt igjen utrolig mye penger i den butikken, så han mister en inntektskilde. Sorry, jeg er bare så utrolig skuffet. Jeg har handlet i den butikken siden før han overtok for noen år siden. Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være så vanskelig for follk å bry seg om dyrevelferd. Dessverre er dette butikken som jeg overlot schultzeiene mine til, så nå har jeg dårlig samvittighet overfor fiskene "mine".

Kampfisken min, Kong Sverre, er en skikkelig sosial fisk. Eller rettere sagt: han tenker med magen, som kampfisker flest. Hver gang jeg kommer bort til karet hans, kommer han meg i møte. Det er helt tydelig at han håper på mat, så jeg lar meg ikke smigre. Han viser seg skikkelig hver gang - en riktig tøffing. Han brisker seg skikkelig, både titt og ofte. Og han er utrolig vakker!

Det slo meg i går: etter at jeg modifiserte Fluvalene mine (jeg har fortsatt noen igjen, riktignok), har vedlikeholdet på dem gått drastisk ned. Hos trillene mine måtte filteret renses nesten ukentlig på det verste. Nå har jeg faktisk ikke rørt det på denne siden av nyttår! For en utrolig forskjell! Ettersom Fluvalfiltrene mine greide å holde nitrittmengden i vannet under kontroll umodifisert, følte jeg ikke at det var nødvendig å modifisere dem tidligere, men nå er jeg ikke i tvil om at det er et lurt trekk. Jeg vet at behovet for stell kommer til å gå opp til sommeren - varmen i huset sørger for det, men du verden for en forskjell det har gjort til nå! Strømmen i vannen har forøvrig økt betraktelig, noe som har ført til trillenes konstante lek. Men så lenge trillene fortsatt ser fine og runde ut, så lar jeg dem holde på. Det har blitt mange nydelige trillebarn på meg, de gangene jeg har plukket egg og drettet dem ved siden av. Triller har noen av de nydeligste corybarna jeg vet om. Men jeg står fortsatt for det jeg har sagt: i mallekar (både C- og L-maller) bør man ha utvendig filter. Det utgjør en stor forskjell. Det er ingen tvil om at fôret (malletablettene) gjør at filtrene går fryktelig fort tett der det fôres hardt med det. Selv de utvendige filtrene må renses oftere enn i kar der det ikke fôres med malletabletter. Jeg ser det i discuskaret - der har jeg ikke renset filteret på så lenge jeg kan huske - jeg vil tro på over ett år! Det eneste som går tett der, er innsugsrista - men den må til gjengjeld renses ukentlig.

Den ene L-002-en min ser ut til å ha flyttet inn i kokosnøtthula i mallesuppa. Jeg tviler meget, megest sterkt på at den har noe på gang, men det er jo lov å drømme...

Haraldschultziene er håpløst sky. Etter de to første dagenes vrimling, har jeg knapt sett filla av dem. Karet de går i er meget godt beplantet (kanskje det best beplantede jeg har), og det hjelper ikke akkurat på. Jeg liker det ikke, da jeg gjerne skulle hatt bedre mulighet til å overvåke helsa deres. Jeg føler meg alltid utrygg når det kommer nye fisker i hus, så da føler jeg det er ekstra viktig å kunne følge nøye med. Men det er jo helt umulig når fiskene plent nekter å vise seg fram. Og det at de er sky, gjør meg jo enda mer nervøs. Jeg kjenner dem jo ikke så godt ennå, så jeg vet ikke om dette er normal oppførsel for dem. Jeg har forsøkt å lokke dem fram med godis, men det fungerer ikke. Jeg regner med at noe av skyheten kommer av at de kun er 5 stk. Jeg har sett det før at stimfisk blir mer sky når de er for få. Forøvrig er de VF fisker, og de er jo ofte mer sky også. Jeg vil så gjerne se de nye sussebassene mine!

Etter at jeg klagde tidligere i dag (eller i går blir det nå), så fikk jeg sett snurten av i hvert fall én av haraldene mine (haraldschultziene er herved fått navnet harald, hele gjengen). Jeg fikk sett nok av den til at jeg kunne se at den hadde fått en kledelig corymage. En haraldine, altså. Det er deilig å få se det, for da vet jeg at de i hvert fall spiser. Det burde de sannelig gjøre også, siden maten jeg putter oppi forsvinner. Jeg ender alltid opp med å bite negler når jeg får ny fisk i huset, selv om jeg vet hvilke stadier de går igjennom. Men som sagt tidligere, så må man bli kjent med fiskene, før i hvert fall jeg faller til ro, når jeg vet hva som er normal oppførsel for akkurat disse fiskene.

Bart Simpson greier ikke helt å bestemme seg om han vil flytte inn i skiferhula "si" eller ikke. Jeg har tidligere fortalt at han har pusset og styret mye der, men innimellom så stikker han av, og lar den være i fred leeeenge. I kveld ligger han der og vifter igjen. Og jeg har for første gang sett han jage bort en annen ancistrus. Dette er normalt en sky herremann, med et mildt temperament (det er rart å se han sammen med Bartesnoppen. Bartesnoppen er en hissig herremann, og Bart Simpson er ei forsiktig pingle, til tross for at de er like store), så jeg ser på det som en framgang at han brisker seg litt.

I mine tidligere dager, hendte det av og til at jeg glemte å sette i kontakten til filteret etter vannbytter. Med bedre rutiner, har det blitt helt slutt på dette (bank i bordet). Derimot har jeg fått et nytt problem: jeg sliter med å huske å koble til varmekolbene igjen etter vannbytter i enkelte kar. Dette gjelder stort sett to kar der det er utvendige filtre - ellers er det fast rutine å sette i filter og varmekolbe etter vannbyttet, eller det er en Jäger varmekolbe jeg slipper å nappe ut kontakten til. Normalt er det ikke noe problem å glemme varmekolba, da de rammede fiskene stort sett er coryer som ikke krever så høy temperatur (det har faktisk flere ganger ført til lek i stedet). Men nå på vinteren har det vært litt mer kritisk. Rettere sagt: det er kritisk hvis det skjer i akvariet på soverommet. Jeg har sett temperaturen i rommet ned til 12-13 grader om morgenen. Pga. fuktigheten som akvariene avgir (jeg har for øyeblikket 6 kar der, hvorav tre ikke har dekkglass), er jeg nødt til å ha et vindu på gløtt, uansett vær - ellers blir det så mye fuktighet rennende ned fra vinduet, at vinduskarmen rett og slett råtner. Nå har det gått bra i hele vinter, helt til forrige vannbytte på soverommet. Da glemte jeg varmekolba i det ene karet. Og den stod ute i 1 1/2 døgn før jeg oppdaget det. Iiiik! Vannet var iskaldt! Nå er det heldigvis ikke 12-13 grader i rommet hele tiden, men stort sett 16-18 grader. Coryer tåler såpass når man tar et kaldtvannsbytte, men i 1 1/2 døgn er i overkant. Dessuten står dette karet nederst i reolen, så det er en viss sjanse for at det er i den kaldeste delen av rommet. Jeg får trøste meg med at termometeret står nærmere det åpne vinduet enn akvariet (om enn bittelitt høyere), så det kan være at det lyver litt (håper jeg). Men jeg begriper ikke helt hvorfor det skal være så mye vanskeligere å bare huske kun en varmekolbe enn både filter og varmekolbe. Rutinen burde jo være omtrent den samme. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal få hodet mitt til å samarbeide, så jeg er 100 % sikret mot å glemme kolbene. Tips tas imot med takk! Uansett ser det ut til å ha gått bra med fiskene, men det er vanskelig å få 100 % oversikt over alle sammen, da dette karet har en javamoseskog av en annen verden. Denne javamoseskogen er "mor" til det meste annet annet jeg har av mose i huset. Trenger jeg en dott, nasker jeg alltid av den enorme skogen. Jeg blir nødt til å tynne der snart!

I går kveld fikk jeg bevis for at kuldesjokket ikke har gjort den helt store skaden, heldigvis. Da jeg skulle legge meg, slapp jeg oppi litt mat, og la meg klar med lommelykta. Og jammen kom det noen schultzeibarn tuslende, sammen med de andre coryene. Schultzeier tåler jammen mye! Brochisene mine var fullstendig hypre, og vrimlet voldsomt opp og ned langs glasset. At de vrimler, er ikke unormalt, så jeg har ingen illusjoner om opptakt til lek. De vrimler støtt og stadig, og har gjort det siden jeg kjøpte dem for snart 2 år siden. Men de var litt mer opphisset enn vanlig i går kveld. Jeg antar at kuldesjokket har økt vrimleinstinktet noe. Men det er utrolig flott å se på brochiser vrimle i halvmørket. Deres skimrende farge gjør at de nesten lyser. Andre coryer som vrimler ved siden av dem, ser kjedelige ut til sammenligning, siden de ikke reflekterer halvlyset på samme måte. Tenk at jeg tenkte at brochiser var grå og kjedelige første gang jeg så dem. Etter at jeg fikk dem i huset, har jeg vært seriøst forelsket, og har et hemmelig ønske om å holde alle brochisarter (og dermed var ikke ønsket hemmelig lenger). Jeg drømmer også om å få oppdrett på dem. Men disse blånekter å leke når de bor sammen med andre coryer. Og hver gang jeg tenker å lage et lekskar, ender jeg opp med å stappe ny fisk i det i stedet.

En annen art som har vrimleinstinktet i orden, er trillene. Barna har tydeligvis arvet sine foreldres leksinstinkt. Ikke det at de har blitt kjønnsmodne, men de vrimler noe voldsomt opp og ned glasset. Til og med knøttsmå, én cm lange småttiser, er med på dansen. Og det er (såvidt jeg kan se) kun trillebarna i oppvekstkaret som vrimler. De er en smule overaktive, for å være ærlig. Små, nydelige propeller!

Haraldene har faktisk vist rumpa si noen få ganger i går og i dag. Jeg har til og med sett to stykker samtidig! De begynner jo å bli rent klengete...

Kong Sverre simpelthen elsker bettakulene han får servert. Han suger dem inn. Det er skikkelig morsomt å se på. Han er så vakker så!

Ugh! Schultzeiene leker igjen. Jeg så noen egg på akvarieveggen, og håpet kanskje at det var de aktive brochisene som endelig hadde funnet på å skise ut noe. Men da jeg kom med isboksen, så jeg en schultzeidame med egg mellom finnene, så da var det ingen tvil lenger. Og denne gangen skal jeg ikke plukke egg.

Inger Anne

Ugh! Schultzeiene leker igjen. Jeg så noen egg på akvarieveggen, og håpet kanskje at det var de aktive brochisene som endelig hadde funnet på å skise ut noe. Men da jeg kom med isboksen, så jeg en schultzeidame med egg mellom finnene, så da var det ingen tvil lenger. Og denne gangen skal jeg [I]ikke[/I] plukke egg. ;-)

HAHA.
greier du det da inger anne?

Sjokk: jeg fikk nettopp se 4 haralder samtidig! Det varte riktignok bare i et halvt sekund, før de sprutet i alle retninger, og var borte i plantekaoset. Men så deilig å se dem igjen.

Jeg har ikke tittet inn til schultzeiene igjen, etter at jeg oppdaget at de lekte. Jeg har ikke orket å sjekke elendigheten. Å ikke plukke eggene ugjør også sitt problem: dette er hardføre coryer, så overlevelsesprosenten er høy, selv når de vokser opp sammen med foreldrene. Hvis de har lagt samme mengde egg denne gangen... *grøss!* Og, nei, jeg har ikke plukket ut eggene. Jeg orker ikke en ny masseklekking. Det var dessuten et mareritt å bare plukke eggene sist. De fiskene er rett og slett fullstendig gale! Hvis de fortsetter slik, blir jeg bare nødt til å selge dem. Jeg kan ikke ha denne massegytingen hver måned.

Hehe skal ikke være lett nei , både den ene og den andre veien . Går det bra med det store kullet ? Noen bilder hadde vært kjekt vet du

Jeg har endelig mannet meg opp til å se på elendigheten, og det er heldigvis ikke så ille denne gangen. Det er mørkt i akvariet nå, men jeg kunne ikke se mange eggene med lommelykta mi. Det er ikke som sist, der jeg oppdaget blad etter blad med "drueklaser". *Puuuuh!* Jeg antar at det bare var én eller to damer involvert denne gangen. Men jeg vil ikke se det helt sikkert før i morgen, når lyset slås på igjen.

Jeg skjønner at jeg må investere i ei ekstra bra lommelykt når jeg får Corydoras!

Lommelykt er et must når man har maller - kanskje særlig L-maller, men jeg finner det nyttig også til C-mallene, og egentlig mange andre fisker også. Jeg hadde ikke greid meg særlig lenge uten lommelykta mi, nei.

Jeg har hatt en runde med kameraet mitt igjen i kveld, og fikk faktisk tatt noen hyggelige bilder (om enn ikke særlig gode). Den store overraskelsen var at den ene sebraen lot meg fotografere rumpa hans. De stuper vanligvis fullstendig i skjul bare jeg er i nærheten av akvariet deres, og jeg kan kun se snurten av dem (vanligvis halefinnen) fordi jeg vet hvor deres faste gjemmesteder er. I dag, derimot, hadde en av dem plassert seg i inngangen til en av kjeramikkhulene deres, og den lot meg faktisk få komme nær med kameraet også (det er sjelden kost, det!). Han la riktignok hodet inn i hula da jeg forsøkte å fotografere, men jeg fikk i hvert fall festet resten av kroppen på "film". Fiiin fisk! Det gleder meg også å se at ryggfinna er skikkelig blålig, noe som er et tegn på at de trives. Jeg fikk panikk for en halv uke siden, da jeg oppdaget at den ene hadde en sterkt forminsket halefinne. Jeg tok et vannbytte og startet med medinisnering med Esha 2000. Halefinnen er nå på vei til å vokse ut igjen. Jeg tror forresten det er den som lot meg avfotografere den, og da er det ekstra gledelig å se den blå ryggfinna. Den hadde forøvrig fortsatt blåskjæret da jeg oppdaget finneproblemet, så den kan ikke ha følt seg særlig syk.

Her ligger Bart Simpson og vifter, og gudene vet hva han vifter på, for egg eller yngel er det ikke. Det er helt tomt i hula. Likevel ligger han og vifter hver eneste kveld. Jeg tror denne fisken må ha kommet i panikkalderen eller noe sånt. Ikke har han greid å få seg kvinnfolk heller, så det kan jo passe.



Dette er den største coryarten jeg har: en bortskjemt münsterländer, som stortrives i senga til mor. Hun har gjort tapre forsøk på å grave opp all snøen på plena mi, og coryleken hennes er altså ikke over. Finnes det snø, skal hodet være under overflaten. Jeg må bare huske på å ta med kameraet ut i hagen en dag, så dere får se fenomenet. Det har vært litt vanskelig den siste uka, da snøen ikke har vært så lett lenger, og hun har slitt litt med å få dyttet hodet skikkelig nedi. Men det betyr så langt i fra at hun ikke prøver...

Jeg skulle legge ut noen kulebilder også i går, men greide å sovne før jeg kom så langt. Vel, det får bli senere i dag. Akkurat nå bruker jeg mye tid foran Koseklumpen. Han har gravd seg ned i sanda igjen, og jeg bare elsker å se på han når han ligger sånn. Han følger nøye med (jeg ser øynene følge meg), men han rører seg ikke, der han ligger - selv om jeg henter fram kameraet mitt og knipser i vei. Han er tydeligvis en av de få kulene mine som ikke lar seg frustrere over blitsen. Dessverre var det et digert rusk som danset mellom kameraet mitt og han da jeg skulle ta bilde, og det ville bare ikke flytte på seg. Og jeg hadde ikke lyst til å stappe fingrene mine ned i karet, rett foran nesa på en suvattii. De er normalt ikke aggressive mot eierne sine, men man må passe på fingrene, da de kan minne om mat, hvis man vifter med dem foran nesa på dem. Og Koseklumpen er min største kule, så jeg har ikke lyst til å stifte nærmere bekjentskap med tennene hans.

Det gikk plutselig opp for meg at noe ikke var som det skulle i mallesuppa i dag. Og etter litt nærmere etterforskning, oppdaget jeg at filteret var ganske tett. Faktisk går altså Eheimfilteret en del fortere tett enn det begredelige Serafilteret. Men det hjelper jo på at Eheimfilteret er langt lettere å vedlikeholde enn Seraelendigheten. Det er gjort unna på 5-10 minutter å rense det, og med minimalt med banning (om noe i det hele tatt). Jeg aner ikke hvorfor, men filtere går betydelig raskere tett i kar med andemat. Jeg finner ikke helt logikken i det, men jeg har hørt det samme fra andre akvarister. Det er mulig at andematen avgir planterester som trekkes inn i filteret og tetter til, og at det også trekkes inn hele planter som blir dyttet under vann pga. strømmen fra utblåset i pumpa (utblås og inntak står i hver sin ende av karet). Det er den eneste grunnen jeg kan komme på. Dette karet overfôres også temmelig mye, pga. alle L-144-småttisene som bor der, i tillegg til alle de voksne mallene. Jeg har fortsatt 10-12 halvstore som ikke er avhentet av kjøper. Jeg gleder meg til å få dem ut av huset (bortsett fra at det alltid er litt trist å skille seg av med "barna" sine), slik at belastningen i dette karet blir mindre. Jeg merker det på kullet som er hakket mindre enn sine storesøsken. De vokser langt saktere enn søskenene sine.

Haraldene har faktisk vist seg fram flere ganger de siste dagene, selv om de styrter i skjul så snart de ser at noe beveger seg i samme rom som karet deres står. Men det gjør godt å se at de er der.